Føler meg litt fortapt

Å lete og lete etter noe som enkelte mener burde være greit nok å finne, men som jeg syns er vanskelig gjør at jeg noen ganger føler meg litt fortapt.

Jeg har lett lenge, så hvorfor finner jeg ikke? Hvorfor klarer jeg ikke å bestemme meg for noe?

Noen krav har jeg til et hus jeg kjøper, ja, for det er hus jeg ser etter. Det har jeg gjort lenge nå. Veldig lenge. Altfor lenge?

For tiden bor jeg på pikerommet hos mine foreldre. Kan ikke påstå at det er ideelt for å si det sånn. Jeg savner å ha tilgang til tingene mine, kunne gjøre som jeg ønsker når det passer meg, og ikke minst: være alene når jeg har behov for det. Spesielt det siste er viktig for en introvert som meg.

Så hvorfor kjøper jeg ikke bare noe? Vel, jeg har som sagt noen krav. Vedfyring, vindu på badet, nok plass både inne og ute, og i en prisklasse jeg faktisk har råd til. Det er vel de største, andre ting er mer ønsker (garasje, kjeller, noen naboer som ikke bor for nærme).

Følelsen av å være fortapt gjør at det er vanskelig å velge; jeg er redd for å velge feil, jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker, jeg er redd jeg vil mistrives. Å skulle lese så mange salgsoppgaver og tilstandsrapporter og fremdeles ikke få det fulle bildet før jeg er på visning og nok en gang bli skuffet – det har skjedd en del ganger etterhvert nå for å si det sånn…

Jo lenger jeg bor på pikerommet, jo mer føles det dessuten som om jeg gir opp fordi jeg ikke har energi til å lete mer – jeg er blitt skuffet så mange ganger og siden jeg bor med andre har jeg aldri nok tid alene til å hente meg inn igjen med energien heller. Skal ikke være så lett gitt.

Å leie noe sted er heller ikke lett når alt er så dyrt, så det stopper seg selv det også.

Hm, nå høres jeg veldig ut som jeg syns synd på meg selv her (og jeg gjør nok det litt), men jeg er også veldig heldig med at jeg faktisk kan kræsje på pikerommet. Er det “lov” til å synes synd på seg selv til tross for at jeg har flaks med noe?

Tips til å slutte å føle seg fortapt? og ikke minst: hvordan velge blant flere hus jeg ikke helt vil ha, men som er de eneste jeg har råd til?

Venstre [ullshorts – dag for dag]

Fester tråder har jeg ikke kommet til enda, men venstre bein derimot. Det fikk god fart på en fredagskveld.

Riktignok ble jeg ikke ferdig, men det er varmere i været nå så jeg trenger den ikke akkurat nå uansett. Ullshortsen altså. Vær trenger vi hele tiden for uten det ville vi ikke eksistert – såpass viktig er det med vær.

Tilbake til strikkingen. Jeg har kommet et godt stykke på venstre bein (høyre bein var jeg ferdig med for flere dager siden). Bare litt igjen før vrangbord og avslutning.

Været er grått og trist i dag også, så gåtur ute er lite sannsynlig – så da blir det nok mye strikking (jeg kan avsløre at jeg allerede har begynt litt, men tok bilde av gårsdagens fremgang før jeg startet i dag).

Bein to er på vei [ullshorts – dag for dag]

I går morges hadde jeg kommet langt på første beinet på ullshortsen. Faktisk så langt at jeg tok det litt for gitt at jeg ville bli ferdig med det. Jeg hadde rett.

Å ha rett er ikke noe jeg alltid har, men det er like gøy hver gang det skjer.

Når jeg var ferdig med første bein, begynte jeg selvfølgelig rett på bein nummer to. Jeg tror jeg endelig har begynt å forstå hvordan jeg lettest mulig skal flytte masker fra maskewire tilbake til pinnen, så denne gangen var det ingenting som datt av (selv om det tok litt tid). Plukket opp masker langs kilen, og føler jeg har en god start på bein nummer to.

Tror faktisk jeg nå er kommet såpass langt at jeg kanskje vil klare å bli ferdig med ullshortsen i løpet av uka? Jeg mener, det er tross alt bare fredag…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det vår!

Første dagen i første vårmåned. Det betyr vel at vinteren er over? Jeg liker vinteren jeg; så pent det er med snø, kulden ute så varmen i vedovnen inne virkelig kommer til sin rett, mørket, stillheten, stearinlysene, tekoppene som drikkes mens en sitter under et pledd og strikker eller hekler, snømåkingen – det er mye bra med vinteren.

