Hvordan tilberede reddikene til lunsj

Riktignok er det ikke akkurat lik størrelse på alle reddikene jeg har høstet, men jeg innså at jeg ville ha nye ting i plantekassen min.

Ifølge frøposen skulle reddikene ta 35 dager, og siden de har vært i jorda i 44 dager tenkte jeg at det burde holde. Det har vært varmt den siste tiden, men jeg har vannet trofast hver eneste dag. Så hvorfor de er bittesmå har jeg ingen god forklaring på.

Gresset må av. Jorden skal vaskes bort. Så kan de tilberedes. Skjønt, hvordan de skal tilberedes lurer jeg like mye på i år som jeg gjorde i fjor.

Om jeg tester ut litt hvert år så kanskje jeg etterhvert begynner å like reddiker? Den teknikken har tross alt fungert på flere andre ting tidliger, så det burde gå greit her også.

Tilberedningen kan sikkert foregå på flere måter: rå, stekt, bakt, kokt? Jeg får teste ut flere varianter så jeg finner ut hva som passer meg best. På den annen side – jeg har ikke så mye å teste med…

Ellers i dag blir det å rydde, vaske, kanskje litt hagearbeid i varmen (med mindre jeg smelter?) – bortsett fra å klippe grasset siden det er søndag (min gressklipper har bensinmotor og bråker litt…), alltid litt håndarbeid og smøre meg med solkrem sikkert mange ganger.

Håper du har en fin søndag og er ute i frisk luft 🙂

Et nytt hjem

Forhåpentligvis er det store ting på gang. Dessverre finnes det ingen garantier i livet bortsett fra den siste garantien i alles liv.

Jeg har lenge hatt lyst til å flytte. Ikke fordi jeg bor på et dårlig sted – for det gjør jeg ikke (elsker for eksempel nærhet til både skog, strand og en superkort gåtur til matbutikken gjør den biten enkel også). Grunnen til at jeg ønsker å flytte er enkel – jeg ønsker meg småbruk med dyr. Siden jeg bor i borettslag er det ikke akkurat nok plass til hønser, sauer, griser og kanskje en ku eller to…

Foreløpig har jeg ikke fått meg nytt hjem, men jeg har endelig tatt avgjørelsen – jeg vil selge huset jeg bor i. Enn så lenge er det tre større ting som har skjedd: jeg har signert med megler, takstmann har vært på befaring og skrevet rapport og jeg har flyttet den store veven.

Så enn så lenge er det bare veven som har fått et nytt hjem – et foreløpig hjem – hos mine foreldre. Den tar såpass stor plass at det er greit å ha den ute av veien når bilder skal tas og visning skal foregå.

Hvor veien vil gå videre er jeg usikker på; først så må jeg jo få solgt…

Rommet veven har stått på er egentlig ganske stort, men siden veven tar så mye plass har rommet føltes veldig lite.

Så nå blir det rydding, vasking og gjøre hele huset så delikat som mulig (noe som absolutt ikke er min sterke side…).

Krysser fingrene for at alt går bra; at jeg får solgt og etterhvert finner er herlig sted som kan bli mitt.

Wow – mugg…

Forrige søndag testet jeg noe nytt – jeg sådde frø i eggkartong. Helt siden da har jeg dusjet jorden litt flere ganger hver dag fordi jeg ville ikke at det skulle tørke ut.

I utgangspunktet en god ide, men nå er det slutt på det. Det er så mye mugg (jeg tror i alle fall at det er det det er) at nå holder det. Så i dag må jeg potte om de småtassen som har spirt selv om de ikke har fått sine første ordentlige blader.

Dessuten begynner eggkartongen å selvkompostere? Den brytes i alle fall ned så det blir enkelt å bryte den fra hverandre.

Frøene har spirt litt pø om pø, men i det minste har fem av seks ulike typer frø spirt.

Blobelia er den eneste som ikke har spirt, så mulig jeg gir opp den for denne gangen.

Blomkarsen var tregere enn jeg forventet – de brukte hele ti dager på å spire.

Kamillen spirte greit fra 2. juni – så de brukte bare seks dager på å poppe hodet opp av jorden.

