I forigårs følte jeg ikke det var så mye fremskritt. Gårsdagens strikking derimot, der føles fremgangen ut som mer.
Endelig har jeg kommet forbi punktet hvor det er en del kåling. Så nå er det beinstrikk – en stund i alle fall. Tross alt er det ullshorts jeg strikker, så beina skal jo ikke være for lange.
Det skulle ikke mye strikking til før mønsteret sa at en måtte begynne å felle masker på beinet. Så maskefellingene har allerede startet. Noe som igjen gjør at rundene blir kortere, ikke for hver runde selvsagt, men litt etter litt.
En kortere runde blir enda mindre å strikke, men likevel så tar det jo noe tid.
Om jeg rekker særlig strikking i dag, vel jeg velger å sette av noe tid til strikking (eller hekling om det er det som er fokuset) hver kveld. Det er noe med den mentale avslappingen – og det å kunne se fremgang av noe jeg gjør – som gjør meg fornøyd.
Noe annet som gjorde meg fornøyd i går var jeg gikk en tur i går selv om det var kald vind. Gjorde du noe i går som gjorde deg fornøyd?
