Å flytte tilbake til foreldrene i en alder av 40 år er ikke enkelt. Tross alt har jeg bodd alene i over 17 år, så å si at dette er en stor overgang føles som en veldig underdrivelse. At jeg er ganske introvert og trenger mye alenetid gjør ikke det hele bedre for å si det sånn.
Likevel er jeg heldig som hadde denne muligheten, men jeg (og foreldrene) satser på at jeg finner et hus jeg kan kjøpe i løpet av de neste par ukene så jeg snart kan flytte ut igjen (vet du om noe – rop ut!).
Så i dag tok jeg meg en liten gåtur for å se på et par av stedene jeg tilbrakte mye tid i barndommen.
Å kaste en pinne i elva, løpe til den andre siden for å se at den kom ut på andre siden igjen, var en artig aktivitet som barn. Brua føltes mindre nå for å si det sånn (og så trodde jeg at elva rant motsatt av det den tydeligvis gjør…kan elver bytte vei å renne?).
I min barndom var dette et åpent område hvor det rundt bygningene (det var flere av dem) var mye villbringebær. Å ta med seg en liten bøtte for å plukke, røre det sammen med sukker når vi kom hjem igjen for å spise ferskt syltetøy på brødet – gode minner. Tror dessverre ikke det er noe igjen av villbringebærene nå for å si det sånn – noe som er fryktelig synd fordi det er absolutt favoritten blant bringebær for min del.
På det vi kalte for “sletta” var vi mye og spilte fotball – det ser ikke ut som det skjer lenger. På den lille grusplassen mellom fotballbanen og veien lagde noen av naboene skøyteis om vinteren. Noen ganger var det kjekt å bo på landet for å si det sånn 😊
Nå er grasset omtrent litt over knehøyt, så jeg tror det ville blitt frykelig slitsomt å skulle prøve seg med fotball nå…
Alt føles annerledes enn det gjorde før. Enn så lenge fortsetter jeg å være en realistisk optimist og krysser fingrene for at jeg finner et hus og kan flytte snart.
Livet mitt nå er …søker, søker, søker… etter flere ting, men de to store (som jeg har mast om en stund) er bolig og jobb.
Allerede har det tatt tid, og det virker til å fortsette å ta tid. Dessverre.
Kanskje det er universet som prøver å få meg til å innse noe? I så fall skulle jeg ønske at jeg fikk litt klarere retningslinjer og tips til hvor jeg skulle søke…
For eksempel er de fleste jobber stedbundne og det er en fordel å bo i en passende avstand til der en jobber. Hus er sjeldent flyttbare. På en måte er jeg veldig flyttbar siden jeg for øyeblikket ikke har noen av delene, men det er jo litt viktig at de to tingene ikke er for langt fra hverandre om en skal klare å leve et greit nok liv. Tror det kunne blitt vanskelige å jobb i Stavanger og bo i indre Telemark eller noe – det ville vært en utrolig dårlig kombinasjon.
Søker, leter og håper jeg finner snart. Jeg syns dessuten det er på grensen til uærlig å søke jobber et geografisk sted når jeg omtrent tar det for gitt at jeg kommer til å måtte flytte (jeg vet bare ikke hvor…). Jeg mener, å søke jobber et sted og så plutselig finne en bolig å kjøpe et helt annet sted så jeg må si opp en jobb jeg kanskje har fått nesten før jeg til og med har startet? Det føles ikke greit. På den annen side – kanskje jeg overtenker når det gjelder alt dette?
Uansett, leting etter hus fortsetter og søkingen på jobber går sin gang (for om jeg ikke søker på jobber, så blir NAV sinte…).
Kryss fingrene for at jeg finner bolig og jobb på omtrent samme sted!! 😊
Bil er en dyr ting på mange måter. Den kan være dyr å kjøpe. Eller som i mitt tilfelle – vedlikeholde. Dessuten er det også alltid et usikkerhetsmoment – hvor lenge holder den og blir neste reperasjon dyr?
I dette tilfellet var spenningen først om den ville gå gjennom EU-kontrollen i det hele tatt. På en måte gjorde den det, men siden den kom med ikke god-kjente koder var det ting som måtte fikses. Når vi kommer til det punktet er alltid neste spørsmål: hvor dyrt er det og er bilen verdt det?