Løvemunnen tok noe lenger tid – de startet å stikke hodet opp av jorden 5. juni. Med andre ord brukte de ni dager på å starte.

Ringblomsten satt fast i frøet sitt så den hadde behov for litt hjelp, men den spirte også 5. juni.

Sommerastersen gjorde som de to foregående – poppet hodet opp av jorden 5. juni de også.

Med andre ord er ni dager på kjøkkenet den store vinner. Nå må jeg bare potte de opp selv om jeg syns de er litt i minste laget for det.

Hvorfor jeg tester ut dette? Vel, jeg hadde ikke gjort det før og dessuten har jeg snegler i hagen som liker å spise ting. Så jeg tenkte at om jeg lar plantene bli små planter før jeg setter de ut så håper jeg at de har større overlevelsesmuligheter…

Erta berta margerta

Sukkererter var jeg aldri særlig glad i da jeg var liten – belgene var ikke akkurat favoritten for å si det sånn. Heldigvis er utvalget stort av ting som vokser og gror.

Margerter for eksempel. Mine har spirt (bortsett fra den ene – tror jeg må putte nedi et nytt frø…).

Tre av fire margerter har spirt. På pakken står det at de ikke trenger støtte, men jeg har grodd disse før og jeg syns de trenger litt støtte – så jeg sådde en solsikke i midten av potta som også er på vei opp.

Den lille ekstra spiren bakerst er jeg litt usikker på hva er – enten så er det ugress eller så er det en tagetes (fløyelsblomst). Tagetesene hadde jeg en del av i fjor og de frøsår seg villig. Så jeg tenkte jeg skulle la spiren stå og se om jeg har gjettet riktig.

Nye muligheter for å så frø og se på alt som vokser og gror er det uansett så jeg håper du får en dag med godt vær!

God morgen og bursdag!

God morgen alle sammen. Jeg våknet tidlig idag og det føles som om mesteparten av verden er stille (i alle fall her jeg bor). Morgenstillheten før alle våkner er en egen stillhet som jeg liker godt.

Siden jeg sådde frø i en eggkartong her om dagen er det første jeg gjør å sjekke om det har skjedd noe (ja, jeg startet med det samme dagen…).

I dag er første dagen med bursdager – med andre ord – de første frøene har startet å spire. Av de seks ulike jeg sådde er det Kamille som er først ut av startgropen med bursdag i dag. Tre små frø har spiret i det ene hullet, mens i et annet hull er det ett frø som har spirt. Kanskje det kommer mer i løpet av dagen?

Uansett om det kommer mer eller ei så kommer jeg til å fortsette å sjekke flere ganger om dagen. Det er jo alltid spenning knyttet til om frø kommer opp når de er sådd. Så kommer spenningen til om frøplantene vil overleve. Etterhvert blir det spenning om de vil overleve flytting ut i blomsterbed (sneglene er glupske…).

Jeg har vært våken i nesten en time allerede – hvorfor jeg våknet så tidlig aner jeg ikke, men det er ikke vanlig for meg at det er så tidlig (så jeg er spent på hvor trøtt jeg vil være til kvelden…).

Satser på at det blir en bra dag hvor jeg får gjort ting jeg ønsker å få gjort 😊

Hvordan spise noe grønt hver dag 😊

Kostholdsråd er det mange av rundt omkring. Jeg gjør det ofte enkelt for meg selv – spis variert, ikke godteri/kaker/snacks hver dag og drikk nok (denne feiler jeg kostant på tror jeg).

Noe av det viktigste er vel å spise det som er riktig for den kroppen du har. Riktignok er det ikke alltid like lett å høre på kroppen, så det er en tilpasning som tar tid.

Å spise noe grønt hver dag er noe jeg har tro på, men selv om jeg sier grønt betyr det ikke at det må være grønnfarget. Grønt i denne sammenhengen tenker jeg på som grønnsaker – det kan for så vidt også være frukt. Jeg tror det regnes som sunt å spise en god del av det, men som sagt – variasjon er viktig.

