Selv om jeg nesten ikke var hjemme i går fordi jeg skravlet…så rakk jeg litt strikking på kvelden.
Ullshortsen er på pause, så da er det flaks at jeg har nye ullsokker jeg kan strikke litt på.
Jeg har startet fra tåa (som er blitt vanlig for meg nå), og kom et godt stykke på foten i går. Nå skal det sies at det å strikke rundt på strømpepinner med mest glattstrikk og litt vrangbord går ganske radig. Det syns i alle fall jeg. Det er noe befriende med å strikke enkle ting. Mønster med farger eller mye annet styr er ikke nødvendigvis noe for meg, men på den annen side så har jeg ikke prøvd så mye av det (kanskje jeg burde? men hva skulle jeg i så fall valgt?).
I går skravlet jeg mye – det begynner å bli en stund siden forrige gang.
Etter et par ærender i byn dro jeg til ei venninne. Besøket gikk absolutt bedre enn ærendene. Et av målene mine i går var faktisk å handle litt: flere maskemarkører like de jeg har kjøpt tidligere fordi jeg har innsett hvor praktiske de er og hvor godt jeg liker de, og maskewire eller “try-it-on-tubing” som jeg aldri har hatt før, men som ville vært veldig praktisk å ha når jeg holder på med kilen og beina på ullshortsen.
I garnbutikken jeg var innom hadde de bare en variant av maskemarkører – fargeglad plastikk – som ikke var det jeg ville ha, og da glemte jeg helt å se etter maskewire. Dermed ble det ikke noe handling på meg i går, så da har jeg satt ullshortsen på en liten pause.
Skravlingen ble det mye av når jeg kom til venninnen min. Med tanke på hvor lenge det er siden jeg har sett henne var det kanskje ikke så rart. Timene fløy avgårde og når jeg så på klokka og tenkte at jeg skulle dra, gikk det en time til før det faktisk skjedde… Sånn er det når skravlingen tar overhånd – på en hyggelig måte 😇
Med en liten pause fra ullshortsen, startet jeg på et par sokker. Grunnen er enkel – jeg ville gjøre det enklere for meg selv, og da måtte jeg ha “pausejobb”.
Fra jeg lærte å strikke sokker tå-opp, har jeg ikke gjort det på noen annen måte. Hælene jeg lærte meg var helt grei, men i går fant jeg en ny type hæl som virker til å bli mer rund enn den jeg har gjort i det siste. Dermed “må” jeg jo strikke et par sokker for å teste ut ny informasjon. Tross alt har en ikke lært noe før en har gjort det (minst flere ganger…?).
Siden jeg er ferdig med økningene, og nå har strikket langt nok nedover rumpa, er neste skritt et jeg ikke helt gleder meg til…
Rett og slett fordi jeg vet det fort blir litt kålete – det ble det i alle fall forrige gang. Å felle noen masker og å sette av masker til bein høres kanskje greit ut, men med flere pinner slengende rundt og i veien for hverandre er det litt kålete.
Maskene til beina vil være på hver sin pinne mens jeg strikker kilen. Dessuten har jeg en plan om å endre litt på hvordan jeg gjør kilen… Mønsterendringer er ikke noe jeg har gjort særlig av tidligere, men jeg får prøve meg fram litt etter litt. Det meste ordner seg, så jeg satser på at dette også blir bra.
Endelig har jeg skyllt opp ullgenseren jeg har strikket!
Så nå ligger den og tørker. Å tørke en sånn ullgenser tar lang tid for jeg er ikke sterk nok i klypa til å klemme ut så mye av vannet. Dermed blir det å ta tiden til hjelp og satse på at det likevel ikke tar for lang tid. Jeg gleder meg tross alt til å bruke den og har ikke lyst til å vente i en evighet (eller til neste vinter for den saks skyld).
Selv om det å øke masker ikke er vanskelig, så det det bittelitt mer tid enn å bare strikke som resten av maskene.
Ullshortsen er nå godt på vei. Linningen med økningene bak er ferdig. Økningene for å få plass til hele rumpa er ferdig. Så nå skal jeg bare kosestrikke et stykke før jeg kommer til kile og bein.
