En arm!

Det er viktig å utfordre seg selv noen ganger og gjøre ting en ikke har gjort før. Så det gjør jeg, nå igjen. Noen ganger går det litt i bølgedaler på hvor mye jeg, eller hvor lite, jeg gjør som jeg ikke har gjort før.

Periodevis er det “Kjersti gjør ting hun ikke kan”, mens i andre perioder gjør jeg nesten bare ting jeg kan. Begge deler er bra. Rett og slett fordi de gangene jeg gjør ting jeg kan er det inkludert å trene på de tingene jeg ikke kunne før, men som jeg har lært meg.

Å gå fra å aldri gjort noe før til nybegynner til viderekommende til ekspert er noe som tar tid og energi. Det kan også ta motivasjon, inspirasjon, svette, tårer, frustrasjon, glede og penger. Tross alt er det mye ulike ting en kan gjøre og de har alle ulike komponenter. Noen ganger så kan en noe av det og må bare lære en liten ting, mens andre ganger kan en ingenting og må lære alt.

Nå er det å strikke en t-skjorte ovenfra og ned jeg jobber med å lære. Halsen gikk greit. Bolen har blitt for kort to ganger, så jeg måtte ha en liten pause fra den før jeg strikker den enda lenger. Dermed er det armer jeg har jobbet litt med. På en t-skjorte er jo ikke armene så lange, men å plukke opp masker og ikke få hull…der kan jeg lett se at jeg fremdeles har et forbedringspotensiale. På den lyse siden: en t-skjorte har to armer, så jeg har en mulighet til 😊

Feste tråder er noe jeg tenker jeg kan gjøre helt til slutt når jeg er sikker på at den er som jeg ønsker og jeg ikke er nødt til å strikke bakover flere ganger…

Kan noen ta jobben?

Stort sett er jeg veldig fornøyd med å bo i Norge, men en gang i blant er det noe som mangler. Så om noen kunne tatt jobben, ville det vært fint.

Hvilken jobb det er snakk om? Vel, en jobb jeg vet eksisterer i for eksempel USA og Canada – og sikkert haugevis av andre land også. Dessverre tror jeg ikke den finnes her (rop ut om jeg tar feil!). Jeg er nemlig på husjakt om dagen, og det tar på mentalt å lete etter hus og hele tiden treffe på “nei, det var heller ikke det jeg ønsket meg”. Hvor mange annonser med hus til salgs jeg har sett gjennom på Finn aner jeg ikke, men jeg kan garantere at jeg kommet et godt stykke opp på tresifret antall!!

Jobben jeg ønsker at skulle finnes her er rett og slett noen som tar jobben med å finne et passende hus til meg.

Eiendomsmegler har jobben med å selge hus, men så vidt jeg vet finnes det ingen uavhengige som tar jobben med å finne hus å kjøpe for privatpersoner. Altså bruke timesvis på å lete etter et hus som passer til mine krav og spesifikasjoner. Det vil være jobben deres og de blir dermed (forhåpentligvis) ikke like skuffet hver dag de ikke finner noe.

Med tanke på hvor mange timer jeg har lett ville jeg riktignok ikke hatt råd til å betale noe en god timepris, men jeg skulle ønske at det fantes noen som hadde det som jobb. Tross alt ville de hatt bedre oversikt enn det jeg har og dermed ville de nok heller ikke vært nødt til å se gjennom alle bildene og halve takstrapporten bare for å innse at dette ikke ville fungere.

Akkurat nå er det noe jeg ønsker meg sterkt, men enn så lenge får jeg fortsette å lete selv…

Dermed blir det tekopp og husleting i en liten time i kveld også… Ønsk meg lykke til?

En grå morgen

Selv om det nå er grått og det regner, var det sola som vekket meg like over klokka seks i dag. Noen solstråler sneik seg inn i en glipe nederst i vinduet. De var så sterke at jeg tenkte det ville bli sol i dag (jeg tok feil for nå regner det).

En regnværsdag her og der er fint, men jeg skulle gjerne jobbet litt i hagen. På den annen side – to rom i huset mitt er tømt, så jeg kan begynne å vaske ned de i alle fall. Det er i alle fall en fin jobb på en regnværsdag.