Grønt/grønnsaker/frukt syns jeg generelt det er enklere å få spist i sommerhalvåret. Spesielt om det er lett tilgjengelig – minst mulig styr med det gjør at det er enklere å få i seg.

Gressløk for eksempel – det er grønt og kan spises uten å gjøres noe som helst med. Jeg har gressløk i en potte på verandaen – så hver morgen når jeg går ut for å se hvordan det går med de få tingene som har spirt (med mindre det regner, da holder jeg meg inne) – så tar jeg meg en bit med gressløk.

Fordelen med gressløk er at den vokser nesten som ugress og den starter tidlig. Persillen jeg har sådd derimot, den er treg – så der må jeg vente lenge før jeg kan momse i meg. På en måte er det heldig fordi jeg er ikke så glad i å momse persille uten noe annet…

Prøver noe nytt

Det er viktig å prøve å nye ting.

I det siste har det for min del blitt mest nye ting med håndarbeid – strikking og hekling. Skulle gjerne lært enda mer, men læring tar ting om en skal lære ting ordentlig (i alle fall mange ganger).

Hageting er noe jeg har likt hele livet, så jeg prøver stadig nye ting der også.

Denne gangen er det ikke mye nytt, men jeg har aldri prøvd å starte frø i en eggkartong før. Så nå tenkte jeg at jeg skulle teste det. Noe av grunnen er at om jeg bare sår frø ute i blomsterbedet hender det at sneglene spiser opp plantene i det de dukker opp av jorda.

Om plantene er noe større vil jeg tro de har noe større overlevelsesmulighet. Det er i hvertfall tanken. Om det stemmer vil tiden vise.

Hvorfor jeg bruker en eggkartong er enkelt – det var det jeg hadde. En eller annen gang skal jeg få kjøpt meg såbrett, men enn så lenge får jeg bruke ting jeg har. Ulempen med eggkartongen er vanning og at jeg ikke har noe skål/brett til å ha under. Så det blir en utfordring.

Burde jeg gjort dette tidligere så plantene allerede hadde vokst nok til å bli plantet ut nå? Vel, det ville vært lurt, men jeg har ikke rukket det før nå. Bedre sent enn aldri er det noe som heter…

Så nå kommer jeg til å stirre i en eggkartong flere ganger om dagen i håp om at noe vil spire (noe som garantert ikke skjer de første dagene, men likevel).

Endelig litt nye planter

Bilen min måtte på verksted og jeg ville ikke kjøre særlig før det var gjort, så nå som det er over fikk jeg endelig handlet litt planter.

Kjøpte en del jord for å fylle på i blomsterbed og i potter (og så jeg etterhvert får suset meg til å potte om en del stueplanter – det trengs også). Det ble også litt planter.

Åtte av dem kjøpte jeg som “redningsplanter” i går. Redningsplanter er planter som har store prisavslag for de ser sørgelig ut. Det er alltid litt gøy å teste sånne for da får jeg ting jeg kanskje ikke ellers ville kjøpt. Dessuten har jeg hatt overraskende gode opplevelser med den typen planter. Selvfølgelig er det ikke alle det går like bra med, men det går ikke alltid like bra med fullprisplanter heller.

Så ved å kjøpe redningsplanter”blir det billigere – og det hender at jeg lærer noe nytt.

Når jeg kjøpte jord i dag ble det også to seks-pakninger med på lasset: en med lavendel og en med nellik. Lavendel er supert i mine blomsterbed da jeg vet at sneglene ikke liker de. Sneglene liker heller ikke roser, men det gjør maurene så der holder jeg meg foreløpig til de to rosene som allerede er i blomsterbedene. Hva snegler syns om nellik vet jeg foreløpig ikke, men jeg lærer nok.

Av de åtte redningsplantene var det to nelliker, en pelargonia, to margeritter og tre scaevola. Så vidt jeg kan huske har jeg ikke testet noen av de før, så i år blir det mye nytt og mye læring.

Selvfølgelig satser jeg på at alt overlever, men jeg er først og fremst spent på hva sneglene gjør.

Jeg hadde skikkelig lyst til å kjøpe petunia fordi jeg syns de er så herlige – så mange varianter og farger, men jeg vet at det er sneglesnacks så det lot jeg være.

