På eiendommen min er det tre epletrær. Ett jeg har avskrevet litt fordi omtrent alle eplene ble dårlige og de få jeg smakte på, var skikkelig melete – noe som ikke er min smak i epler.

Det andre treet har hatt eplebonanza og jeg har lagt mange glass med eplemos, og jeg har gitt masse epler til både mine foreldre og min søster. Eplene har ikke vært de største, men grei nok størrelse – og de har smakt utrolig godt. En gigantisk bonus med de eplene er at jeg kan spise de – noe jeg kan med de færreste butikkepler.

Tre nummer tre hadde jeg også avskrevet. Det var ikke flest epler på treet, de var bittesmå – og de var heller ikke gode. Min far har sagt “bare vent”, men min tålmodighet har gjort det vanskelig. Så når de var her en tur i går for å levere noen ting, tuslet min far nok en gang opp til treet og sa at nå burde jeg smake på eplene. Nå forstår jeg hva han mente. Eplene er fremdeles bittesmå, og jeg skal nok ikke spise for mye av de av gangen, men du så gode de var blitt. Om det var et par frostnetter som gjorde det, eller bare det at de har hengt lenger, vet jeg ikke, men nå var de i alle fall blitt skikkelig gode!

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Siden foreldrene mine var her, var jeg også heldig nok til å få hjelp til plukkingen – måtte opp i stige tross alt. Det ble ikke mye for de var jo bittesmå, men en liten balje ble det – og min far fikk en liten papirpose med hjem til dem. Dermed har jeg nok en gang lært noe nytt – noen epler tar bare lang tid før de smaker spiselig, men da blir de heldigvis veldig gode!