Jeg har hørt at en god latter forlenger livet, men akkurat hvor lenge er det ingen som har sagt noe om (som jeg kan huske i alle fall).
Likevel, jeg satser på at dagens latter – som fortsetter å komme i små drypp – har forlenget livet mitt en god stund.
Så til greia – hvorfor er jeg plutselig så lattermild i dag? Vel, jeg gjorde en greie og resultatet var…vel…mer enn jeg trodde for å si det sånn.
Mulig det ikke er like artig for andre, men jeg hadde det såpass gøy at jeg satt på gulvet og lo i ti minutter – lo faktisk så mye at jeg måtte tørke tårene…
Alt det høres jo vel og bra ut, men grunnen til latteren er to-delt: den ene delen gleder seg som en liten unge i godte-butikken, mens den andre delen er sikkert litt som moren som vet at dette blir en kamp hun ikke alltid vinner.
Poenget er at jeg har hatt en prosjekt siden 1. januar om å slanke ullgarnet mitt (dvs. at jeg har strikket ting av ullgarnet jeg har) – jeg nevnte det tidligere i dag – og nå har jeg hatt ut- og innveiing av garn.
Resultatet for ullgarnet er at nå har jeg 3.035 gram igjen. Jeg hadde håpet å komme under 3 kg, men er godt fornøyd med å komme så nærme som jeg gjorde. Ullgarnet er nå flyttet ut av bokhyllen og ned i en puff og der blir det nok liggende en god stund.
Bomullsgarnet var det som startet latteren (og gråten?). Jeg hadde gjettet at det kanskje var 5 kg – og var ved godt mot når jeg startet. Alt bomullsgarnet ble veid på veien fra puffen (som jeg etterpå fyllte med ullgarn) til bokhyllen. Foreløpig er det ikke mest organisert og det skjer nok heller ikke med det første. Til det er det for mye.
Når innveiingen av alt garnet var over og jeg regnet det sammen var det totalsummen som fikk meg til å knekke sammen og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg (bortsett fra sammenkrøllet av latter på gulvet i ti minutter som sagt). Etter det satt jeg i sofaen og tittet bort på bokhyllen med garnet i omtrent en time hvor det eneste jeg sa var “wow” en gang i blant. Grunnen: 7.775 gram med bomullsgarn. Nesten 7,8 kg med andre ord. Med ganske tynt bomullgarn som egner som best til hekling av løpere, brikker og den slags ting…
Heldigvis har jeg hørt (og jeg håper virkelig det stemmer!) at hekling går raskere enn strikking og det også bruker mer garn… Så, vel, ønsk meg lykke til på neste slankeprosjekt: bomullsgarn… Jeg kommer tydeligvis til å ha stort behov for lykke… (latter har jeg allerede fått mye av – jeg kan bare kaste en blikk bort på bokhyllen så flirer jeg…)
He, he! Ja, her har du jo litt å ta tak i. :)) Kan ikke annet en å ønske deg lykke til. <3 Men hvis det kan være til noe trøst, så har jeg også en god del bomullsgarn liggende som jeg på sikt tenker blir til kunststrikka duker, heklede duker og grytekluter. Planene er der, men enn så lenge strikkes det topper og gensere av ullgarn jeg også har liggende. Driver med garnslanking jeg også. :)) Så vi kan jo le sammen av "elendigheten"!! :)))
Takk. Tydeligvis er garnslanking er greie nå om dagen – artig å høre om andre som gjør det og hva som blir laget (jeg tar imot alle gode tips!). Kunststrikk har jeg ikke testet før, så jeg setter det også på lista over ting jeg har lyst til å teste ut av håndarbeid… Lykke til med garnslanking hos deg også – kos deg med å lage ting!! 🙂