Å grave seg nedover under en veranda hvor det ikke er høyt opp til undersiden – er farlig for hodet. Heldigvis har jeg ikke skallet veldig mange ganger.
Begynner å finne en god teknikk nå for gravingen, men det er mye stein som må flyttes ut av veien. Diverse størrelser av sand og smågrus er det også i miksen. Når miksen blir stadig fuktigere jo lenger ned jeg graver, jo tyngre blir det å flytte på den, men det er jo en grunn til at jeg graver drenering…
På den lyse siden: kanskje jeg blir sterkere av dette? – og forhåpentligvis blir det noe mindre vanntrykk mot muren på huset – det er hovedmålet!
Så det er fremgang, men ting tar tid. Spesielt siden jeg tok meg en lang pause midt på dagen i dag og dro på strikkekafe. Noen av folkene hadde jeg møtt før, mens andre var nye for meg. Det er jo også en greie med å flytte et nytt sted – bli kjent med nye folk.
Etter strikkekafeen var det hjem igjen og fortsette gravingen. Følelsen av å ha kommet langt var absolutt tilstede når jeg tok kveilen med drensrør med slisser ut av bilen og la den til rette i gropen jeg hadde gravd. Jeg har begynt å fylle inn, men jeg lurer også på om jeg burde prøvd å grave enda lenger ned…Utfordringen er at det er berg under, så det er begrenset hvor langt ned jeg kan grave – og det er jo viktig å tenke på at det burde være fall så vannet får god rennfart nedover i røret.
Å eie en eiendom er mye jobb. Vei for eksempel er noe mange av oss tar for gitt. Det har i alle fall jeg stort sett gjort.
Jeg viste når jeg kjøpte eiendommen at jeg ville ha en liten stikkvei – som deles med naboen. Ulempen er jo at en må holde sånt i hevd. Når det blir hull i veien må de fikses.
Siden jeg nå jobber med en liten (eller stor, det kommer ann på hvordan en velger å se på det) dreneringsjobb under verandaen – og en helst ikke skal ha for mye fall inn mot huset – tenkte jeg at her var det en mulighet. Muligheten er å delvis slå to fluer i et smekk.
Noe av massene under verandaen må flyttes på for å få på plass drensrøret. Jeg kan velge å skyve de til siden og legge de over igjen etterpå, eller, som jeg har nå valgt å gjøre noe av, flytte de til et annet sted.
Så bi-effekten av dreneringsjobben innså jeg i går kveld når jeg hadde lagt meg. Jeg kunne jo bare flytte noe av massene til hullene i veien. På den måten slipper jeg å legge alt tilbake over drensrøret når jeg får lagt det på plass, jeg får noe mindre fall inn mot huset – og jeg slipper (foreløpig?) å ringe for å kjøpe grus til å fylle i hull i veien.
Jeg vet jeg må kjøpe grus og fikse flere hull i veien, men som en mellomløsning syns jeg dette var lurt. Fordelen er at for akkurat det trenger jeg heller ikke prøve å finne ut av hvor mye grus jeg trenger – for det aner jeg ikke hvordan jeg skal regne ut… Dessuten vil jeg tro at grus kommer i ulike størrelse – noe jeg heller ikke vet noe om, så derfor syns jeg bi-effekten av nåværende dreneringsjobb var god.
Jeg har vært deltidsstudent i over et år nå; økologisk landbruk. Veldig interessant og noe jeg har kost meg masse med, selv om noen av tingene har vært vanskelig og et par ting har vært noe uinteressante – sånn er det alltid med ting.
Nå i høst derimot, lider studiene – muligens en sakte død…Dessverre!
