Jeg er en av de som startet å bruke klokke på armen før jeg begynte på barneskolen – og det har jeg gjort siden.
At det er klokke på mobilen og på pc’en er vel og bra, men det er alltid klokka på armen som er min trofaste følgesvenn.
Å ta av meg klokka skjer kun når jeg dusjer – vanligvis.
På formiddagen i dag stoppet tiden – i alle fall for meg. Riktignok ikke helt bokstavelig, men det føltes litt sånn. For klokka på armen stoppet – den må nok ha nytt batteri…
Likevel, jeg føler meg naken uten klokka på armen, men når den stopper er jeg nødt til å ta den av for at jeg ikke skal bli for forvirret. Jeg mener – det tok en god stund før jeg skjønte at klokka var stoppet og om jeg fortsatte å ha den på ville den bare gjort meg frustrert. Avhengigheten min av klokka på armen er ganske stor – ikke fordi jeg nødvendigvis må vite hva klokka er til enhver tid, men jeg er så vant til den.
Uansett hvor mye regn som er meldt i morgen må jeg dermed komme meg til sentrum for å få byttet batteri – noe annet er ikke et alternativ!
Hele dagen er uansett helt snål for jeg aner jo ikke hva klokka er og kan heller ikke sjekke på – i alle fall ikke på den vanlige måten – og jeg er vanedyr av en annen verden…
Forhåpentligvis står ikke tiden stille hos deg, men fortsetter ufortrødent videre 
