Håndarbeid er noe jeg liker veldig godt – strikke, hekle og veve (det har dessverre ikke skjedd på mange år).

Starte nye ting. Finne på nye ting å lage. Gjøre selve jobben. Se fremgangen. Følge med på at garnhaugene i bokhyllen minsker fordi jeg lager ting av det. Stillheten ved å bare fokusere på det jeg lager (mens jeg drikker te…). Det er så mange ting jeg liker ved å gjøre håndarbeid.

Ofte har jeg flere prosjekter på gang samtidig fordi de fyller ulike behov. Noe jeg kan ta med som er lett å gjøre uten å måtte stirre på arbeidet og telle masse. Noe som krever mer tankevirksomhet (spesielt om jeg ikke har mønster). Noe som krever konsentrasjon for å være sikker på at det blir riktig (ting med mye mønster i ulike varianter).

Skammens kurv prøver jeg å ikke fylle på, men noen ganger tar det litt overhånd. Om du lurer på hva skammens kurv er: kurven jeg legger det jeg er nesten ferdig med. Det eneste som ikke er ferdig på det er å feste tråder.

Forresten ligger det noe ekstra nederst i skammens kurv som har ligget der i mange måneder nå. En halvferdig cardigan. Min første cardigan – jeg har nemlig slitt med å klare å plukke opp riktig antall masker på stolpene…

En eller annen gang må jeg ta hånd om det som ligger i skammens kurv – feste trådene på de ulike tingene og gjøre ferdig cardiganen. Når det skjer er jeg mer usikker på, men jeg håper det skjer snart?

Om du lurer på hva annet skammens kurv inneholder (enn bare cardiganen): et par leggvarmere, to par pulsvarmere, en vaskeklut og to løpere….

Håndarbeid er noe jeg koser meg mye med. Fordelen er at jeg også får laget ting av en liten bit av alt garnet jeg har (jeg har mye – bare sjekk ut når jeg veide noe av det).

Jeg har strikket og heklet mye – kanskje spesielt siden nyttår hvor jeg begynte å virkelig ta tak i slankeprosjektet mitt (av garn altså).

Mye har nå fått plass i en eske. Den er nå full. Så det er på tide å begynne å fylle en ny eske.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eller, aller helst skulle jeg solgt alt sammen. En god stund nå har jeg hatt lyst til å finne et marked jeg kan sitte på og selge det jeg har laget. Jeg tror jeg muligens har funnet et som kan fungere, men så er det å ta mot til å seg…

Et annet aber er om jeg har nok til å selge på et marked. Riktignok aner jeg ikke hva som ville solgt og om jeg ville solgt noe for den saks skyld, men om jeg har et bord vil jeg at det i det minste skal se fullt ut i starten.

Så om det holder med esken med det håndlagde vet jeg ikke. Kanskje jeg må produsere en stund til og se hvordan ståa er?

Jeg var en tur i sentrum i dag for å møte en venninne til lunsj – det ble en hyggelig lunsj 🙂

Skrekkopplevelse skjedde rett før lunsjen. Jeg hadde et ærend – jeg skulle innom strikkebutikken og kjøpe meg en strikkefisk (jeg gleder meg til å strikke neste genser og ser nytten av å ha en strikkefisk).

Mens damen i butikken og jeg stod og snakket om strikkefiskene hørte jeg plutselig trippende føtter på gulvet – de kom fort og jeg tenkte det var en liten hund. Siden lyden kom fort nærme så jeg meg raskt etter eieren – burde ikke være vanskelig å få øye på siden butikken er veldig liten.

Det var ingen eier fordi det var ingen hund. Det var en kråke! En kråke som var kommet så plutselig at den var rett ved føttene mine. Jeg hoppet et skritt bakover mens både den ansatte og jeg skvetter og kråka begynner å flakse.