Det kan være vanskelig å se fremgang noen ganger på strikketøy som dette, og derfor er jeg veldig fornøyd med å ha maskemarkører. Jeg setter inn en i masken jeg er i hver dag før jeg starter dagens strikking – da kan jeg se tilbake på hva jeg har gjort i løpet av dagen. (de andre markørene er økningene)
Selvfølgelig har jeg også gjort andre ting enn å strikke på ullshortsen i løpet av dagene. I går for eksempel – i tillegg til å strikke, gikk jeg tur, lagde middag og skyllte endelig opp den grønne strikkegenseren jeg ble ferdig med her om dagen. Dere skal få se strikkegenseren når den har tørket, men tørketiden er jo en stund. Kan jo ikke vri opp en hjemmestrikket ullgenser, men må bare klemme ut vannet som best en kan (og jeg er ikke helt sterk nok i klypa… tips mottas med takk 😇). Så nå ligger genseren til tørk – og det må den gjøre en stund…
Å strikke glattstrikk med litt vrangbord innimellom er enkelt og behagelig. Så det var noe av det jeg koste meg med i går.
Økningene har startet – og nærmer seg ferdig. Så jeg er kommet godt nedover rumpa på shortsen jeg strikker.
Lite å si om gårsdagens strikking, bortsett fra at jeg koser meg. Har innsett at jeg ønsker meg flere maskemarkører – de er utrolig praktiske. Maskemarkørene bruker jeg både for å sette merke i starten og midten av runden, for å markere økningene, og for å markere hvor jeg starter strikking hver dag. Jeg kjøpte en pakke med ti og tenkte at det var mer enn nok – nå ønsker jeg meg en pakke til (eller, kanskje egentlig to pakker til – for jeg har en følelse at jo flere jeg har jo mer kommer jeg til å bruke de…).
Prosjekter kan være gøy, men noen ganger trengs det litt hjelp. Så er du en av de som kan strikke og lese strikkemønster, så spør jeg deg nå om litt hjelp.
Lenge har jeg hatt lyst til å lage strikkemønster, og jeg tenkte jeg skulle starte med noe jeg kunne: pulsvarmere. Så nå har jeg gjort et forsøk på lage et enkelt mønster på pulsvarmere jeg har strikket flere par av.
Kunne du sett gjennom mønsteret jeg har skrevet og lagt igjen en kommentar på om det er forståelig eller ei? Vær så snill 🥰
Litt strikking hver dag gjør godt for sjelen – og for strikketøyet. For hver maske strikket vokser prosjektet og går fra garnnøster til ferdig gjenstand.
Betyr det at en må ha hastverk for å få det ferdig? Absolutt ikke, det betyr bare at for hver maske strikket kommer en nærmere en ferdig gjenstand.
Siden jeg liker å strikke – og føler det gjør godt for den mentale helsen – er hver maske en god ting. I går ble jeg ferdig med den øverste vrangborden og startet på neste del av prosjektet. Den ser liten ut på bildet, men garn er strekkbart (og jeg strikker samme størrelse som forrige gang) så det vil bli en passende rumpevarmer når den er ferdig.
Det er interessant å se hvor mye (eller hvor lite – det kommer ann på dagen) jeg får strikket hver dag. Gårsdagens strikking er området fra merket og til der hvor pinnene er (naturligvis).
Selv om jeg ikke egentlig er helt ferdig med strikkegenseren enda, har jeg startet på noe nytt. Å skylle opp en genser tar i seg selv ikke så lang tid, men det er jo litt jobb. Dessuten tar det lang tid å tørke den…
Dermed har jeg startet på noe nytt: ullshorts!
Jeg har strikket en ullshorts en gang tidligere, og jeg hadde da noen ting jeg ønsket å endre. Vil endringene skje? Vel, kanskje noen av dem? Å endre mønster er ikke noe jeg har prøvd på tidligere, så jeg føler at det vil bli et sjansespill, men blir det helt feil kan jeg jo bare rekke opp igjen.
Uansett, ullshortsen er et design fra Drops design som ligger gratis på nett. Jeg bruker også garn fra Drops – samme garn som forrige gang fordi jeg likte det veldig godt.
Innser nå plutselig at selv om jeg har brukt den forrige ullshortsen en del har jeg foreløpig ikke testet å vaske den, så kanskje jeg kommer dit snart også?
Fargen er møkegrå og garnet er lett å strikke med. Hvor lang tid jeg vil bruke vet jeg foreløpig ikke, men forrige gang brukte jeg kortere tid enn jeg forventet.
