I går ble jeg ferdig med første sokken i paret, så da var det bare å starte på sokk nummer to.
Tross alt har de fleste av oss to bein, og da kan det være greit å ha to sokker – en til hver fot. Om en liker variasjon er det fullt mulig å strikke mange enkle sokker og så kombinere de tilfeldig hver gang en bruker sokker, men for de av oss som liker at ting matcher så er to like sokker litt viktig.
Nå har jeg også hørt at mange ikke er så glad i å strikke sokker (eller ermer på gensere) for da må de gjøre samme jobben to ganger. Heldigvis for meg er ikke det noe jeg tenker særlig mye over – jeg er bare glad for at jeg har garn jeg kan strikke sokker og andre ting av.
Jeg kom faktisk så langt på sokk nummer to i går at jeg ble ferdig med både tå, fot og hæl. Så nå klarer jeg ikke la være å fundere på om jeg vil klare å strikke leggen i løpet av dagen – og feste trådene så sokkene vil bli helt ferdig i løpet av dagen. Vel, du kan finne ut av det i morgen, mens jeg vil vite det før jeg legger meg i kveld 😊
Sosialisering på en lørdag? (ja, jeg vet det er søndag i dag, men jeg kan jo ikke si så mye om ting som enda ikke har skjedd fordi jeg kan ikke forutse fremtiden)
Uansett, i går ble jeg sosialisert. For en introvert som meg er det helt greit å ikke bli sosialisert hver dag. Så det at jeg midlertidig bor hos mine foreldre mens jeg leter desperat etter et hus å kjøpe er litt som tvungen sosialisering hver dag – noe som føles veldig slitsomt…
Gårsdagens sosialisering var at niesen min kom til middag. Hun har jeg ikke sett siden jul, så det var en hyggelig avveksling fra sosialiseringen med foreldrene. De var selvfølgelig også her; mamma lagde god middag som vi alle koste oss med.
Fredagskvelden i går var kos: te, sokkestrikking og se interessante og underholdende videoer på YouTube.
Planen var å få gått en tur i løpet av gårsdagen, men en periode regnet det, og så blåste det så mye at jeg ikke følte for å gå tur ute. Dermed ble jeg sittende inne og lese mye av dagen i går. Strikking ble det ikke før etter middag, men siden middagen var noe tidligere ble det god tid til strikking.
Jeg ble ferdig med den nye hælen jeg lærte meg (via en YouTubevideo – hva ellers?), og den var egentlig enda enklere enn jeg trodde. Så kanskje det blir min nye “favoritthæl”? Det blir en avgjørelse jeg tar senere, enn så lenge får jeg først strikke ferdig første sokken i paret…
Om du ikke har vært innom her før: velkommen! Om du har vært innom her før: velkommen tilbake!
I det siste har jeg (tydeligvis) fått dilla på føljetonger. Først et heklet bomullsteppe, så en strikket ullgenser, jeg er midt i en strikket ullshorts og i midten av en strikket sokk. Har jeg håndarbeidsdilla? Absolutt.
Det er noe interressant med å se hvor mye jeg får gjort av det hver dag. Poenget er ikke å gjøre mest mulig, men å kose seg med det jeg gjør. Dessuten har jeg startet året med å lage ting til meg selv, eller, sokkene er jeg noe usikker på hvor vil havne. Ingen dager er like og det er heller ikke hvor mye håndarbeid jeg får gjort.
I går strikket jeg resten av foten på sokken og startet på hælen. Hælen er en “ny-for-meg” hæl jeg ikke har strikket før, så nå lærer jeg noe nytt også. Om den blir sånn jeg ønsker og tenker meg vet jeg foreløpig ikke, men den virker lovende. Takk og pris for informative YouTube-videoer sier jeg bare. Må bare se siste biten for å komme til der jeg strikker rundt igjen.
Å vise fram hælen på bilde er noe jeg derimot ikke har lært meg foreløpig. Kanskje en gang i fremtiden?
Selv om jeg nesten ikke var hjemme i går fordi jeg skravlet…så rakk jeg litt strikking på kvelden.
Ullshortsen er på pause, så da er det flaks at jeg har nye ullsokker jeg kan strikke litt på.
Jeg har startet fra tåa (som er blitt vanlig for meg nå), og kom et godt stykke på foten i går. Nå skal det sies at det å strikke rundt på strømpepinner med mest glattstrikk og litt vrangbord går ganske radig. Det syns i alle fall jeg. Det er noe befriende med å strikke enkle ting. Mønster med farger eller mye annet styr er ikke nødvendigvis noe for meg, men på den annen side så har jeg ikke prøvd så mye av det (kanskje jeg burde? men hva skulle jeg i så fall valgt?).
