(nei, jeg har ikke funnet hus å kjøpe enda – det ville vært en helt utrolig, fantastisk nyhet…)
Dagens gledelige nyhet kom faktisk fra NAV. Jeg forventet ikke et svar fra NAV før om en uke eller to, men svaret kom altså i dag. At jeg fikk et positivt svar var kanskje heller ikke helt forventet. Er det dårlig å nesten forvente negative ting fra NAV?
Ofte definerer jeg meg selv som en kynisk, positiv realist – noe som fort kan virke litt motstridende.
Beskjeden fra NAV var at søknaden jeg sendte til dem ble innvilget. Noe som absolutt var positivt. Med tanke på at dagpengene mine var stanset i påvente av resultatet av søknaden, var det fint at svaret kom fortere enn forventet. Jeg har søkt noen jobber, men foreløpig ikke fått noen treff. At jeg også føler det er begrenset med jobber som passer for meg å søke på, gjør den biten litt utfordrende.
Så til søknaden – det var om å få lov til å studere (eller, fortsette på studiene jeg allerede hadde startet på i slutten av august) mens jeg går på dagpenger og søker etter jobber. Heldigvis var svaret positivt – jeg får lov til å fortsette på deltidsstudiene i økologisk landbruk mens jeg mottar dagpenger og søker jobber.
Det kunne jo vært at de sa jeg ikke fikk studere mens jeg fikk dagpenger, og da ville jeg hatt to valg: enten få dagpenger og slutte studiene, eller fortsette studiene og miste dagpengene. Denne gangen gikk det min vei – jeg får gjøre begge tingene. Så nå mangler jeg bare hus og jobb i nærheten av der jeg kjøper hus – da vil livet være perfekt – vil det ikke?
Bomturer er kjedelig (nei, jeg mener ikke det å kjøre gjennom bommer – selv om jeg ikke er så glad i måtte betale bompenger når jeg kjører en del steder). På mange måter er jeg heldig. Jeg har nemlig foreldre som er villige til å bruke omtrent en hel søndag med nydelig sol på meg.
Eneste som er litt synd er at det fantastiske været ble brukt sittende i en bil. Bilturen var nesten tre timer – hver vei…
Målet med bilturen var en visning på et lite småbruk. Det så lovende ut på bilder (men de fleste hus gjør det…), og selv om det var en del å fikse var ikke tilstandsrapporten den verste jeg hadde sett. Beklageligvis er det ikke alt som blir opplyst om i en tilstandsrapport – ei heller i en salgsoppgave til enhver tid. Så det tok ikke lange tiden etter at vi var kommet frem til jeg innså at det ikke ville være mitt nye hjem.
Hvor mange bomturer vi har vært på nå er jeg faktisk ikke sikker på, men det begynner å bli en del. Det har vært en del kjøring for å si det sånn: Arendal, Lunde, Notodden, Fyresdal, Kongsvinger, Sandefjord, Kongsberg, Ulefoss (flere ganger tror jeg) og denne gangen var det Treungen. Godt mulig det har vært enda flere steder, men det har vært over et par år så det er ikke godt å huske alt.
Om jeg har ett ønske til universet er det at neste gang jeg får meg med mine foreldre for å se på hus – at det er huset jeg faktisk får kjøpt fordi det passer meg (og som jeg har råd til). Om det blir en kortere bilturen enn det var i dag, ville jeg også satt stor pris på det…
Dermed håper jeg at dette var siste bomturen! (kryss fingrene for at jeg slipper flere bomturer?)
Det er høst – jeg kjenner det på lufta. Selv om det er sol i dag fra en ganske så skyfri himmel, så er det et kaldt drag i lufta. Vinden gjorde at jeg var glad jeg hadde tatt på meg en tynn jakke når jeg gikk tur.
Sånn går dagene. En liten gåtur i ny og ne. Leting etter hus (skal på visning snart – kryss fingrene for meg?). Deltidsstudier (økologisk landbruk – veldig interessant, men også mye nytt å lære). Tilvenningen med å bo hos mine foreldre (som sagt – kryss fingrene for at jeg får kjøpt meg hus snart så jeg kan flytte).
Dessuten – jobbsøking.. Det er ikke alle dager det er like enkelt å finne en jobb å søke på. NAV forlanger at jeg skal søke fem jobber i uka. Greit nok, men når stillingsutlysningene enten etterspør utdanning jeg ikke har, fysikk jeg ikke har (styrke er ikke min sterke side) eller de er i helse- og omsorgssektoren – føles det tidvis noe utfordrende. En annen utfordring når det gjelder jobbsøking føler jeg gjelder geografi – med tanke på at nåværende bolig kun er midlertidig og jeg ikke vet hvor jeg havner…vel, det er spennende tider fremover.
