Kjersti Gulli

Det har vært strålende sol fra nesten skyfri himmel i dag – og på ettermiddagen satt jeg ute i sola og nøyt livet.

Det var solbriller (trenger nye for hadde helt glemt at de knakk litt i fjor – ups?), det var så vidt jeg kunne høre litt musikk fra en av naboene (syns de burde skrudd opp lyden så jeg ikke bare hadde hørt hint av bass), det var nabo som holdt på med høyttrykksspyler og det var strikkegøy.

Det som gjorde meg litt ekstra fornøyd var at jeg husket å ha solkrem i ansiktet (resten av meg var full av klær så tenkte at det går nok bra, men jeg dro opp genserarmene litt – bare fordi sola var så god og varm).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er nemlig noe jeg dessverre ofte glemmer, men jeg jobber alltid hardt for å prøve å huske det – solkremen altså.

Det har jeg lært mange ganger etterhvert – SOLKREM ER VIKTIG – så kanskje jeg fremdeles ikke egentlig har lært det?

Det er lov å håpe at i år er året jeg ikke blir solbrent i det hele tatt.

Det er bare å gjenta det hver morgen, kveld og flere ganger i løpet av dagen – en eller annen gang burde det blir sittende fast i skolten ville jeg tro?

Om du har tittet innom her før kan det etterhvert ha blitt umulig å ikke ha fått det med seg: jeg har strikkedilla!

Fordelene med strikkedilla er mange: jeg får brukt garn jeg har hatt i haugevis av år, jeg koser meg og slapper av mens jeg strikker, det er noen ganger hjernetrim for å finne ut av hvordan jeg skal gjøre ting, det er læring av nye ting og jeg satser på å selge mesteparten av det jeg lager – på den måten vil jeg få ting ut av huset og jeg vil få penger inn.

Ulempen med strikkedilla: det tar tid (men som sagt liker jeg å bruke tid på det så det er egentlig ikke en ulempe – bare følte at det ble litt ensidig med kun fordeler).

Jeg tok bilde, men glemte å veie hvor mye jeg strikket i går før jeg begynte å strikke i dag så da blir det ikke noe tall.

For øyeblikket strikker jeg sokker i Fabel Print garn og siden jeg har begrensede mengder strikker jeg fra begge ender av nøstet for å få brukt opp alt samtidig som jeg kan forsikre meg om at sokkene blir like lange.

Hadde jeg strikket sokkene fra toppen og ned kunne det blitt utfordrende å få alt likt, men siden jeg nå har lært å strikke sokker fra tå og opp gjør det saken mye enklere.

Så i går strikket jeg ferdig føttene, jeg strikket hælene og jeg har så vidt startet på leggen. Fordelen med det er at nå er det bare å strikke begge leggene like lange før jeg avslutter – om jeg blir ferdig med det i dag vet jeg ikke, men jeg har fått ganske god fart på pinnene etterhvert som slankeprosjektet går sin gang.

Grunnen til nøstepinnene med garn er at når jeg skulle finne enden fra midten av garnet fikk jeg med halve garnnøstet ut…Så for å gjøre det enklere for meg selv nøstet jeg litt først for å finne enden. Det er system i galskapen selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Endelig har jeg startet hagesesongen ute. I år har jeg faktisk ikke startet hagesesongen inne på forhånd som jeg har gjort i flere år.

Ved å endre på plassering av ting inne var det plutselig ikke helt tilpasset å forkultivere frø – ups? Dette må endres igjen ved en senere anledning – kanskje bare bytte hus?

Uansett, jeg har startet og det jeg startet med var å finne larveaktige småkryp i plantekassen. Det gav meg en dårlig følelse – så jeg spurte min far og ifølge han så spiser de røtter mens de er larver, så endrer de form, men fortsetter å spise røtter… Jeg plukket ut alle jeg fant, men tok ikke bilde av dem så jeg vet fremdeles ikke hva de faktisk var.

Sta som jeg er når jeg har startet så sådde jeg en del frø likevel (og håpet jeg hadde funnet og kvittet meg med alle de store larvene – for de var store – ca halvparten av lillefingeren min og samme tykkelse som lillefingeren!).

Om og når frøene eventuelt vil spire er det bare å vente spent på.

I år er det ikke noe system, bare fritt frem for tankene er ikke alltid med. Så det blir ekstra spennende om jeg husker hva som ble sådd hvor i en skjønn forening…

Blomstene skal etterhvert i et blomsterbed – jeg må bare få ryddet det ferdig først…

Det hvite pannebåndet jeg strikket nesten ferdig (mangler egentlig bare å strikke endene sammen) – fortsetter å bli ignorert. Ups?

Jeg ble ferdig med de korte lilla pulsvarmerne i Sandnes Alpakka i går. Skulle kanskje tro at jeg da ville gjøre ferdig pannebåndet, men neida.

