Nok en oppdatering på slankeprosjektet – akkurat den biten blir jeg nok ikke lei (heldigvis). Selve slankeprosjektet derimot – det begynner faktisk å tære litt på.
Fremdeles har jeg ikke festet tråder, men jeg ble ferdig med en par korte rosa pulsvarmere. Hvorfor de ble så korte? Enkelt – det var ikke mer garn. Siden jeg ble ferdig med dem betyr at jeg strikket opp de siste 16 grammene av det garnet i går. Pulsvarmerne veier 18 gram (jeg hadde startet dagen før).
Lengden ble ikke mer enn 8,5 cm, men noen ganger trenger en bare litt ekstra varme – ikke mye, så jeg tenker det blir sikkert bra. Garnet er Dale Baby Ull som er et 100% merinoull superwash – mykt som…vel, jeg vet ikke hva – et dagsgammelt lam kanskje? Uansett mykt nok til at om jeg hadde hatt en genser eller noe i dette garnet hadde jeg nok ikke gjort noe annet enn å kose meg selv.
At jeg har strikket opp mye av ullgarnet er det ingen tvil om, men jeg har mye igjen – og jeg har mye annet garn, men det får ikke lufte seg enda (men 1. mai med bomullsgarn nærmer seg fort). Så fornøyd jeg er med utviklingen med at det blir mindre tilfeldig garn igjen, finner jeg at jeg også får mer og mer lyst til å kjøpe garn (har flere planer om hva jeg ønsker å lage av større ting og de er jeg nødt til å kjøpe garn til…).
Enn så lenge har jeg klart å holde meg unna å kjøpe mer garn, men det føles stadig vanskeligere – mon tro om jeg er i ferd med å gå på en skikkelig smell i slankekuren min??