Først rygget begge vi menneskene, men så ble vi fort enige om at den måtte ut for dette kunne gå skikkelig dårlig. Spesielt når vi så mot døra (som stod åpen) og at kråke nummer to også var på vei inn i butikken.

Bare tenk tanken på om de begge hadde begynt å fly rundt….

Heldigvis snudde kråke nummer to og kråke nummer en løp raskt ut igjen av butikken (men ikke før den hadde lagt fra seg en liten “gave” på gulvet…).

Innrømmer glatt at det var litt hjerte i halsen et lite øyeblikk der gitt! Heldigvis endte det godt for alle parter og jeg fikk kjøpt strikkefisken jeg ville ha.

I helgen som var besøkte jeg mine foreldre og på lørdagen endte vi opp med å dra for å se om vi kunne kjøpe et par klesplagg jeg har behov for. Det var i alle fall målet. Dessverre fant jeg ikke det jeg ville ha, så det ble ingen nye klær på meg.

For rett over en uke siden foretok jeg garnbyttet i bokhyllen fra å ha ullgarn til å ha bomullsgarn liggende fremme og klart til bruk. Det gav meg en god latter.

Målet er fremdeles å bruke garn og ikke kjøpe mer før jeg har brukt mye av det. På den annen side er det ting jeg ønsker å lage som jeg ikke har garn til: ullgenser (jeg har bare to og trenger en til), t-skjorte (har aldri prøvd så det blir å lære noe nytt), ullshorts (til kalde dager for jeg fryser så lett på rumpa og lårene), rillestrikket ullpledd og heklet pledd i bestemorstriper.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det rillestrikkede ullpleddet jeg har i tankene vil være i jordfarger – brunt, ulike grønnfarger og kanskje en mellomgrå farge. I utgangspunktet tenkte jeg at det skulle bli brede striper, men jeg er ikke så innmari glad i striper så jeg var litt usikker.

Min mor visste om alle ønskene mine og vi gikk innom garnbutikken som hadde alt på salg fordi de skal stenge. At garnbutikken skal stenge ned er veldig trist, men lyspunktet ble jo at det ble muligheter for billigere garn.

Jeg endte opp med fire nøster med sokkegarn, så nå kan jeg strikke to par sokker. Noe skuffet var jeg fordi jeg ikke hadde funnet garn til tingene jeg tenkte jeg ville ha garn til (noen av tingene rett og slett fordi jeg ikke visste hvor mye garn jeg hadde behov for).

Når vi kom hjem igjen til mine foreldre og min mor tok en ekstra titt på garnfargene jeg hadde fått tak i – sa hun om det ene at “dette kunne jeg jo strikke pledd av” – og jeg bare begynte å le. Ingen av oss hadde tenkt at jeg kunne strikke ullpledd av det grønn-brune flerfargede sokkegarnet…med tanke på at det var akkurat de fargene jeg hadde tenkt på og snakket om… Vi snakket faktisk om ullpleddet jeg ønsket å strikke og fargene jeg ønsket mens vi var i garnbutikken, men ingen av oss koblet at jeg kunne strikket pledd av garnet jeg da bare tok med to nøster av for å strikke sokker…

Riktignok er jeg ikke sikker på om de hadde hatt nok nøster av garnet til et helt pledd, men likevel – ingen kobling hos noen av oss…

På den lyse siden: nå vet jeg hvilket garn jeg skal strikke ullpledd av – jeg må bare kjøpe inn nok nøster…

Jeg har hørt at en god latter forlenger livet, men akkurat hvor lenge er det ingen som har sagt noe om (som jeg kan huske i alle fall).

Likevel, jeg satser på at dagens latter – som fortsetter å komme i små drypp – har forlenget livet mitt en god stund.

