Nok en oppdatering på slankeprosjektet – akkurat den biten blir jeg nok ikke lei (heldigvis). Selve slankeprosjektet derimot – det begynner faktisk å tære litt på.
Fremdeles har jeg ikke festet tråder, men jeg ble ferdig med en par korte rosa pulsvarmere. Hvorfor de ble så korte? Enkelt – det var ikke mer garn. Siden jeg ble ferdig med dem betyr at jeg strikket opp de siste 16 grammene av det garnet i går. Pulsvarmerne veier 18 gram (jeg hadde startet dagen før).
Lengden ble ikke mer enn 8,5 cm, men noen ganger trenger en bare litt ekstra varme – ikke mye, så jeg tenker det blir sikkert bra. Garnet er Dale Baby Ull som er et 100% merinoull superwash – mykt som…vel, jeg vet ikke hva – et dagsgammelt lam kanskje? Uansett mykt nok til at om jeg hadde hatt en genser eller noe i dette garnet hadde jeg nok ikke gjort noe annet enn å kose meg selv.
At jeg har strikket opp mye av ullgarnet er det ingen tvil om, men jeg har mye igjen – og jeg har mye annet garn, men det får ikke lufte seg enda (men 1. mai med bomullsgarn nærmer seg fort). Så fornøyd jeg er med utviklingen med at det blir mindre tilfeldig garn igjen, finner jeg at jeg også får mer og mer lyst til å kjøpe garn (har flere planer om hva jeg ønsker å lage av større ting og de er jeg nødt til å kjøpe garn til…).
Enn så lenge har jeg klart å holde meg unna å kjøpe mer garn, men det føles stadig vanskeligere – mon tro om jeg er i ferd med å gå på en skikkelig smell i slankekuren min??
Ny dag, ny oppdatering på slankeprosjektet for ullgarn. Det er ikke lenge til dette delprosjektet avsluttes.
Jeg strikket ferdig sokkene i går og startet på nok et par med korte pulsvarmere. Hvor mange par med pulsvarmere jeg har strikket nå vet jeg faktisk ikke, men det begynner å bli en del.
Pulsvarmere er heldigvis ikke et problem – jeg satser på at jeg får solgt de på et eller annet vis. Problemet som er tilbake er å feste tråder. Det tar ikke så lang tid, men jeg foretrekker selve strikkingen. Så nå har jeg to par sokker som er nesten ferdige – må bare feste trådene. Det hvite pannebåndet i babyull er heller ikke gjort ferdig, men nå blir det rosa korte pulsvarmere – og i baby ull (men i annet garn enn pannebåndet).
Sokkene brukte jeg 15 gram til på i går, men jeg rakk bare å bruke 2 gram av det rosa garnet foreløpig. Hva jeg skal gjøre med de resterende 31 gram av sokkegarnet vet jeg foreløpig ikke, men de 16 grammene av det rosa garnet skal bli helt brukt opp i alle fall.
Kanskje jeg skal gjøre de rosa pulsvarmerne og det hvite pannebåndet ferdig og så feste alt av tråder i en jafs? Uansett så skal det være ferdig senest 30. april for garnbyttet skjer 1. mai 🙂
Dagens oppdatering på ullgarn-slanking. Eller, egentlig er det gårsdagens oppdatering siden det er snakk om hva jeg gjorde i går.
Selv om det var grått og regnet i går og jeg følte jeg strikket en god del – er gårsdagens tall mindre enn jeg forventet. Det kan ha noe å gjøre med hvilke deler jeg jobbet med.
Å strikke skaftet på en sokk går forholdsvis fort, foten går noe saktere. Nå som jeg har lært å strikke sokker tå-opp kommer tåen på tredjeplass i fart, mens hælen tar definitivt lengst tid.
Så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke strikket opp flere gram enn 26 i går selv om jeg følte jeg brukte mye tid på strikkingen. Tross alt strikket jeg først ferdig skaftet på en sokk, felte av og så startet jeg på en ny sokk. Sokk nummer to fikk først en tå, en fot og en hæl – og det er grunnen til at det ikke ble flere gram – hælen tar som sagt mye tid.
Grunnen til at hælen tar så lang tid er fordi den er ny for meg, så jeg er fremdeles i opplærings- og tilvenningsfasen.
Hvor mye som blir strikket i dag vet jeg jo ikke før i morgen, men det er definitivt innevær i dag også – tåke, grått, kjølig og masse regn… Må uansett passe på å ta pauser i strikkingen så jeg ikke risikerer å få vondt i håndleddet igjen (for da blir ingen strikking…).
Ha en tørr dag, drikk noe varmt (jeg holder meg til te) og gjør noe hyggelig – det er tross alt mandag 🙂
Føler at dette er i ferd med å bli mer en strikkeblogg enn noe annet?