Om jeg skulle komme til å kalle en person for en nepe, betyr det at jeg ikke er så veldig imponert.
Å gro egne neper er noe helt annet. På den annen side, nå som jeg har klart å gro to neper er det muligens jeg selv som er nepen…for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal tilberede dem. Dessuten er den ene litt spist på (men sånt er det ofte bare å kutte vekk så går det bra).
Jeg husket ikke hvor lenge de egentlig skulle gro, men det er uansett noe pussig med dem. De har begge delt seg litt under, men den ene ble i det minste seende veldig søt ut.
Kan de spises rå? Må de kokes eller stekes? Kanskje de kan bakes i ovnen? Uansett, de to var årets to neper for min del. Satser på flere til neste år så jeg kan teste ut litt ulike tilberedelsesmåter. Håper for så vidt også at jeg liker de selvfølgelig.
Det grønne som egentlig skal være på toppen er blitt spist av noen andre. Så det er mye her som har et forbedringspotensiale. Heldigvis liker jeg å lære og teste ut nye ting. Derav blir det forhåpentligvis mer testing til neste år.
Jeg må bare finne meg et nytt sted å bo hvor det er plass nok til å ha en stor kjøkkenhage hvor jeg kan teste alt jeg har lyst til. Eller, i alle fall teste ut mye – skulle jeg testet ut alt ville jeg mått ha det som fulltidsjobb og sikkert flere mål med jord for testing…
Stort sett er jeg veldig fornøyd med å bo i Norge, men en gang i blant er det noe som mangler. Så om noen kunne tatt jobben, ville det vært fint.
Hvilken jobb det er snakk om? Vel, en jobb jeg vet eksisterer i for eksempel USA og Canada – og sikkert haugevis av andre land også. Dessverre tror jeg ikke den finnes her (rop ut om jeg tar feil!). Jeg er nemlig på husjakt om dagen, og det tar på mentalt å lete etter hus og hele tiden treffe på “nei, det var heller ikke det jeg ønsket meg”. Hvor mange annonser med hus til salgs jeg har sett gjennom på Finn aner jeg ikke, men jeg kan garantere at jeg kommet et godt stykke opp på tresifret antall!!
Jobben jeg ønsker at skulle finnes her er rett og slett noen som tar jobben med å finne et passende hus til meg.
Eiendomsmegler har jobben med å selge hus, men så vidt jeg vet finnes det ingen uavhengige som tar jobben med å finne hus å kjøpe for privatpersoner. Altså bruke timesvis på å lete etter et hus som passer til mine krav og spesifikasjoner. Det vil være jobben deres og de blir dermed (forhåpentligvis) ikke like skuffet hver dag de ikke finner noe.
Med tanke på hvor mange timer jeg har lett ville jeg riktignok ikke hatt råd til å betale noe en god timepris, men jeg skulle ønske at det fantes noen som hadde det som jobb. Tross alt ville de hatt bedre oversikt enn det jeg har og dermed ville de nok heller ikke vært nødt til å se gjennom alle bildene og halve takstrapporten bare for å innse at dette ikke ville fungere.
Akkurat nå er det noe jeg ønsker meg sterkt, men enn så lenge får jeg fortsette å lete selv…
Dermed blir det tekopp og husleting i en liten time i kveld også… Ønsk meg lykke til?
I fjor sådde jeg paprika. De grodde, fikk frukt jeg spiste og levde et greit nok liv (selv om de nok helst ville ønsket seg en større potte…).
Gjennom vinteren ble potten med paprikaene stående sammen med andre grønne inneplanter så jeg vannet den også automatisk. Når det nærmet seg våren tenkte jeg at jeg fikk vel endelig suse meg til å å kaste den, men da var det begynt å komme nye blader på den ene av plantene (de to andre var fullstendig døde).
Så nå har jeg en paprikaplante som i år er to-åring og den har endelig blitt klar med paprika nummer to av året.
Den jobber hardt med paprika nummer tre, men den har en litt mer pussig fasong og vil nok ta lang tid før den er klar. Om den klarer seg en vinter til å den litt for lille potten aner jeg ikke, men jeg vet heller ikke om det ville vært noen god ide å potte om nå som den er midt i vekstsesongen…
Hva tenker du? Burde jeg ta sjansen og potte om så den får større potte eller burde jeg bare la den være til den er ferdig med årets produksjon?