Et par av plantene vil havne i potter, mens mesteparten skal i blomsterbedene. Jeg tar nok å gjør litt av gangen – da drar jeg ut kosen jeg har med hagearbeidet 🙂

Det er 10 år siden!

For ti år siden var det også 17.mai – naturlig nok. Den dagen var jeg utslitt fra dagen før.

Jeg hadde ikke vært på fest, men jeg hadde vært i aktivitet siden før syv om morgenen til en stund etter midnatt. 16. mai for ti år siden flyttet jeg inn i nåværende bolig. Så for ti år siden feiret jeg 17.mai med å pakke ut. Det tok sin tid og jeg var utslitt.

Mye har endret seg på ti år, men jeg har spist det samme til middag i dag som jeg gjorde for ti år siden. Artig mimring faktisk. Eller, kanskje ikke så artig, men definitivt en ting jeg husker.

Spaghettien var halvveis kokt og det var på tide å ordne i stand resten av tingene for å lage pasta carbonara. Tok det for gitt at jeg hadde alt jeg trengte fordi jeg hadde rukket å handle dagen før. Det jeg ikke hadde handlet var egg fordi det er noe jeg alltid har i kjøleskapet. Ja, bortsett fra den dagen selvfølgelig og det er jo ikke som om vanlige matbutikker er åpne på 17.mai.

Dermed ble det et pussig første møte med naboene. Jeg var på vei ut døra for å lufte hodet grunnet frustrasjon fordi jeg da ikke ville få lagd meg middag. Der var naboen – i full finstas for å feire 17.mai. Desperat som jeg var sa jeg hei og spurte om jeg kunne låne et egg. Det var hyggelige naboer (som siden har flyttet) så jeg fikk et egg og jeg fikk laget middagen min. Jeg har mange ganger lurt på hva de tenkte om vårt første møte…

Jeg har med andre ord 10-års jubileum i nåværende hus og har desperat lyst på et annet sted å bo – rekkehus er ikke min greie. Naboene kan være så hyggelige de vil (og de er hyggelige), men jeg er ikke lagd for å bo på denne måten – jeg trenger stor hage til å gro masse grønnsaker, blomster og jeg ønsker meg dyr (høner i første omgang – andre dyr vil komme med tiden) – og det er det ikke nok plass til der jeg bor.

Heldigvis er det kort vei til både butikk, skog og sjø (fjord) så sånn sett lider jeg ingen nød. Likevel, når drømmen er småbruk (gård?) med plass til stort drivhus, stor kjøkkenhage og mange dyr (høner, griser, sauer, en hund, en hest, kuer og kanskje et par kalkuner) så er ikke rekkehus ideelt.

Jeg håper du trives med stedet du bor!

Er håpet dødt?

Lenge har jeg vært på utkikk etter hus å kjøpe (eller, aller helst vil jeg ha et lite småbruk med plass til stor kjøkkenhage og noen dyr). Å finne det jeg vil ha – som jeg også har råd til – er derimot ikke så enkelt.

Jeg har nevnt det flere ganger tidligere, og selv om jeg leter begynner jeg noen ganger å lure på om håpet om å finne noe er dødt.

Selv syns jeg ikke at jeg er kravstor, men noe av utfordringen er pris. Det handler om penger. Hvor mye jeg som enslig kan få i lån; hvor mye egenkapital jeg har i nåværende hus; og hvor mye fri kapital jeg har.

Å tenke at jeg fortjener at banken låner meg masse penger så jeg får det jeg vil ha er ikke realistisk – banker leker ikke butikk – de skal drifte på en måte som gjør at de har profitt. Dessuten har jeg ikke lyst til å ha masse lån (ei heller har jeg mulighet til det for øyeblikket).

Er drømmen død? Er håpet dødt? Jeg håper ikke det, men negativiteten siger noen ganger inn fordi det tar lang tid og jeg ikke trives best der jeg bor (en meg-greie – rekkehus passer ikke best for introverten meg som helst vil ha naboer langt nok unna til at jeg ikke engang kan rope til dem…).