I går skravlet jeg mye – det begynner å bli en stund siden forrige gang.
Etter et par ærender i byn dro jeg til ei venninne. Besøket gikk absolutt bedre enn ærendene. Et av målene mine i går var faktisk å handle litt: flere maskemarkører like de jeg har kjøpt tidligere fordi jeg har innsett hvor praktiske de er og hvor godt jeg liker de, og maskewire eller “try-it-on-tubing” som jeg aldri har hatt før, men som ville vært veldig praktisk å ha når jeg holder på med kilen og beina på ullshortsen.
I garnbutikken jeg var innom hadde de bare en variant av maskemarkører – fargeglad plastikk – som ikke var det jeg ville ha, og da glemte jeg helt å se etter maskewire. Dermed ble det ikke noe handling på meg i går, så da har jeg satt ullshortsen på en liten pause.
Skravlingen ble det mye av når jeg kom til venninnen min. Med tanke på hvor lenge det er siden jeg har sett henne var det kanskje ikke så rart. Timene fløy avgårde og når jeg så på klokka og tenkte at jeg skulle dra, gikk det en time til før det faktisk skjedde… Sånn er det når skravlingen tar overhånd – på en hyggelig måte 😇
Med en liten pause fra ullshortsen, startet jeg på et par sokker. Grunnen er enkel – jeg ville gjøre det enklere for meg selv, og da måtte jeg ha “pausejobb”.
Fra jeg lærte å strikke sokker tå-opp, har jeg ikke gjort det på noen annen måte. Hælene jeg lærte meg var helt grei, men i går fant jeg en ny type hæl som virker til å bli mer rund enn den jeg har gjort i det siste. Dermed “må” jeg jo strikke et par sokker for å teste ut ny informasjon. Tross alt har en ikke lært noe før en har gjort det (minst flere ganger…?).
Siden jeg er ferdig med økningene, og nå har strikket langt nok nedover rumpa, er neste skritt et jeg ikke helt gleder meg til…
Rett og slett fordi jeg vet det fort blir litt kålete – det ble det i alle fall forrige gang. Å felle noen masker og å sette av masker til bein høres kanskje greit ut, men med flere pinner slengende rundt og i veien for hverandre er det litt kålete.
Maskene til beina vil være på hver sin pinne mens jeg strikker kilen. Dessuten har jeg en plan om å endre litt på hvordan jeg gjør kilen… Mønsterendringer er ikke noe jeg har gjort særlig av tidligere, men jeg får prøve meg fram litt etter litt. Det meste ordner seg, så jeg satser på at dette også blir bra.
Endelig har jeg skyllt opp ullgenseren jeg har strikket!
Så nå ligger den og tørker. Å tørke en sånn ullgenser tar lang tid for jeg er ikke sterk nok i klypa til å klemme ut så mye av vannet. Dermed blir det å ta tiden til hjelp og satse på at det likevel ikke tar for lang tid. Jeg gleder meg tross alt til å bruke den og har ikke lyst til å vente i en evighet (eller til neste vinter for den saks skyld).
Selv om det å øke masker ikke er vanskelig, så det det bittelitt mer tid enn å bare strikke som resten av maskene.
Ullshortsen er nå godt på vei. Linningen med økningene bak er ferdig. Økningene for å få plass til hele rumpa er ferdig. Så nå skal jeg bare kosestrikke et stykke før jeg kommer til kile og bein.
Det kan være vanskelig å se fremgang noen ganger på strikketøy som dette, og derfor er jeg veldig fornøyd med å ha maskemarkører. Jeg setter inn en i masken jeg er i hver dag før jeg starter dagens strikking – da kan jeg se tilbake på hva jeg har gjort i løpet av dagen. (de andre markørene er økningene)
Selvfølgelig har jeg også gjort andre ting enn å strikke på ullshortsen i løpet av dagene. I går for eksempel – i tillegg til å strikke, gikk jeg tur, lagde middag og skyllte endelig opp den grønne strikkegenseren jeg ble ferdig med her om dagen. Dere skal få se strikkegenseren når den har tørket, men tørketiden er jo en stund. Kan jo ikke vri opp en hjemmestrikket ullgenser, men må bare klemme ut vannet som best en kan (og jeg er ikke helt sterk nok i klypa… tips mottas med takk 😇). Så nå ligger genseren til tørk – og det må den gjøre en stund…