Kommunikasjon er også lurt innimellom, så kanskje jeg er heldig og får solgt noen flere møbler (har fremdeles noen store ting igjen). Skjønt, å hente en seng i regnværet er kanskje ikke det beste…men jeg tror det skal bli opphold til kvelden?

Jeg har ikke gått tur på flere dager, men tekopp og strikking passer også til regnværsdager. Rolige morgener er uansett en luksus jeg nyter og aldri helt tar for gitt.

Håper dette vil bli en god dag hvor jeg får gjort litt av tingene jeg helst skal ha gjort – og så håper jeg du også får en fin dag!

Flomvarsel i basilikumen?

Det har vært mye snakk om flom, flomvarsel og klima i det siste. For å være helt ærlig har jeg ikke fulgt med mest. Jeg er i den heldige situasjonen at for øyeblikket påvirker det ikke meg. Er det et navlebeskuende og egoistisk utgangspunkt? Det vil det nok være ulike meninger om, så gjør deg opp din egen mening.

Så til hvorfor disse tankene kom.

Basilikumen jeg har grodd fra frø ser ut til å ha det greit. Vanligvis vanner jeg på skålen, men syns det øverste laget med jord så fryktelig tørt ut så bestemte meg for å vanne fra oven for en gangs skyld. Jeg vannet og vannet ble stående (liggende?) på toppen av jorda. Vannet trakk ikke ned i jorda for det var så uvant med å få vann fra den siden at jorda visste tydeligvis ikke hva den skulle gjøre med vannet. Jorda på toppen ser dermed ut til å ha blitt hydrofobisk (=vannavvisende).

Når vannet ikke har mulighet til å trekke ned i jorda kan det fort oppstå problemer. Samme problem kan oppstå i andre enden av skalaen også – om jorda er for fuktig har den heller ikke mulighet til å ta til seg mer vann. Dermed kan både for mye og for lite vann skape problemer. Riktignok er det ikke alltid like enkelt å hele tiden ha en perfekt mengde vann, men vi kan hjelpe til på ulike måter så godt vi kan.

Er det for mye vann et sted, er det mulig å drenere (gi vannet en vei å renne så det ikke blir for fullt). Blir det for tørt, så er det lurt å vanne før det har tørket helt ut.

Det høres enkelt ut, ikke sant? Vel, moder jord vet hvordan det gjøres så vi mennesker har litt å lære.

Jorda vil ikke være naken (uten vekster), for da skjer enten den ene eller den andre varianten. Jorda er dessuten i live – som i: jordsmonn inneholder utallige mengder mikroorganismer som gjør at jordsmonn er levende og rikt sammensatt. For å fortsette livet i jorda, må vi tilføre næring og vi må passe på at vannet har et sted å gjøre av seg om det blir for mye på en gang.

Vi må tilpasse oss naturen når vi bygger, for om vi ikke gjør det vil naturen brøyte seg frem enten vi liker det eller ikke.

Etter en god halvtime har vannet endelig trukket inn i jorda hos basilikumen min – og det var ikke som om det var nok vann til et flomvarsel.

For min del syns jeg det var en god påminnelse. Klima og natur og vær hører sammen. Vi kan ikke bare fokusere på en av delene. Det hjelper for eksempel ikke å ødelegge naturen for å redde klimaet – for uten naturen vil det ikke være et klima…

Adresse-deling i vilden sky?

Vanligvis er ikke jeg den som deler adressen min i hytt og gevær til alle og enhver. De siste par ukene derimot – føler jeg nesten at det går litt sport i å dele adressen min med fremmede.

Jeg føler det er en god grunn til å dele adressen min med en del folk, men jeg er også litt nervøs hver gang jeg gjør det. Hvorfor jeg deler adressen min har en god årsak: jeg har solgt huset, og nå jobber jeg med å selge mesteparten av møblene mine. Siden jeg ikke har en bil med plass til møbler er ett av mine salgskriterier at folk kommer og henter det de ønsker å kjøpe. Enkelte av møblene ville jeg uansett ikke klart å flytte på selv, så det er også en begrensning.

Så jeg deler adressen min med de som avtaler å kjøpe og hente møbler hos meg. Heldigvis har jeg vært heldig. Alle kjøpere har så langt vært veldig hyggelige og ordentlige folk. De fleste betaler med vipps når de henter, men et par stykker har faktisk betalt før de har kommet og hentet – så her føler jeg at vi snakker om tillit til andre mennesker.

