Å strikke helt enkel ullsokker med vrangbord oppå foten og vrangbord på hele leggen tar ikke lengst tid. Greit nok.
At jeg nå også har generelt vendt meg til å strikke sokkene fra tå og opp er også noe jeg føler er tidsbesparende for tåen tar kortere tid på denne måten (og lager mye mindre frustrasjon).
Poenget er likevel ikke å strikke så fort som mulig, men å kose meg mest mulig – og da blir det mye strikking for jeg liker det veldig godt…
Når jeg lærte å strikke sokker tå-opp, måtte jeg lære å strikke en ny hæl for den jeg pleide å strikke fungerte kun ovenfra og ned. Dermed lærte jeg meg “shadow short row heel” som var grei nok, men jeg fikk den aldri så pen som jeg ønsket. Jeg gav meg ikke i starten, så jeg tror jeg sikkert har strikket snart 10 par med den hælen uten at jeg helt følte jeg fikk det best til. Så når en av de jeg abonnerer på YouTubekanalen til la ut en hæl som var veldig lik, men litt ulik likevel tenkte jeg at jeg kunne jo teste den.
Dermed har jeg nå lært meg enda en ny hæl – som jeg liker bedre. Denne heter “german short row heel” og har til og med mulighet for modifikasjoner (som jeg får teste ut på neste sokkepar kanskje?).
Uansett. Jeg rakk både å strikke ferdig sokk nummer to i går og feste alle trådene. Så dette sokkeparet brukte jeg bare 6 dager på! Noe som betyr at jeg nå kommer til å fortsette på ullshortsen, og at jeg ikke har mer garn jeg kan bruke til større ting igjen. Selv ikke sokker har jeg nok likt garn igjen til (i alle fall ikke som jeg har tilgang til).
Dagens store spørsmål blir dermed om jeg skal strikke noen flere par med pulsvarmere eller om jeg må kjøpe mer garn?? (og hva skal jeg eventuelt kjøpe garn til for å strikke?)