Nok en gang startet jeg på noe nytt: ullsokker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Følte at det var en stund siden jeg hadde strikket sokker nå – blitt ganske mange par med pulsvarmere nå…så det var på tide.

Veide et par sokker jeg har strikket med samme garn før – de veide 75 gram, så dette paret jeg nå har startet vil bli litt kortere på skaftet fordi jeg bare hadde 70 gram som utgangspunkt. Sånn blir det noen ganger.

Jeg strikker sokkene fra tåen og opp – og har et håp om at det vil gjøre det enda enklere å både få de like og få brukt opp alt garnet. Allerede har jeg strikket nok på begge tærne så det bare er 45 gram igjen.

Så totalen jeg strikket i går ble hele 32 gram – nok en gang et tall jeg er veldig fornøyd med.

Da var den den tiden av måneden igjen – tiden for å sjekke status på studielånet.

Nok en gang har jeg betalt inn noe ekstra (kr 675 for å være presis) og selv om det ikke er mye, så hjelper alt som er ekstra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ekstra nedbetaling er en super måte å få ned terminbeløpet på selv om det ikke har den største påvirkningen hver dag – det kommer jo selvfølgelig ann på hvor mye ekstra en betaler inn.

Den ekstra nedbetalingen la jeg som ekstra på den vanlige betalingen – og det har å gjøre med at jeg vil at hele det ekstra beløpet skal gå til selve lånet – ikke rentene.

Siden det var helg gikk ikke betalingen ut fra min konto før i går (mandag) og en av de siste tingene jeg gjorde før jeg la meg i går var å sjekke lånekassa for å kunne sjekke ståa. Akkurat når det gikk inn til lånekassa vet jeg ikke, midnatt kanskje? Uansett, det gjorde at jeg ikke kunne skrive inn riktige tall før i dag.

På den lyse siden – terminbeløpet mitt har nok en gang gått noen kroner ned – nærmere bestemt hele 8 kroner denne gangen.

Hva som skjer i mai vet jeg jo ikke ennå, men renten skal opp (jeg har flytende rente) til 3,532% i alle fall.

At jeg har såpass lite studielån igjen er fordi jeg stadig vekk har betalt litt ekstra.

Aller helst ville jeg vært kvitt studielånet, men siden jeg har boliglån og for tiden ikke har min vanlige inntekt så er det plutselig mindre å rutte med hver måned. Faktisk er det egentlig i minus hver måned fordi dagpenger ved arbeidsledighet ikke er så mye å skryte av…Så selv om 8 kroner mindre i måneden er så lite at det ikke gjør noe fra eller til, foretrekker jeg at terminbeløpet blir mindre for totalen er jo det som gjelder…

Jeg fikk strikket litt i går også. Dagen før var jeg blitt ferdig med nok et par rosa pulsvarmere, så i går byttet jeg farge.

Lilla Alpakka fra Sandnes garn ble garnet og fargen jeg valgte. Der hadde jeg to brukte nøster som tilsammen veide 24 gram. På morgenen i dag veide resten 7 gram; noe som betyr at jeg strikket opp 17 gram i går.

Så jeg tenkte “hvorfor ikke?” og valgte pinnestørrelse 4 mm fordi det var det som stod på magebåndet.

Å få de til å bli akkurat like lange er (som vanlig) poenget, så da blir det å strikke fra begge ender.

Et noe pusete garn, og som de fleste andre ullgarn: supermykt.

Kanskje pussig å si at dessverre er det alpakka, men det er fordi jeg ikke tåler det så godt. Satser på at de vil være mulig å selge når de er ferdige 🙂

I forrigårs gjorde jeg ferdig et par rosa pulsvarmere – det hvite pannebåndet ligger nå tydeligvis på vent stakkars.

Strikkingen jeg gjorde i går var et lite eksperiment – ikke fordi jeg ikke hadde gjort det før, men heller et eksperiment med tid. Strikking tar som kjent (eller ikke kjent?) tid. Jo større ting en lager, jo mer tid – ganske naturlig.

Mindre ting tar også tid når det gjelder strikking. Så jeg ville teste. Et enkelt par med pulsvarmere – kunne jeg strikke det på en dag?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Resultatene er kommet og svaret er: ja, det er mulig.

Så i går strikket jeg resten av nøstet – som var 39 gram, men pulsvarmerne veier totalt 38 gram – de skulle jo bli helt like lange så da har jeg en liten bit igjen av garnet (som nok ender med å gå i søpla for hva kan jeg gjøre med en tråd som er rundt 40 cm?).

Jeg gjorde det så enkelt som mulig – hadde jeg hatt noe mønster er jeg ikke sikker på om jeg ville blitt ferdig i løpet av en dag.