Godt å se egentlig – at det fremdeles er mange som har tillit til andre. Tross alt er det mye skepsis ute og går i samfunnet vårt – noe som kanskje ikke er så pussig med tanke på hvordan mange i “viktige posisjoner” oppfører seg og bryter tillit over en lav sko.

Dermed er jeg glad for at det er mulig å selge møbler via Finn, at folk er ærlige og hyggelige – det beviser at det finnes gode folk. Jeg trenger (tydeligvis) noen ganger det beviset.

Fremdeles har jeg flere møbler igjen til salgs, så jeg håper denne gode trenden fortsetter.

Min egen feil?

Min første t-skjorte. Mitt første klesplagg strikket ovenfra og ned. Mitt første plagg som er mer formnært. Absolutt ikke mitt første klesplagg med et annet garn enn det som står i oppskriften. Likevel – en cm er en cm…er det ikke?

Greit, jeg så på bildene til Summer Halo av Drops design at det ville være en veldig kort t-skjorte, men jeg innså ikke hvor kort den var. Dessuten, selv om jeg hadde et par mer cm hjalp det ikke – den ble kortere på meg enn det som ble forespeilet meg på bilder. Nå har jeg kontroll-målt snart et to-sifret antall ganger for å forsikre meg om at jeg har målt riktig – og det har jeg…

Ville det vært en god ide å prøve den på før jeg strikket avslutningen med perlestrikk og felte av? Ja, selvfølgelig, men når rundpinnen min er 80 cm og jeg vet at det ikke vil gå over skuldrene mine føltes ikke det som et reellt alternativ. Så da avsluttet jeg og klipte tråden (og så kan jeg angre i ettertid…).

På engelsk er det noe som kalles for “try it on tubing” – hva den norske versjonen heter vet jeg ikke, men det er herved noe jeg absolutt ønsker meg!!

Mønsteret er pent, ikke for mye og det var mye enklere å strikke ovenfra og ned enn jeg tror jeg tenkte meg. Eneste er at jeg ikke syns t-skjorte sitter pent nok på ovensiden av puppene. Altså, det var vanskelig å få det frem på bildet, men området mellom halsen og puppene kunne det kanskje vært noe mindre masker, men det er sikkert sånn en finner ut av hva som passer en selv best når en har strikket mye vil jeg tro?

Uansett, nå blir det å ta opp perlestrikken før jeg forlenger t-skjorten ganske mye.

Hvordan lage en provisorisk sofa

Jeg solgte sofaen min i går, så nå er jeg uten vanlig sofa. Kjekt å bli kvitt den fordi det var nødvendig, men jeg elsker å krølle meg sammen på en myk sofa.

Min provisoriske sofa er ikke på langt nær så myk og behagelig som min vanlige sofa var, men alt er bedre enn ingenting. Dessuten er min provisoriske sofa en variant av “vi tar hva vi har”.

Underlaget er to strandmadrasser oppå hverandre. Så et stort teppe som er brettet i to. Før jeg har en pute å sitte på så underlaget blir mykt nok for rumpa. En stor og en mindre pute i ryggen var også viktig.

Dette ville ikke fungert for min del om jeg ikke kunne ha det mot en vegg, så jeg var heldig nok til å ha en vegg ledig. Så dette blir min sofa de neste tre ukene… På den annen side – jeg sitter ikke der hele tiden for jeg må bli ferdig med det som skal gjøres. Mange flere møbler skal selges. Masse andre ting skal selges og ut av huset. Jeg må klippe gresset. Ta hånd om blomsterbed, hekker og busker. Dessuten er det fremdeles ting å pakke (utrolig, men sant) og ikke minst vaskingen!

Så når det blir for mye for meg eller jeg trenger en pause fordi jeg har gjort mye, kan jeg sitte på min provisoriske sofa og strikke litt 😊

Når sofaen står midt i stua

Om det er et offisielt flyttetegn vet jeg ikke, men sofaen min har stått litt midt i stua i dag. Greit å kunne støvsuge rundt så jeg fikk fjernet mest mulig av håret mitt – for håret mitt er langt og er overalt i huset mitt. Jeg tviler på at jeg er like ille som en katt, men jeg har til gjengjeld langt hår…

Uansett. Stuen min har gått fra å være full av alt mulig til å bli litt mindre full i dag. Stuebordet ble hentet tidlig på ettermiddagen, og nå har sofaen også nettopp blitt hentet. Begge deler ble solgt via Finn – og jeg er fornøyd med Finn som salgskanal for møbler. Ingen problemer foreløpig i alle fall, så satser på at den gode trenden fortsetter!