Denne gangen var det heldigvis ikke veldig dyrt å få fikset det som måtte fikses, så det skjedde i dag og nå er bilen godkjent i to nye år. Sånn sett en gledens dag selv om jeg måtte betale litt. Tross alt ville en ny bil vært mye dyrere…
Så det er faktisk mesteparten av det jeg har gjort i dag. Kjørt til verksted og så har jeg ventet… Tross alt tok det litt tid, men siden bilen nå er godkjent var det verdt det føler jeg 😊
Det begynner faktisk å bli en stund siden forrige gang jeg la et puslespill. Sånn blir det når andre ting får prioritet. Pakke, rydde, kaste, donere, selge, flytte og ha studiestart. På bare et par måneder har det skjedd mye, men jeg skulle likevel ønske at det på en måte hadde skjedd enda mer (utrolig, men sant).
Selvfølgelig er det blitt en del strikking også, men det må til for å roe nerva… Den fysiske og mentale pausen jeg får når jeg strikker ligner litt på roen jeg får når jeg går tur i skogen.
Puslingen er også en måte å roe meg på, men for å få gjort det trengs litt plass. Hvor mye plass avhenger selvfølgelig av hvor stort puslespillet er. Mine puslespill er alt fra 500 til 3.000 brikker, men jeg har fått låne det ene puslespillet til min søster – det er på hele 5.000 brikker og tar dermed opp mye plass. Plass som jeg for øyeblikket ikke har.
At jeg dermed må forte meg å finne meg nytt hus (og jobb) er det ingen tvil om…
Noen ganger lurer jeg på hva verdien av ting er. Enkelte ting er forholdsvis enkelt å gjette seg frem til – ting en kjøper i vanlige butikker hvor de fleste (eller alle?) ting har prislapper på (men en gang i blant er det faktisk mulig å prute – selv her i Norge).
Andre ting er vanskeligere å vite verdien av. Møbler en selger som privatperson på nett for eksempel. Eller hus. Eller egenprodusert håndarbeid…. Akkurat nå er det vel kanskje den siste (håndlagde ting) jeg er mest nysgjerrig på. Riktignok har jeg vært nysgjerrig på det en stund, men foreløpig har jeg ikke testet ut priser for å si det sånn…
For håndarbeid kan det være utfordrende å vite verdien. Garn koster en del. Produksjonstiden på for eksempel et par pulsvarmere (eller andre ting for den saks skyld) kan variere stort. Et par helt enkle og korte pulsvarmere vil være mye raskere å strikke enn et par lengre med mer mønster.
Nå har riktignok ikke de jeg nettopp har strikket mye vanskelig mønster, men jeg har jo også andre ting jeg gjør i løpet av en dag. Kanskje jeg en gang burde regne på antall timer jeg bruker? Jeg vet i alle fall at disse startet jeg på tirsdag 29. august og avsluttet på søndag 3. september (men jeg festet trådene mandag 4. september – så jeg burde kanskje regne med den dagen også?). En ting er sikkert – jeg brukte ikke hele dagen alle de dagene (6 dager) – tross alt måtte jeg bli ferdig med å tømme og vaske huset og overlevere nøkler fordi salget var i boks og overtakelsen var 1. september. Likevel vil jeg tro jeg strikket et par timer hver dag, noe som gir meg omtrent 6 dager gange 2 timer per dag = 12 timers arbeid. Garnprisen på dette garnet (“Fin” med 50% babyalpakka og 50% silke) ser ut til å ha vært kr 89,- for ett nøste (nå kr 53,- på salg).
Sannsynligheten for å få god timebetaling er forsvinnende liten med håndarbeid, men hva ville du tenkt at prisen på et sånt par med pulsvarmere burde være? (Husket du å ta med garnprisen?) (og alle arbeidstimene?)
Det viktigste spørsmålet: Hva ville du vært villig til å betale?
Det kan være lurt å starte studier i tide…Mine studier startet egentlig forrige uke og jeg deltok på startsamlingen. Tross alt var jeg i innspurten med hussalg og overtakelse, så det var ikke mer jeg rakk. Uheldigvis betyr det at jeg allerede er en uke på etterskudd…
Heldigvis for meg er studiet på deltid og alt er nettbasert, men jeg må jo passe på å levere inn oppgaver i tide. Denne uken er dermed egentlig andre studieuken, men jeg har min første studiedag i dag. Alt materialet for både forrige uke og denne uken ligger ute, så her er det bare å kjøre på.