Så til greia – hvorfor er jeg plutselig så lattermild i dag? Vel, jeg gjorde en greie og resultatet var…vel…mer enn jeg trodde for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mulig det ikke er like artig for andre, men jeg hadde det såpass gøy at jeg satt på gulvet og lo i ti minutter – lo faktisk så mye at jeg måtte tørke tårene…

Alt det høres jo vel og bra ut, men grunnen til latteren er to-delt: den ene delen gleder seg som en liten unge i godte-butikken, mens den andre delen er sikkert litt som moren som vet at dette blir en kamp hun ikke alltid vinner.

Poenget er at jeg har hatt en prosjekt siden 1. januar om å slanke ullgarnet mitt (dvs. at jeg har strikket ting av ullgarnet jeg har) – jeg nevnte det tidligere i dag – og nå har jeg hatt ut- og innveiing av garn.

Resultatet for ullgarnet er at nå har jeg 3.035 gram igjen. Jeg hadde håpet å komme under 3 kg, men er godt fornøyd med å komme så nærme som jeg gjorde. Ullgarnet er nå flyttet ut av bokhyllen og ned i en puff og der blir det nok liggende en god stund.

Bomullsgarnet var det som startet latteren (og gråten?). Jeg hadde gjettet at det kanskje var 5 kg – og var ved godt mot når jeg startet. Alt bomullsgarnet ble veid på veien fra puffen (som jeg etterpå fyllte med ullgarn) til bokhyllen. Foreløpig er det ikke mest organisert og det skjer nok heller ikke med det første. Til det er det for mye.

Når innveiingen av alt garnet var over og jeg regnet det sammen var det totalsummen som fikk meg til å knekke sammen og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg (bortsett fra sammenkrøllet av latter på gulvet i ti minutter som sagt). Etter det satt jeg i sofaen og tittet bort på bokhyllen med garnet i omtrent en time hvor det eneste jeg sa var “wow”  en gang i blant. Grunnen: 7.775 gram med bomullsgarn. Nesten 7,8 kg med andre ord. Med ganske tynt bomullgarn som egner som best til hekling av løpere, brikker og den slags ting…

Heldigvis har jeg hørt (og jeg håper virkelig det stemmer!) at hekling går raskere enn strikking og det også bruker mer garn… Så, vel, ønsk meg lykke til på neste slankeprosjekt: bomullsgarn… Jeg kommer tydeligvis til å ha stort behov for lykke… (latter har jeg allerede fått mye av – jeg kan bare kaste en blikk bort på bokhyllen så flirer jeg…)

I fire måneder nå har jeg hatt et slankeprosjekt med ullgarn på gang. Det startet faktisk 1. januar så det er på med et skift for jeg er lei av å se på det samme garnet i bokhyllen min.

Noe jeg ikke tenkte på når jeg startet var at når en har et slankekprosjekt kan det være greit å vite startvekten…så 25. februar skjedde første innveiing. Hvor mye garn jeg faktisk brukte mellom de to datoene vet jeg ikke.

Heldigvis lærer jeg, så 1. april hadde jeg andre innveiing av ullgarnet mitt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagens innveiing har ikke skjedd foreløpig, men det kommer. Grunnen er enkel – dagens innveiing er en dobbel veiing: ullgarnet skal veies ut av bokhyllen og bomullsgarnet skal veies inn.

Når jeg så tilbake på bildet av hvor mye garn det var 1. januar må jeg si meg godt fornøyd for nå er det mye mindre i hyllen…

I dag er siste dagen i april. Den siste dagen hvor jeg jobber med slankeprosjekt av ullgarnet mitt. Så det er siste innspurten og jeg har mye å gjøre ferdig.

Sånn sett er det flaks at det er søndag og ingen planer (bortsett fra litt hagearbeid – stille variant).

Først en liten oppdatering på hvor mye jeg gjorde i går: jeg strikket opp 19 gram på et par blå pulsvarmere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det jeg må gjøre ferdig i dag blir dermed å feste tråder på tre ting jeg har strikket ferdig, strikke ferdig og feste tråder på de blå pulsvarmerne og strikke ferdig og feste tråder på det hvite pannebåndet (ja, det skal bli ferdig i dag – det er tross alt ullgarn).