Nå er i alle fall de to møblene forsvunnet fra huset mitt, men det er fremdeles mye igjen. Her er det med andre ord bare å krysse fingrene for at jeg får solgt resten også. For enn så lenge er det nok å ta av: et vitrineskap, to store puffer, en sjenk, en bokhylle, en tv-benk, en liten kommode, en dobbeltseng og to nattbord.

Kommoden som har stått på soverommet mitt blir hentet i morgen tidlig, så det blir nok et salg der.

Enn så lenge kan jeg sitte på puffene om jeg vil sitte på noe mykt, men jeg har ikke lenger noe bord jeg kan ha pc-en på, så jeg tror faktisk teppe og puter på gulvet vil passe bedre siden pc-en vil måtte stå på gulvet… Sånn er livet i flytteprosessen tydeligvis og det har jeg ikke noe problemer med.

Om jeg nå bare kan finne et sted å flytte vil alt være fryd og gammen 😊

Nesten nytt pinneprosjekt

Husletingen er et slitsomt prosjekt. Møbelsalg er et opp og ned prosjekt. Nedvasking av hus er et deltidsprosjekt når noe blir tomt. Strikking er et alltid-prosjekt og et pauseprosjekt.

Dagens prosjekt nærmer seg faktisk en uke gammelt.

Jeg har innsett at når jeg er veldig overveldet må jeg ha noe å gjøre som roer meg – og hva er bedre enn et strikketøy og en kopp te?

Vel, bortsett fra at hullmønsteret på denne t-skjorten måtte jeg strikke 6 (!) ganger for å klare å få det riktig. Mønsteret er gratis hos drops og t-skjorten heter Summer Halo. Jeg bruker et helt annet garn enn det som står i mønsteret, så størrelsen blir sikkert ikke lik for å si det sånn. På den annen side, jeg hadde garn jeg kunne bruke og dette blir min første t-skjorte og første gang jeg strikker ovenfra og ned. Viktig å teste ut nye ting.

Syns jeg har kommet godt lang på bare seks dager for har allerede satt av masker til ermer.

Et usikkert prosjekt

Møbler selger bedre på Finn enn på Facebook for min del: ingen møbler solgt via Facebook, men tre ulike annonser på Finn har fått salg. Jeg har mange flere møbler å selge for å si det sånn. Akkurat nå føles det litt som et usikkert prosjekt.

Usikre prosjekter er slitsomme. Mentalt slitsomt i alle fall etter min mening. Møbler skal selges. Andre ting skal selges (for eksempel et par rollerblades, noen klær og et snowboard som ikke har vært brukt på over 15 år…).

Det mest slitsomme, usikre prosjektet er for tiden husvære. Jeg leter og leter, men finner ikke det jeg ønsker eller har behov for av hus til salgs. Tross alt er det mange kriterier som må møtes. Noen kriterier er selvfølgelig viktigere enn andre: pris (jeg må kunne ha råd til det) – og det er vel faktisk der jeg har mest utfordringer…

Som enslig og for øyeblikket uten jobb (ser ingen grunn til å skaffe meg jobb ett sted om jeg havner et helt annet sted?) er mulighetene for å låne penger i banken noe begrenset. Helt naturlig – bank er tross alt en type bedrift som skal tjene penger – de driver ikke med veldedighet. Bare litt kjipt for meg akkurat nå, siden det vanskeliggjør mitt usikre prosjekt med å finne bosted.

Å sitte i timesvis (ja, det tar lang tid å se gjennom salgsoppgaver med tilstandsrapporter) å lete etter hus for å innse at jeg ikke vil ha råd til det huset heller….det tar på mentalt. Avslag etter avslag etter avslag etter … ja, du skjønner hvor jeg vil? Gjør et slikt usikkert prosjekt til stadig nye nedturer.

Heldigvis er middagen straks klar – så det finnes lyspunkter i hverdagen! Laks, kokte grønnsaker og fløtegratinerte poteter – det ser kanskje ikke mest fancy ut, men gud så godt det er 😊