Med flytting til et nytt sted med alt det innebærer; flyttesjau, utpakking, møbler (og mangel på møbler), gjøre meg kjent med stedet (blitt lite av det), prøve å bli kjent med folk (blitt noe av det – takk til strikkekafe og nabo), skaffe meg en liten jobb (og bli fullstendig utslitt), ordne ting i huset og ikke minst: hagen!!, høste bær og frukt, sylte frukt og bær, rense bær og frukt og bare legge det i fryseren fordi jeg ikke har tid til å gjøre noe med det nå og rett og slett følelsen av å være fullstendig overveldet og tatt meg vann over hodet – har gjort at studiene ikke bare har havnet i baksete – ei heller i bagasjen, men heller henger og dingler etter hengerfestet med et dårlig knytt tau som er ganske så frynsete…
At studiene lider såpass tror jeg er ekstra irriterende fordi jeg gjorde det så utrolig bra i våres; da fikk jeg B på eksamen.
Nå er vi allerede i uke nummer fem av studiet og jeg er, vel, fem uker på etterskudd… Så da blir det store spørsmålet: må jeg (kan jeg?) utsette? eller vil jeg på magisk vise klare å hente meg inn igjen? Teoretisk sett vet jeg at å slutte også er et alternativ, men dette er første studiet jeg noen gang har tatt som har føltes så riktig. Joda, jeg koste meg masse når jeg studerte spansk et år, men det var mer for gøy. Dette studiet i økologisk landbruk er interessant, noe jeg virkelig vil lære og som jeg håper jeg kan bruke resten av livet på mange ulike vis.
Så at det føles som studiet mitt lider en sakte død – gjør meg litt trist. Krysser fingrene hardt og inderlig og håper at gjenopplivning er mulig!
Tyttebær er ikke favoritten min, men siden blåbærsesongen er over… Det er fremdeles masse blåbær igjen, men de er blitt vasne og mistet søtheten sin. Så da fikk jeg ikke plukket så mye blåbær som jeg tenkte (og ønsket…).
Fordelen med naturen er jo at om det ikke er det ene, så er det sikkert det andre.
Så selv om jeg ikke er så glad i tyttebærsyltetøy kan det være kjekt med variasjon. Dessuten, er gratis ingrediens? Ja takk. Joda, det tar tid, sukker og strøm, men likevel. Nå har jeg riktignok ikke sjekket priser i butikken, men om en går tur og plukker selv får en jo også med seg frisk luft og bevegelse på kjøpet – ingenting er bedre enn det.
Min skikkelig lange tyttebærtur var hele to minutter fra huset 😂 Så så mye bevegelse var det ikke. Selv om det å bøye seg og/eller sitte på huk for å plukke er litt bevegelse, så var det ikke mye som skulle til for denne tyttebærturen.
Rensingen av bærene når jeg kom hjem – det tok mye lenger tid enn plukkingen, og var mer slitsomt for armene… Nå ligger de totalt 1,6 kg i fryseren og venter på at jeg skal ha nok syltetøyglass til at jeg er sikker på jeg har nok når jeg sylter. (så om du har noen tomme syltetøyglass å donere…hint, hint 😂)
Nå som høsten er ankommet, girer enkelte ting seg opp av seg selv. Innhøsting for eksempel.
Jeg har flere plommetrær på småbruket, men jeg aner ikke hva de heter eller hvilke varianter de er. Det ene treet hadde middels store plommer, de var søte og veldig saftige. Syltetøyet av de plommene var ikke helt til min smak, men mine foreldre likte det.
Plommene jeg har plukket nå, er ganske små, søte, men ikke de mest saftige – trodde jeg. Det tok jeg omtrent to timer å fjerne steiner fra 2,7 kg av de plommene (måtte gjøre det med en gang for det var ikke plass i kjøleskapet til bøtta). Så var det “bare” å koke syltetøyet. Plommene har rødt skall og er gule inni. Jeg brukte rett over 800 gram med sukker – og håper det blir bra.
Resultatet var nesten ti glass (det ene hadde en cm til med plass på toppen). Det ble overraskende rødt (i alle fall for meg), og var mer rennende enn jeg forventet når jeg helte det på glass. Neste del av dette prosjektet blir som vanlig smaksprøven, men først må det avkjøles.
Jeg håper alle glassene blir forseglet, for når jeg lagde eplemos ble ikke alle glassene forseglet… Så håper jeg selvfølgelig også at jeg liker syltetøyet!