Kanskje ikke så rart egentlig, med tanke på at jeg har som mål å oppdatere hver dag hvor mange gram jeg strikket dagen før. Tross alt er det viktig med innveiing og oversikt når det er slankekur på gang.
Slankekuren er fremdeles for ullgarnet mitt, men det nærmer seg et skifte: fra ullgarn til bomullsgarn.
Det har vært rene sommerværet i flere dager nå, men i dag er det tåkete, grått og mye regn. Frøene jeg sådde her om dagen er nok veldig fornøyd med det (håper jeg i alle fall). Ulempen er jo at det er kjøligere – så ikke helt ideelt for frø til å spire. Jaja, de finner nok ut av det – frø er tross alt designet for å spire og gro.
Til gårsdagens strikking. Jeg har fremdeles ikke festet trådene på et par sokker jeg nettopp gjorde ferdig; ei heller har jeg gjort ferdig pannebåndet. Det jeg har gjort er å nesten bli ferdig med en sokk.
På sokken jeg nesten ble ferdig med i går brukte jeg 24 gram i går (pluss 4 gram dagen før) – og jeg nærmer meg at skaftet er langt nok tror jeg.
Å strikke sokker fra tå og opp er ganske nytt for meg, men jeg liker det. Hælene er fremdeles ikke perfekte, men jo flere jeg strikker jo penere vil de bli 🙂
Jeg ble (nesten) ferdig med sokkene i blå-grønt fabel garn. Grunnen til at jeg sier nesten er ferdig er fordi jeg ikke har festet trådene ennå.
Pannebåndet ligger fremdeles på vent – og jeg vet grunnen: å strikke sammen endene er skikkelig knotete og jeg vil ha noe enklere…
Så da ble det til at jeg begynte på et nytt sokkepar istedefor. Nå som jeg har lært meg å strikke sokker fra tå-opp og starte med magic loop er det blitt favoritten. Da slipper jeg å knote med bare et par masker på slutten av tåen på hver pinne – det er kålete og noe av grunnen til at selv om jeg liker å strikke sokker så tar det alltid lang tid å bli ferdig med tåen. Ved å strikke tå-opp derimot – mindre knoting rett og slett.
Magic loop er genialt å starte med, men snora på rundpinnene blir kålete så å fortsette med magic loop etter jeg har gjort ferdig tåen skjer ikke. Da er det å bytte til settpinner så snart som mulig.
Det var en stund siden jeg hadde strikket sokker, så jeg har kost meg masse med strikkingen de siste dagene (jeg koser meg når jeg strikker pulsvarmere også altså, men de har jeg strikket en del av i det siste så det var gøy med noe annet).
Sokkene er fargerike – det er noe av fordelen med flerfarget garn – du slipper å bytte garn/farge – det er bare å strikke i vei.
At jeg nå har lært å strikke fra tå og opp gjør livet enklere når jeg har en begrenset mengde med garn – da får jeg brukt opp alt. Riktignok er jeg ikke helt ferdig, men jeg er i innspurten.
Strikke i tandem kan noen ganger være litt forvirrende, men det går greit. Jeg må bare huske på å bytte på – en runde på den ene, en runde på den andre – og så må jeg huske når det er likt. For så lenge jeg legger de fra meg når de er like er det ikke noe stress.
Jeg vil tro jeg blir ferdig med sokkene i dag – kanskje jeg får suset meg til å ikke starte noe nytt før jeg også har gjort ferdig det hvite pannebåndet
Solen gjør at jeg tenker jeg burde bytte ut garnet – fra å kun strikke med ullgarn til å bruke bomullsgarnet mitt.
Nå er det ikke så lenge igjen av april måned, så jeg tenker likevel at jeg holder meg til det som var utgangspunktet mitt – å bytte hvilket garn som ligger fremme i bokhyllen 1. mai. Da blir det også innveiing – den siste for ullgarn på en stund, men en første innveiing for bomullsgarnet (veldig spent på hvor mye jeg egentlig har av det…).
I går veide jeg ikke garnet, men i dag husket jeg det før strikkingen startet. I løpet av de to siste dagene har jeg strikket opp totalt 38 gram – noe som tilsier 19 gram per dag de to siste dagene – skulle gjerne sett at det var litt mer, men når en også gjør andre ting blir det ikke alltid like mye strikketid.
Om du har tittet innom her før kan det etterhvert ha blitt umulig å ikke ha fått det med seg: jeg har strikkedilla!