I går regnet det og var grått omtrent hele dagen, så da hadde jeg riktignok mer høstfølelse. Det regner og er grått i dag også, men som sagt er det første dagen i første vårmåned i dag så da kan vi si at det er vår!

Hva været føles som er ofte mer diskutabelt, men spiller egentlig ingen rolle. Er det noe jeg savner akkurat nå denne våren, er det å starte masse frø.

For selv om jeg fikk en drøm oppfylt i går (eller, den ble ikke oppfylt av seg selv – jeg jobbet masse med å få det til å bli et mål jeg gjennomførte), har jeg en større drøm. En drøm hvor jeg bor i eget hus og kan starte masse frø om våren. Enn så lenge bor jeg på pikerommet hos foreldrene – ikke helt et blivende sted.

Uansett, vårdag, måneden jeg har bursdag i – og målet er å gi meg selv den største gaven jeg noen gang kommer til…

En drøm har gått i oppfyllelse

Noen drømmer er små, andre drømmer er store – jeg har begge variantene (og flere av hver for å si det sånn…).

En drøm kan bli til et mål om en lager seg en plan og faktisk jobber mot det. Sånn sett er det vel mer riktig å si at et mål har blitt fullført? På den annen side er det ikke et “engangsmål” jeg snakker om her, men heller noe jeg håper jeg kan ha som utallige småmål (og store – det er variasjoner her også).

Drømmen har jeg hatt i flere år, men det er ikke før nå jeg virkelig har tatt sats og gjort det om til et delmål. Så til hva drømmen var (denne gangen): designe strikke- og heklemønster for salg. Kan ikke si at jeg er helt i mål, men første delmålet var å designe første produkt – og det har jeg gjort.

Riktignok er det ikke teststrikket, men jeg har strikket 5 par med samme mønster (før jeg skrev det ned) så jeg vet hvordan det skal være i alle fall.

Mønsteret har jeg lagt ut på Ravelry – som er en nettside for ulikt garnarbeid, mønster og det har et sosialt aspekt i tillegg (og sikkert mer til?) – gratis for nedlasting – og jeg har skrevet det både på norsk og på engelsk (det siste var en stor utfordring for å si det sånn).

Linken til mønsteret er her og hva det er mønster til er det bilde av under her 😊

Låret tar form [ullshorts – dag for dag]

Når det blir færre masker på runden, er det naturlig at det tar kortere tid.

Så i går følte jeg at jeg kom godt i gang på første låret. Riktignok er det en del lengde som gjenstår, men låret tok godt form i går altså.

Glad jeg kjøpte noen flere maskemarkører her om dagen, det gjør det lettere å holde styr på når jeg feller masker og hvor mange ganger jeg har gjort det. Når jeg bare kan la maskemarkørene sitte der de ble brukt, blir det superenkelt å telle.

Praktisk er det også for egen glede å se hvor jeg satte markøren før jeg startet å strikke. Snakk om en enkel måte å tydelig se fremgangen på!

Litt fremgang er bedre enn ingen fremgang [ullshorts – dag for dag]

I forigårs følte jeg ikke det var så mye fremskritt. Gårsdagens strikking derimot, der føles fremgangen ut som mer.

Endelig har jeg kommet forbi punktet hvor det er en del kåling. Så nå er det beinstrikk – en stund i alle fall. Tross alt er det ullshorts jeg strikker, så beina skal jo ikke være for lange.

Det skulle ikke mye strikking til før mønsteret sa at en måtte begynne å felle masker på beinet. Så maskefellingene har allerede startet. Noe som igjen gjør at rundene blir kortere, ikke for hver runde selvsagt, men litt etter litt.

En kortere runde blir enda mindre å strikke, men likevel så tar det jo noe tid.

Om jeg rekker særlig strikking i dag, vel jeg velger å sette av noe tid til strikking (eller hekling om det er det som er fokuset) hver kveld. Det er noe med den mentale avslappingen – og det å kunne se fremgang av noe jeg gjør – som gjør meg fornøyd.

Noe annet som gjorde meg fornøyd i går var jeg gikk en tur i går selv om det var kald vind. Gjorde du noe i går som gjorde deg fornøyd?

Kilen i skrittet [ullshorts – dag for dag]

Siden jeg var på handletur i går og fikk tak i noe av det jeg ønsket meg (heldigvis liten størrelse i fysisk form…), så har jeg nå endelig startet opp igjen å strikke på ullshortsen.