I går lagde jeg eplemos for første gang. Med tanke på hvor mange epler det ene treet har (det er to andre epletrær på eiendommen; så jeg har tre ulike eplevarianter), håpte jeg virkelig at jeg skulle like det.
Så vidt jeg kan huske, har jeg aldri lagd eplekake før heller, så det er også noe jeg ønsker å teste ut. Kanskje lage mini-eplekaker i muffinsformer også – tenk så praktisk å ta opp bare en eller to om jeg vil kose meg. Om jeg liker de selvfølgelig – det vil sikkert ha sammenheng med hvordan de lages. For jeg har smakt eplekaker jeg likte og eplekaker jeg ikke likte så godt…
Uansett, tilbake til min første eplemos. Det tok nok lenger tid å koke den enn jeg tror jeg forventet, men det vil jeg tro har med størrelsen på bitene å gjøre.
Mengden sukker var bra, men jeg hadde nok litt for mye sitrondråper i vannet. Sitronen gav en god og syrlig ekstra-smak, men jeg tror jeg skal ha litt mindre i neste gang (noe som kan bli spennende siden jeg ikke målte, men bare tok det på slump…). Totalt sett likte jeg min første eplemos, men som sagt – neste gang blir det en liten justering.
Veldig fornøyd med at jeg likte eplemosen med tanke på hvor mye epler som er på treet. Jeg gjetter at det sikkert er plukket omtrent 5 fulle ti-liters-bøtter foreløpig…Det syns på den ene siden, men på den andre siden av treet ser det nesten ikke ut som det er plukket noe i det hele tatt. Så her er det bare å bake og lage mos – og finne ut av om de kan fryses på noe vis. Å teste ut å tørke epleskiver ville også vært interessant, men jeg har ingen dehydrator – og jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å gjøre det i stekeovnen (for den bruker jeg jo ofte når jeg lager middag…).
Har du andre tanker om hva jeg kan bruke epler til?
Med tanke på at jeg har tre ti-liters-bøtter fulle av plukkede epler (det var så mange som drev og falt ned på bakken, så jeg innså at om jeg ville bruke de, så var det bare å sette igang å plukke…og nei, treet er absolutt ikke tomt!) – var det på tide å gjøre noe. Så i dag har jeg lagd min første ladning noen sinne med eplemos. Eplene er ikke de største, så å skrelle og fjerne kjernehus på totalt 1,1 kg epler tok lang tid. At det da “bare” ble rett over tre glass…jeg hadde håpet på mer? Foreløpig har jeg ikke rukket å smake på det fordi som vanlig ville jeg at det skulle få tid til å avkjøle seg først. Det ene glasset fikk ikke vakum, så det blir vel smaksprøven.
Jeg så mange oppskrifter på eplesyltetøy med kanel i, men siden jeg ikke hadde kanel i huset ble det ikke inkludert i mitt syltetøy. Så jeg får dra på butikken og kjøpe kanel så jeg kan teste ut det også.
Når jeg gikk ut for å klippe grasset, ropte naboen på meg. Han ville gjerne ha litt hjelp til å ta ned et stillas – noe jeg aldri har gjort før, så det var et interessant prosjekt som gikk veldig bra. Han inviterte meg på te som takk, og det sa jeg ja til – etter at jeg hadde klipt grasset.
På ettermiddagen har jeg plukket plommer. En annen variant enn den jeg har lagd syltetøy av tidligere. Disse er ganske så små og søte. Å stå i toppen av en 8-meter høy stige (gardintrapp-variant) på ulendt grunn er en balanseøvelse jeg ikke har testet mest – dermed ble jeg ganske så sliten. Jeg fikk likevel plukket med meg en liten bøtte og en 5-liters bøtte. Så nå må de også etterhvert til pers. Det treet er heller ikke tomt for frukt, så det er fremdeles plommer igjen å plukke…
Som små pauser i løpet av dagen, og når eplemosen kokte, stoppet jeg sokker. Bare sånn for å føle at jeg har gjort noe nyttig og fornuftig hele dagen i dag.