Fordelene med strikkedilla er mange: jeg får brukt garn jeg har hatt i haugevis av år, jeg koser meg og slapper av mens jeg strikker, det er noen ganger hjernetrim for å finne ut av hvordan jeg skal gjøre ting, det er læring av nye ting og jeg satser på å selge mesteparten av det jeg lager – på den måten vil jeg få ting ut av huset og jeg vil få penger inn.
Ulempen med strikkedilla: det tar tid (men som sagt liker jeg å bruke tid på det så det er egentlig ikke en ulempe – bare følte at det ble litt ensidig med kun fordeler).
Jeg tok bilde, men glemte å veie hvor mye jeg strikket i går før jeg begynte å strikke i dag så da blir det ikke noe tall.
For øyeblikket strikker jeg sokker i Fabel Print garn og siden jeg har begrensede mengder strikker jeg fra begge ender av nøstet for å få brukt opp alt samtidig som jeg kan forsikre meg om at sokkene blir like lange.
Hadde jeg strikket sokkene fra toppen og ned kunne det blitt utfordrende å få alt likt, men siden jeg nå har lært å strikke sokker fra tå og opp gjør det saken mye enklere.
Så i går strikket jeg ferdig føttene, jeg strikket hælene og jeg har så vidt startet på leggen. Fordelen med det er at nå er det bare å strikke begge leggene like lange før jeg avslutter – om jeg blir ferdig med det i dag vet jeg ikke, men jeg har fått ganske god fart på pinnene etterhvert som slankeprosjektet går sin gang.
Grunnen til nøstepinnene med garn er at når jeg skulle finne enden fra midten av garnet fikk jeg med halve garnnøstet ut…Så for å gjøre det enklere for meg selv nøstet jeg litt først for å finne enden. Det er system i galskapen selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.
Følte at det var en stund siden jeg hadde strikket sokker nå – blitt ganske mange par med pulsvarmere nå…så det var på tide.
Veide et par sokker jeg har strikket med samme garn før – de veide 75 gram, så dette paret jeg nå har startet vil bli litt kortere på skaftet fordi jeg bare hadde 70 gram som utgangspunkt. Sånn blir det noen ganger.
Jeg strikker sokkene fra tåen og opp – og har et håp om at det vil gjøre det enda enklere å både få de like og få brukt opp alt garnet. Allerede har jeg strikket nok på begge tærne så det bare er 45 gram igjen.
Så totalen jeg strikket i går ble hele 32 gram – nok en gang et tall jeg er veldig fornøyd med.
Jeg fikk strikket litt i går også. Dagen før var jeg blitt ferdig med nok et par rosa pulsvarmere, så i går byttet jeg farge.
Lilla Alpakka fra Sandnes garn ble garnet og fargen jeg valgte. Der hadde jeg to brukte nøster som tilsammen veide 24 gram. På morgenen i dag veide resten 7 gram; noe som betyr at jeg strikket opp 17 gram i går.
Så jeg tenkte “hvorfor ikke?” og valgte pinnestørrelse 4 mm fordi det var det som stod på magebåndet.
Å få de til å bli akkurat like lange er (som vanlig) poenget, så da blir det å strikke fra begge ender.
Et noe pusete garn, og som de fleste andre ullgarn: supermykt.
Kanskje pussig å si at dessverre er det alpakka, men det er fordi jeg ikke tåler det så godt. Satser på at de vil være mulig å selge når de er ferdige 🙂
I forrigårs gjorde jeg ferdig et par rosa pulsvarmere – det hvite pannebåndet ligger nå tydeligvis på vent stakkars.
Strikkingen jeg gjorde i går var et lite eksperiment – ikke fordi jeg ikke hadde gjort det før, men heller et eksperiment med tid. Strikking tar som kjent (eller ikke kjent?) tid. Jo større ting en lager, jo mer tid – ganske naturlig.
Mindre ting tar også tid når det gjelder strikking. Så jeg ville teste. Et enkelt par med pulsvarmere – kunne jeg strikke det på en dag?
Resultatene er kommet og svaret er: ja, det er mulig.
Så i går strikket jeg resten av nøstet – som var 39 gram, men pulsvarmerne veier totalt 38 gram – de skulle jo bli helt like lange så da har jeg en liten bit igjen av garnet (som nok ender med å gå i søpla for hva kan jeg gjøre med en tråd som er rundt 40 cm?).
Jeg gjorde det så enkelt som mulig – hadde jeg hatt noe mønster er jeg ikke sikker på om jeg ville blitt ferdig i løpet av en dag.
Fornøyd er jeg absolutt og jeg har fundert i flere dager på hvilken farge i Drops Merino Extra Fine jeg vil strikke genser av. Jeg mener, garnet er mykt, varmt og tykt – og jeg har bare to ullgensere så jeg burde absolutt strikke en til 🙂