Fornøyd er jeg absolutt og jeg har fundert i flere dager på hvilken farge i Drops Merino Extra Fine jeg vil strikke genser av. Jeg mener, garnet er mykt, varmt og tykt – og jeg har bare to ullgensere så jeg burde absolutt strikke en til 🙂

Det virker til å være mye snakk om mangfold – at det er viktig at det er mye av det, men hvor bra er det egentlig?

Misforstå meg rett – jeg tror at mangfold er viktig, men ikke for enhver pris. Om et samfunn for eksempel blir for homogent – hvordan skal det da få nye tanker og utvikle seg (helst i en positiv retning)?

På den annen side – om et samfunn får for mye mangfold kan det for mye av det gode. Om ingen klarer å enes om noe som helst vil det ikke være et samfunn – da vil det være en haug med forskjellige mennesker som eksistere i nærheten av hverandre. Det gir ikke noe fellesskap og dermed heller ingen hjelp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For at et samfunn skal fungere må det ha noen felles verdier i bunnen – litt som en grunnmur på et hus.

Jeg tror ikke noen ville tenkt at det var greit å bygge et hus uten grunnmur – det ville ikke stått støtt og før eller siden ville det falt sammen. Det fallet kan gå sakte og gradvis eller det kan se ut som det står en god stund før en liten stolpe gir etter og alt kommer kræsjende ned…

Et hus trenger mange ulike deler – grunnmur, vegger, dører, vinduer, tak, isolasjon, gulv, rom… du skjønner poenget. Folk skal bo i huset og det er hyggelig med familie og venner på besøk, men et hus er et begrenset område – det er begrenset plass så det vil aldri være plass til alle. Derfor trengs flere hus.

Heldigvis er det mange ulike hus i verden, så alle burde klare å finne et hus som passer for dem. Uansett hvilket hus de er i, må de uansett passe på at grunnmuren og underlaget er stabilt…

Så mangfold er bra, vi trenger mangfold, men om vi ikke kan enes om grunnmuren så spiller det ingen rolle hvor mange dører og vinduer vi har…

Nok et par pulsvarmere er ferdig. Mønsteret er det samme jeg brukte når jeg strikket i samme garn, men i lilla. Denne gangen er det rosa.

Rosa er ikke en farge jeg er mest glad i, så hvorfor jeg kjøpte to nøster av Drops Merino Extra Fine i fargen rosa for over seks (!) år siden kan en jo lure på…

Likevel, jeg syns de ble skikkelig fine – og garnet – vel, jeg vil ha genser, pute, pledd, sjal og sikkert flere myke ting av det garnet (har jeg forelsket meg i mykheten på garnet? JA).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Restene av garnet ble 39 gram, noe som betyr at jeg strikket opp 33 gram i går. Totalvekten for pulsvarmerne er 61 gram.

Det hvite pannebåndet i Babyull ligger fortsatt på vent. Burde sikkert bli ferdig med det, for det er ikke så mye igjen å gjøre – bare strikke sammen endene og feste trådene. Så hvorfor utsetter jeg det? Enkelt – å strikke sammen endene er kronglete…

Å vitse om alt mellom himmel og jord har blitt gjort lenge, men etterhvert som årene går blir det stadig nye hindringer.

Kanselleringskultur, frykt i ulike varianter og fornærmede folk fører i stadig økende grad til sensur så vidt jeg kan forstå.

Er det lurt å gjøre narr av alt mellom himmel og jord? Vel, ikke nødvendigvis, men det betyr ikke at det ikke skal være mulig. Noen vitser faller flatt fordi de rett og slett ikke er morsomme, noen faller til jorden som dødt og vissent løv fordi de ikke hadde riktig publikum, og noen vitser får ikke falle til jorden lenger fordi de ikke lenger aksepteres.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I ulike varianter har det å vitse om religion gjennom tidene ikke alltid vært like sunt for helsa, men med så mye dårlige vitser og så mange ulike folk rundt omkring burde de fleste ha klart å innse at om det ikke er noe du liker – ignorer og gå videre med livet ditt.

Religion (og politikk) er ofte delikate temaer fordi det er mye følelser rundt det – folk blir fornærma. Jeg er oppvokst med at tullinger skal en ignorere. Om noen gjør eller sier noe du ikke er enig i – enten lat som de er luft eller ha en diskusjon. Fysiske konfrontasjoner på ulike vis derimot – vel, jeg tenker de som tar det til det nivået er ganske primitive på det området.

Jeg bryr meg lite om religion, men forstår at for mange er det viktig. Det betyr ikke at det ikke burde kunnes vitses om. Det føles nemlig litt som bokbrenning – bare fordi noen ikke liker en ting betyr ikke at det burde fjernes fra jordens overflate.

Husker ikke hvordan sitatet er, men noe i duren om at jeg ikke er enig i alt som blir ytret, men jeg vil stå på barrikadene for enhver for retten til å ytre seg…