Nå som våren er kommet blir det et skifte når det gjelder garn og slankeprosjekt – jeg begynner nemlig å bli temmelig lei å stirre på ullgarnet – det har jeg gjort siden nyttår…

April måned nærmer seg slutten (i morgen for å være helt presis). Jeg jobber fremdeles med slankekprosjekt av ullgarn.

I går ble jeg nesten ferdig med nok en par korte pulsvarmere. Rosa. Et garn som heter Fin som består av babyalpakka og silke. Supermykt, litt glatt og en minitendens til pusete, men ikke mye.

At de ikke er helt ferdig er rett og slett fordi jeg ikke har festet tråder – ingenting er ferdig før trådene er festet (så nå har jeg et par sokker og to par pulsvarmere som er nesten ferdig…).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hadde det vært lurt å nå endelig få ferdig det hvite pannebåndet? Ja, men jeg valgte å heller starte på enda et nytt par med pulsvarmere. Samme garnet (Fin), men i blått. Dessuten var utgangspunktet mer garn enn det rosa.

Jeg strikket dermed opp de siste 10 grammene av det rosa garnet i går og kom et greit stykke med de blå: 8 gram ble det av de.

De rosa har et litt annet hullmønster enn jeg lager på de blå, men bortsett fra det er de like.

Når en ikke har mønster for det en lager er det ikke alltid like enkelt å få frem bildet en har i hodet.

Sånn blir det med noen prosjekter, så prosjektet jeg holder på med for øyeblikket er jeg sånn 93% fornøyd med – kanskje? (det er vanskelige å være supernøyaktig med prosentene…)

Fargen, garnet og ideen er jeg fornøyd med, men jeg ser forbedringsmuligheter – så de får heller komme på neste prosjekt. Det er en av mange fordeler med strikking (håndarbeid generelt egentlig) – en utvikler seg, lærer nye ting, kan slumpe til å møte nye mennesker og om en skal lage mønster til strikking: matematikk!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det med matematikken hadde jeg ikke tenkt over, men det er overraskende (for meg i alle fall) mye matematikk i strikking. Nesten så jeg får lyst til å ta et matematikk-kurs for å bli bedre på strikking og mønster. Hm, kanskje det kunne vært et spennende studie?

Til strikkingen jeg gjorde i går: jeg startet med å rekke opp det jeg gjorde dagen før for det var jeg ikke fornøyd med. Så de eventuelle grammen jeg strikket i forigårs telte ikke. I går derimot strikket jeg 12 gram – noe som gjør at jeg er over halvvveis for utgangspunktet 22 gram. Sånn blir det når det ikke er et fullt garnnøste igjen. Det er også grunnen til at jeg strikker fra begge ender av garnet – det blir enklere å få de helt like lange på den måten.

Slankeprosjektet for ullgarn fortsetter, men tydeligvis ikke med stor styrke og iver i går.

Har jeg nådd et platå og flater ut litt i slankingen? Jeg tror jeg har hørt at det er en greie med slankekurer – at kroppen jobber for å tilpasse seg sitt nye miljø; tilpasse seg et platå før det fortsetter.

Det betyr ikke at jeg ikke strikket i går, men det lille jeg strikket kommer jeg til å rekke opp igjen for det ble ikke som jeg ønsket. Så jeg syns dermed ikke helt at det teller – jeg må jo strikke det på nytt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Totalen for strikking i går ble noe, men jeg veide ikke siden det ikke teller og dermed står vekten stille: gårsdagens gram strikket teller som 0!

Lenge siden forrige gang det skjedde for å si det sånn, men det er greit. Ideen var god, men det ble ikke som tenkt, så nå får jeg teste ut en lignende ide og satse på at den blir mer som jeg liker.