Aldri før har jeg hatt hverken plommer eller epler; nå har jeg begge deler. På min eiendom er det tre forskjellige epletrær, men det er spesielt ett av de som er min favoritt. Hvilken typer de ulike trærne er, aner jeg ikke – og det spiller heller ingen rolle. Jeg kan spise de alle sammen – noe som føles ganske så magisk fordi jeg har ikke kunnet spise epler siden jeg var liten.
Det ene treet har definitivt epleår i år. Det bugner! Hva jeg skal gjøre med alle eplene er jeg litt mindre sikker på. Nå er det plukket tilsammen 8 ti-liters bøtter fulle, 1 balje som tilsvarer nesten to ti-litersbøtter og jeg har spist masse. Endelig er det mulig å se på treet at det er plukket en del epler, men det er like fullt en god del igjen.
Eplene er ikke de største, men du så gode de er. Jeg har så langt laget to varianter av eplemos; en helt basic og en med en dæsj kanel. Den med kanel var min favoritt, så selv om jeg har fem glass av den (og bare to av den basic) – kommer jeg til å lage mer. Ifølge mine foreldre blir eplene også god eplekake.
Å lage eplemos (og eplekake) tar tid for eplene må skrelles og deles. Dessuten må en ha tomme glass å ha eplemosen i. Tiden er en ting, men tomme glass – der sliter jeg også. Skulle ikke tro det, men jeg innser at jeg tror jeg har for mye epler i år – noen som vil ha? 🤣