Jeg begynner å få dårlig tid føler jeg. Kanskje ikke så rart egentlig…
Huset jeg bor i er solgt og overtakelse er 1. september. Så nå om dagen er det rydding, pakking og vaskingen har så vidt startet. Å få solgt en del ting har jeg bare så vidt startet med, men foreløpig går salget dårlig.
Mesteparten av møblene har jeg tenkt til å selge, men er litt i stuss på hva som vil fungere best. Enn så lenge har jeg lagt ut et par ting på Facebook, men har ikke best lykke enn så lenge i alle fall. Kan det ha noe med at det er juli og folk er i feriemodus?
Noe som har begynt å gjøre meg litt stresset (og stresset blir litt mer for hver dag som går) er å finne et nytt sted å bo… For det har jeg ikke foreløpig. På den lyse siden: jeg har i det minste fått finansieringsbevis fra banken, så sånn sett er det muligheter. Utfordringen er at det er begrenset med hvor mye som legges ut for salg av boliger i juli. Den biten vil bedre seg i august, men med tanke på at jeg må være ute 1. september… Mulig det blir mer spenning enn jeg skulle ønske med akkurat den biten…
Hvor jeg ønsker å bo er det flere som har spurt meg om og jeg er ikke helt sikker. Absolutt sør for Lillehammer, men helst sør for Gjøvik/Hamar. Vest for Oslo. Øst for Kristiansand. Helst ikke høyere enn kanskje 300 meter over havet. Landlig. Et sted hvor jeg har mulighet til å få meg en jobb. Nok plass til å ha en stor kjøkkenhage (men aller helst et småbruk så det er plass til dyr – og gjerne litt skog – jeg liker å hogge ved – og det varmer godt om vinteren).
Alt dette burde ikke være så fryktelig vanskelig tenker kanskje noen, men jeg er alene og pris er en faktor… Så hvor mitt nye hjem er vet jeg foreløpig ikke (vet du om noe – så rop ut!), men jeg håper inderlig at jeg finner det snart…Bilen min er ikke akkurat stor nok til å bo i (dessuten – hvis en bor i bilen – hvor går en på do??).
Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.
Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.
Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.
Lage avtale med megler. Få takstmann på besøk for å lage rapport. Få fotograf på besøk (to ganger – greit å ha fint vær på utebilder). La huset bli lagt ut for salg. Visning (i går).
Så var det dagen i dag…
Det er jo ofte sånn at når det er visning en ettermiddag, så er det at de første bud kan komme inn dagen etter (med første mulig frist kl 12). Dermed var det duket for en veldig nervøs meg i dag for å si det sånn.
Etter litt frem og tilbake med en interessent. En annen interessent som la inn bud. Hvem ville “vinne”?
Budgiveren vant – og det gjorde for så vidt jeg også. Budet ble akseptert, så nå blir det mye jobb fremover de neste to månedene for min del. Jeg har tross alt et hus fullt av ting…
Må dessuten finne meg nytt sted å bo… *krysser fingrene* kanskje jeg finner et småbruk til passende pris??
Heldigvis er det mye jeg liker med huset mitt (planløsningen, størrelsen, kort vei til både skog, strand, butikk og sentrum), men jeg har lenge visst at rekkehus ikke er det ideelle for meg. Nesten litt synd fordi det er her jeg bor og naboene er ålreighte.
Hvorfor rekkehus ikke er for meg er enkelt – jeg ønsker meg småbruk…Hagen til rekkehuset er fin den, men ikke på langt nær stor nok til å huse et stort drivhus, en stor kjøkkenhage, høner, gris, sau og en liten frukthage.
Noen ganger er det sånn at en drømmer lenge om ting uten å nødvendigvis tørre å gjøre noe med det. Foreløpig har jeg ikke funnet nytt hus, men jeg har bestemt meg for å selge likevel. Dermed er det klargjøring for salg. Takstrapporten er skrevet, innebilder er tatt i dag (utebilder blir nok om et par dager når sola dukker opp igjen…) og vi nærmer oss.
Å få noe til å se estetisk fint ut er ikke min sterke side, men jeg har sett mye på boliger til salgs så jeg hadde noen ideer. Forhåpentligvis er det andre som liker hva jeg har å tilby så jeg får solgt. Mer klargjøring enn dette tror jeg ikke jeg får gjort. Så nå er det bare å krysse fingrene!
