En start, to starter…

Det er viktig å teste ut nye ting og finne ut hva som passer best. Skjønt, hva som passer best er noen ganger litt vanskelig å vite når det er nye ting på gang.

I forigårs startet jeg noe nytt (som vanlig). I mønsteret stod det at jeg trang “middels tykt bomullsgarn” så jeg fant noe jeg tenkte kunne passe. Riktignok var anbefalt pinnestørrelse 3mm, men jeg krysset fingrene og håpet. Starten ble veldig ulik sånn bildet ser ut i mønsteret.

Så jeg tok en sjanse og byttet til tynnere garn fordi det tykke ble ferdig kompakt. Annet garn, samme nål – denne gangen ble det i det minste litt løsere og en bedre følelse, men jeg føler fremdeles at resultatet så langt er mye mindre i størrelse enn jeg forventet.

Dessuten har jeg litt ufordringer med mønsteret med hvordan jeg skal få riktige kanter når jeg kommer til neste runde…Så dette prosjektet vil dermed ta lenger tid enn jeg tenkte. Sånn er det noen ganger med håndarbeid.

Vi prøver og tester og gjør feil (og riktig) og rekker opp og prøver igjen. Heldigvis står det ikke om liv, men om å klare å forstå et mønster i en bok fra 1981….Det er ofte mer forklaring i dagens mønster enn det var når boken først ble skrevet i 1977…

Nå er det slutt!

Jeg har ikke mer igjen av det gule garnet jeg hekler med. Siden jeg ikke aner hva slags garn det er (bortsett fra at det er tynt bomullsgarn – mest sannsynlig karakterisert som heklegarn), er det en liten knipe på gang.

Selvfølgelig er det litt kjedelig å gå tom for garn midt i en heklet løper, men jeg har fått sett en del av det jeg ønsket. Nå tror jeg nemlig at jeg i det minste er fornøyd med designet på den.

Dermed blir neste prosjekt i å designe løperen å bruke ett av de mange andre garnene jeg har for å få prøveheklet hele løperen. Grunnen til at jeg ikke kan si meg ferdig foreløpig er jo at jeg ikke har testet lengden.

At jeg heller ikke vet hvilke program som passer å lage mønster i så jeg kan legge det ut for salg er også noe jeg må finne ut av.

En ting av gangen er uansett det viktigste.

Gammel bok, nye muligheter

Jeg har en god del bøker i bokhyllen – blant annet et knippe med håndarbeidsbøker. Hvor jeg har alt fra vet jeg ikke, men jeg jobber for tiden med å minske mengden av bomullsgarn jeg har.

Mesteparten av bomullsgarnet er heklegarn og såpass tynt at jeg syntes det passet best til løpere og lignende. Heldigvis har jeg praktiske bøker som kan gi meg tips til enkelte andre ting å lage. Boken er ikke akkurat ny av dato (enkelt å se på forsidebildet kanskje?).

Jeg satt ute i sola og jeg ble god og varm. Hadde på meg skjorte og solkrem for å unngå å bli solbrent, men jeg satt i godt over en time så vi får se om det gikk bra…

Ser på bildet at det ser nesten ut som starten på en BH eller bikini, men det er det ikke. Det er starten på en løkpose. Kan innrømme at jeg ikke hadde hørt om løkposer før, men det så forholdsvis enkelt ut så jeg tenkte jeg skulle prøve meg. Enn så lenge ser det lovende ut, men jeg tror uansett starten her er enklest så det blir spennende med fortsettelsen.

Håper du har kost deg denne mandagen – det har stort sett jeg.

Dagens minus er at jeg ble bitt/stukket av insekter på lørdag og i dag hjelper ikke engang aloe vera…Det klør helt sinnsykt og det er faktisk vondt. Mulig jeg tar en tur på apoteket i morgen for å høre om de har noen gode ideer…

Dagens pluss er at jeg tester nytt heklemønster og jeg har endelig sådd ferdig alle pottene med planter og frø.

Lite oppdatering, men mye er gjort

Jeg har jobbet hardt med garnslanking (frem til jeg gikk på en smell på et salg og kjøpte mer garn), så jeg har laget mye i løpet av mai måned. Innrømmer glatt at jeg har vært dårlig på å vise det frem, så jeg tenkte jeg skulle drive med litt selvskryt et øyeblikk her. (det er viktig å ha troen på seg selv, men også passe seg for å ikke bli høy på pæra…)

Mai måned gikk hovedsakelig med til hekling. Det ble hele fire ferdige løpere.