Å få maskene på maskewire var noe som gikk nogenlunde greit, men det var også et par ups og yikes mens jeg holdt på. Noe sier meg at det er en treningssak. Bare det å få plassert maskewire på strikkepinne og stole på at den holder seg der…med tanke på at jeg fikk dratt den av et par ganger mens jeg flyttet maskene, så har jeg et forbedringspotensiale.

Nå er jeg i gang igjen, så i går var det mye maskeflytting. Fikk strikket kilen i skrittet også, plukket opp masker langs kilen og fortsatt arbeidet. Så nå har jeg et par runder på første bein gjort; bare resten igjen 😛

Jeg på handletur?

Å handle (eller shoppe som jeg tror de fleste sier?) er ikke noe jeg gjør mest av, men innimellom blir det noe nytt på meg også.

I dag var jeg en tur i nabobyen – jeg hadde et mål, men kom bare delvis til målet. Noe av målet var å kjøpe mangote i løsvekt til min mor – den biten fungerte veldig bra.

Så var det til det jeg skulle ha til meg selv, der var treffprosenten noe mindre. Målet var maskemarkører i lys metallfarge – der var treffprosenten dårlig. De hadde maskemarkørene jeg ønsket i andre farger, så jeg endte opp med noen i en mørkere metallfarge. Så der var det delvis treff.

Noe annet jeg skulle ha var maskewire – resultatet ble bra, om enn litt mer fargerikt enn jeg kanskje skulle ønske meg. På den annen side – de kommer til å være synlige og dermed vanskelige å miste.

Med andre ord var begge tingene jeg jaktet på håndarbeidsrelatert; mest strikkerelatert, men maskemarkører er praktisk for hekling også.

Etter å ha prøvd å gå innom en garnbutikk til – som min mor påstår kanskje har gått konkurs? – gikk jeg innom biblioteket.

Der oppholdt jeg meg i en god stund, og kunne sikkert sett gjennom flere av bøkene, men så var det det med parkeringstid… Er det noe jeg ikke føler noe behov for å få så er det parkeringsbot – tenker at det er virkelig unødvendige penger.

Også på biblioteket holdt jeg meg til håndarbeid. Der tittet jeg innom mange av strikkebøkene, og endte med å låne med meg tre stykker hjem for videre studering. De to andre bøkene har jeg lånt på nærbiblioteket mitt. Så nå har jeg litt å se gjennom av flere grunner: finner jeg noen mønster jeg har lyst til å strikke (i så fall må jeg nok kjøpe garn), blir jeg inspirert til å komme på egne ideer, og ikke minst se hvordan ulike mønster er forklart….

Jeg klarte det! [ullsokker dag 6]

Å strikke helt enkel ullsokker med vrangbord oppå foten og vrangbord på hele leggen tar ikke lengst tid. Greit nok.

At jeg nå også har generelt vendt meg til å strikke sokkene fra tå og opp er også noe jeg føler er tidsbesparende for tåen tar kortere tid på denne måten (og lager mye mindre frustrasjon).

Poenget er likevel ikke å strikke så fort som mulig, men å kose meg mest mulig – og da blir det mye strikking for jeg liker det veldig godt…

Når jeg lærte å strikke sokker tå-opp, måtte jeg lære å strikke en ny hæl for den jeg pleide å strikke fungerte kun ovenfra og ned. Dermed lærte jeg meg “shadow short row heel” som var grei nok, men jeg fikk den aldri så pen som jeg ønsket. Jeg gav meg ikke i starten, så jeg tror jeg sikkert har strikket snart 10 par med den hælen uten at jeg helt følte jeg fikk det best til. Så når en av de jeg abonnerer på YouTubekanalen til la ut en hæl som var veldig lik, men litt ulik likevel tenkte jeg at jeg kunne jo teste den.

Dermed har jeg nå lært meg enda en ny hæl – som jeg liker bedre. Denne heter “german short row heel” og har til og med mulighet for modifikasjoner (som jeg får teste ut på neste sokkepar kanskje?).

Uansett. Jeg rakk både å strikke ferdig sokk nummer to i går og feste alle trådene. Så dette sokkeparet brukte jeg bare 6 dager på! Noe som betyr at jeg nå kommer til å fortsette på ullshortsen, og at jeg ikke har mer garn jeg kan bruke til større ting igjen. Selv ikke sokker har jeg nok likt garn igjen til (i alle fall ikke som jeg har tilgang til).

Dagens store spørsmål blir dermed om jeg skal strikke noen flere par med pulsvarmere eller om jeg må kjøpe mer garn?? (og hva skal jeg eventuelt kjøpe garn til for å strikke?)