En annen utfordring jeg har er at jeg ikke lenger bor alene, men jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å klare å fokusere. Så dette kan bli spennende…
Sommeren er på mange måter over – vi er tross alt i september. På den annen side – det er sol med god varme i dag (burde sikkert vært mer ute?).
Rydder fremdeles blant tingene mine – nå er det for å få en oversikt over hvor ting er. Det kommer til å ta sin tid for å si det sånn…Det er mye ting på mange steder, men nå er i alle fall alle tingene samlet i ett hus. Riktignok er ikke det bare, bare fordi huset var allerede bebodd med mye ting. Når mine ting da kom i tillegg…vel, det er godt jeg solgte mesteparten av møblene mine?
Håper jeg finner et nytt hus snart.
Noe annet som tar tid er enkelte ting som gror – alt gror på sin egen tid, men nå blomstrer endelig den ene solsikken. At den har brukt mer tid enn jeg kanskje trodde den ville kan sikkert ha en sammenheng med at jeg ikke har tatt meg tid til å ta godt vare på den. Tross alt trives planter med å få vann, nok sol (den biten har jeg ingen kontroll over), god jord og kanskje litt gjødsel innimellom.
De siste dagene har vært heftige, så nå er det en rolig fredagskveld som står for døren.
Siste rest av pakking, flytting, kasting, donering og flere runder med vasking er endelig unnagjort. Nøkler er overlevert og jeg har nå flyttet inn hos mine foreldre… Jeg ble ferdig i alle fall, så det er jo positivt. At det var slitsomme dager med å få de siste restene ferdig er det ingen tvil om.
Neste post på programmet blir dermed å finne seg ny bolig, en jobb og kanskje småstresse litt med studier (og sikkert NAV – bare fordi det er NAV…). Burde nok også rydde litt plass på rommet jeg nå skal bo på…
Får krysse fingrene og håpe at de neste postene løser seg greit – helst i løpet av kortest mulig tid…
Nå er definitivt innspurten her! Dette er siste uka før jeg flytter. Eller, ikke en hel uke engang, så nå er det bare å kjøre på.
Likevel, det er viktig med pauser. I de pausene en tar er det også viktig å hvile på en god måte. For min del består det ofte i å gjøre noe jeg liker – og det kan gjerne være noe fornuftig. Skjønt, om det er fornuftig er det sikkert ulike meninger om. Jeg syns i alle fall det er fornuftig.
Strikking! Neste prosjekt har jeg valgt garn til, men aner foreløpig ikke hvilket mønster jeg vil velge eller om jeg tester å finne på mitt eget. Garn har jeg mye av, men mesteparten er pakket bort. Så jeg fant noe jeg hadde to nøster av, selv om et par pulsvarmere ofte bare bruker et nøste på et par. Heldigvis – da kan jeg strikke to par 😊
Dermed er spenningen på hvordan de vil se ut. Enn så lenge i dag blir det mye jobbing og lite pause, så strikkingen blir spart til i kveld.
Jeg flytter. Eller, det er vel mer riktig å si at jeg er i flytteprosess – det er tross alt fremdeles (!) mye igjen i huset mitt. Utrolig, men sant. Hvor mange lass det etterhvert er blitt i løpet av de siste to månedene aner jeg faktisk ikke. Jeg er kommet ut av tellingen!
Så utrolig mye ting en har. Selv om jeg visste jeg hadde mye ting, føles det nå bare mer og mer overveldende – jeg tror jeg i mitt neste hus blir nødt til å være litt minimalist?
Heldigvis virker det som om jeg nærmer meg slutten. Virkelig på tide siden det snart er overtakelse for nye eiere.
For hver gang jeg snur meg rundt og tenker at nå er jeg ferdig på ett sted er det som om noen har vært og lagt fra seg mer. Det føles i alle fall sånn – hver gang jeg snur meg så oppdager jeg mer og mer og mer og…ja, du skjønner?
Søpla, finn, gjenbruksbutikker har vært mine venner – facebook er mindre vennlig (med mindre en regner med alle som prøver seg på svindel – det er en del av de). Likevel er det uhorvelige mengder jeg tar med meg videre.
På den annen side – kanskje dette vil gjøre at jeg vil tenke meg enda mer om før jeg kjøper mer ting? Jeg tror jeg skal krysse fingrene og håpe at det er alternativet som slår til!