Nå er det endelig tid for middag, og så må jeg bestemme om jeg skal fjerne steiner fra småplommer eller stoppe sokker resten av kvelden…Eller kanskje jeg skal ta den helt ut i kveld – gå en tur?
Jeg liker dyr, men det er ikke alle dyr jeg trenger å ha i hagen…
Fugler – helt greit. Mus – kan holde seg i skogen. Diverse insekter – kan holde seg i hagen og skogen (fluene foretrekker jeg ute, og ikke surrende rundt i vinduskarmen…). Frosk – ja, jeg så det i hagen! (på den lille grusveien opp til huset, så da flyttet jeg den ut i grassområdet – ville jo ikke risikere at den ble overkjørt!), og den er det helt greit å ha i hagen.
Rådyr er søte, pene å se på, men de kan også gjerne helst holde seg i skogen. Foreløpig har jeg ikke startet jobben med å gro grønnsaker og blomster på jordet mitt, men når jeg gjør det – vel, det kan bli en interessant utfordring?
Dagens rådyr holdt seg rundt det ene epletreet. Litt i det høye grasset (hvor jeg har kastet eplene som har falt ned fra treet) og det syntes tydeligvis at den ene busken min også smakte veldig godt. Jeg vet at busken har behov for litt beskjæring, men jeg tenkte å gjøre det selv til våren… Jaja, jeg får trøste meg med at nå fikk jeg litt hjelp? 🤣
Ikke lenge etter at jeg flyttet inn i mitt nye hus, så sådde jeg blomkarse i et blomsterbed ved husveggen. Det er de eneste frøene jeg (foreløpig) har sådd på min nye eiendom.
Nå er altså dagen her, dagen jeg ikke var sikker på ville rekke å komme før høsten satte inn. Riktignok har det regnet mye i det siste (såpass mye de siste dagene at veier er stengt og/eller ødelagt av alt vannet), men likevel finnes det lysglimt. For eksempel i blomsterbedet mitt.
Blomkarsen har startet å blomstre! Det er fire frø som spirte. Den første har nå fått sin første blomst, og den har flere knopper. Den andre blomkarsen har foreløpig ikke blomstret, men den har flere knopper. De to siste er mindre og jeg har lite eller ingen tro for at de vil rekke å danne knopper og blomstre. Likevel.
Med tanke på at jeg var dårlig på å vanne frøene når jeg første sådde de, var det gøy at fire av de har spirt – og blitt små grønne tuer. At de nå – i starten av september! – er kommet i blomsterstadiet – gjør at jeg er utrolig glad for at jeg sådde frø. Spesielt siden jeg ikke trodde de ville rekke å blomstre i det hele tatt.
Så selv når været føles litt kjipt med alt det våte, er det viktig å fokusere på lyspunktene. Blomster er absolutt et lyspunkt – i alle fall syns jeg det!
Med et nytt hus med stor hage, er det mye å oppdage – og heldigvis for meg – mye spiselig å plukke.
Denne gangen har jeg plukket aronia (kalles også svartsurbær). Det har jeg aldri hatt før, ei heller lagd noe av før. Så vidt jeg har forstått er saft det store å lage av disse bærene. Å blande de med litt plommer når de saftes har også blitt anbefalt.
Om jeg vil like saften aner jeg ikke. Når jeg får tid til å safte de vet jeg heller ikke, men nå er de i alle fall plukket. Fryseren er en genial oppfinnelse, så foreløpig får de kose seg i fryseren frem til jeg har tid til å gjøre noe med de.
Å ha plukket de er uansettt første steg på veien. Kanskje jeg får en ny favorittsaft?
Busken jeg har er ikke den største, og jeg har bare en (så vidt jeg vet), men jeg plukket omtrent 3 kg så det burde absolutt bli nok til en smak i alle fall. Om jeg liker resultatet kan jeg jo prøve å ta noen kvister og formere de til neste år. Skjønt, jeg vet ikke om det heller vil fungere. Det er noe av det som er litt artig med stor tomt – det er så mye en kan prøve på!
Har du aronia og lagd saft av det før? Hvordan smakte det??
