Her om dagen så nevnte jeg en sprekk – en sprekk med trekk. Sånn er det noen ganger i hus. Et vindu, en sprekk, litt trekk – kan fort gjøre det kaldt.
At kulda er ute om vinteren er helt greit, men det er begrenset hvor kaldt jeg ønsker at det skal være inne for å si det sånn – selv om vinteren.
Så når jeg var hjemme hos mine foreldre et par dager – og fikk klaget min nød – hadde min far en løsning. Så nå har jeg et hjul med noe som skal dyttes ned i sprekken (ikke hele hjulet selvfølgelig, det må deles opp litt først). Var litt sliten og trøtt når jeg kom hjem i dag, så det eneste jeg gjorde var å tømme bilen.
I morgen derimot, da håper jeg å fikse sprekken min. Om det blir som tenkt, vel, det vil tiden vise – jeg har tross alt aldri gjort dette før. Så dette blir nok en ting i følgetongen: “Kjersti gjør ting hun ikke kan” (men håper å lære…). Jeg gjør stadig ting jeg ikke kan, og jeg føler meg like overrasket hver gang noe av det fungerer. Gledelig er det uansett at jeg stadig vekk lærer nye ting!