Den første var grønn og størrelsene blir aldri helt som mønsteret påstår, men jeg likte mønsteret godt uansett. Denne brukte jeg åtte dager på å lage, og størrelsen til slutt ble 27 x 78 cm. Alt for liten til mitt stuebord, men kanskje noen vil kjøpe den?

Den andre var i samme mønster, men i hvitt garn. Samme størrelse som den grønne, men denne brukte jeg bare 7 dager på.

Tredje løper i samme mønster, men nok en gang ny farge: lilla. Brukte annet garn også, så størrelsen på denne var litt mindre: 26 x 68 cm. Dessuten – denne klarte jeg på bare 5 (!) dager!

Den siste løpere jeg ble ferdig med i løpet av mai var nok en grønn løper – den største av de alle. Så det er kanskje ikke så rart at jeg brukte 11 dager på den med tanke på at størrelsen var 28 x 120 cm.

I tillegg til alle disse løperne, jobber jeg med å lage to egne mønstre til heklede løpere. Det tar tid av flere grunner: matematikken for å få alt til å stemme, og jeg må jo hekle en prøve av hvert av mønsterene.

Krysser fingrene for at alt går bra til slutt. Målet er å lage mønster jeg kan selge (har foreløpig ikke fått ny jobb etter at jeg ble nedbemannet, så trenger måter å tjene penger på…). Dermed blir første mål å lage ferdig mønsteret. Så å finne ut hvilken pris jeg skal legge meg på…(tips mottas med takk)

Jobbet så hardt at det ikke syns…

Noen ganger er det sånn at jobben en gjør er usynlig – noe jeg på mange måter syns er litt kjipt. Jeg mener, det er jo gøy å kunne se at det en gjør faktisk utgjør en forskjell.

Riktignok syns det innimellom når jeg støvsuger, men det er fordi hybelkaninene forsvinner. I det siste har jeg vært flink, så de har ikke rukket å hverken formere seg eller bli store før jeg har tatt en runde med støvsugeren.

Å vaske vinduer blir litt annerledes igjen. Når sola står på kan jeg se at de er skitne, men ellers så syns det ikke. Så nå som jeg har startet å vaske vinduene (jeg har ikke tatt alle enda), syns det jo ikke. Selv ikke når sola står på syns jeg at det syns for nyvaskede vinduer er rene og pene som de skal være – og en kan jo ikke se noen forskjell.

På en annen side er det ikke alt som trenger å synes – noen ganger er det nok å vite hva en har gjort. Heldigvis.

Vel, resten av vindusvasken kan vente til å morgen. Nå blir det å forsette på slankeprosjektet. Med garn altså (selv om vekten gikk godt oppover i går – innveiingen var i dag…).

For øyeblikket jobber jeg med å lage et mønster til en heklet løper – det er overraskende mye matte, så jeg håper det blir riktig. Selve mønsteret tror jeg at jeg er fornøyd med, men så må jeg hekle hele greia for å være på den sikre siden med at alt stemmer ut… Ønsk meg lykke til 👍

Tall altså – slankeprosjekter går både opp og ned…

I går nevnte jeg at jeg hadde kjøpt litt garn på salg (rett over to kilo for å være mer presis…).

Med tanke på at jeg jobber med å bruke garnet jeg har og driver med garnslanking, var kanskje ikke det det lureste jeg kunne gjøre sånn sett. Likevel, jeg gleder meg til å bruke nytt garn.

Dessuten – jeg har brukt mye av garnet jeg har. For mai måned var fokuset på bomullsgarn og tallet har gått i riktig retning der i alle fall.

Esken med ferdige arbeider er herved full – den har topp så jeg får ikke lagt på lokket engang. Om jeg har et håp om å sitte på markedet jeg ønsker burde jeg si ifra…Jeg vil tro at jeg kanskje har nok (og dessuten – markedet er i midten av august så jeg har mer tid på meg til å lage ting). Om jeg får plass derimot aner jeg ikke…

Bildet viser mye av bomullsgarnet. Med i innveiingstallene er selvfølgelig pappen som er i garnet for å holde nøsteformen. Den pappen teller med i vekten for jeg vil tro det er små forskjeller på noen av dem.

Måten jeg veier på er å veie alt garnet som er i bokhylla. På den måten er jeg sikker på at jeg vet hva sluttvekten er og det er det som er det viktige her.

Jeg startet mai med en vekt på 7.775 gram. I dag når jeg veide bomullsgarnet var vekten slanket til rett under 7 kg – noe som er mer mindre garn igjen enn jeg kanskje innbilte meg. Totalvekten 1. juni er 6.960 gram. Helt fantastisk for det betyr at jeg har slanket vekk 815 gram med bomullsgarn.

Ullgarnet derimot – det var det værre med siden jeg har kjøpt litt nytt (og fått totalt fire nøster som sen bursdagsgave – jeg gleder meg til å strikke sokker!). Så vekten for ullgarnet har økt fra 3.035 gram til nå 5.377 gram. Altså en økning på 2.342 gram.

Totalen for mai er dermed kraftig økning. Den totale økningen for garn i mai er (815-2.342) 1.527 gram. Ups?

Dette er jo ikke alt garnet jeg har – jeg har også diverse syntetisk garn, vevgarn (bomull, lin og ull) og annet garn jeg ikke vet hva er. Det har jeg ikke veid i det hele tatt… Totalen av ullgarn og bomullsgarn er nå på hele 12.337 gram – altså omtrent 12,3 kg!!!!

Jaja, jeg har i det minste masse garn å kose meg med for å lage haugevis av ting. Burde nok holde meg unna garnsalg den nærmeste tiden – sånn et par år eller noe? 😅

Takk for salget!

Garnius.no hadde salg på garn – og siden jeg fikk penger til bursdagen min – benyttet jeg sjansen…

Å velge var ikke enkelt, men jeg klarte til slutt å bestemme meg. Så etter en kjip opplevelse med dekkbytte (ikke selve dekkbyttet – det gikk fint) – hvor de måtte fikse det ene dekket fordi jeg hadde klart å kjøre fast en spiker i det? kunne jeg dra innom og hente pakke på posten 😊

Et av årets mål er å bruke opp (lage ting) mest mulig av garnet jeg har, så å kjøpe mer var ikke egentlig en del av den planen for å si det sånn. På den annen side – det var salg, jeg har spesifikke ting jeg skal lage og det var en perfekt ting å bruke bursdagspenger på.

Siden jeg alltid er kald på rumpa – spesielt om vinteren – tenkte jeg at jeg skulle prøve å strikke en ullshorts. Dette garnet vet jeg allerede at jeg liker fordi jeg har strikket flere pulsvarmere av det (i andre farger). Shorts er noe jeg aldri har prøvd å strikke før, så kryss fingrene for meg… 😊

Fargen på dette garnet klarer jeg ikke få frem ordentlig på bilde (jeg tok sikker 20 bilder uten at det hjalp – det ble faktisk bare værre og værre…så dette er så bra farge jeg klarer å vise frem). Jeg har totalt strikket tre gensere (alle ble strikket i fjor); to av de passer perfekt og jeg har brukt de masse hele vinteren. Så jeg innså at jeg ville ha en ullgenser til – og jeg har strikket sokker av dette garnet før så jeg vet jeg liker garnet. Siden det er 100 % ull var det en dårlig ide å strikke sokker fordi de ble slitt ut etter sånn fem gangers bruk eller noe, men jeg tror det vil bli supert i en genser.

Det siste garnet jeg kjøpte var et jeg har strikket mange par sokker av tidligere. Denne gangen skal det få et nytt mål: et ullteppe i rillestrikk. Så det er nok det største prosjektet, men også det enkleste.

Siden jeg har mye garn tenker jeg at alt dette garnet skal få ligge på gledesvent – altså at jeg gleder meg til å bruke det, men det må ligge på vent litt fordi jeg har kilovis av annet garn jeg også gjerne skulle brukt.

Kanskje disse prosjektene kan bli belønningsprosjekter? Så for hver kilo med bomullsgarn jeg bruker får jeg lov av meg selv til å gjøre noe på en av disse prosjektene?

Uansett så er jeg veldig fornøyd med innkjøpene fra salget som Garnius.no hadde (og gleder meg som en fire-åring som kan velge hva som helst i godtebutikken til å starte prosjektene!).

#garnius @garnius.no

Filler’n!

En ulempe med enkelte heklegarn er at de har en kjerne med papp. At jeg heller ikke hadde lappen på det gule garnet hjalp ikke akkurat saken det heller.

Så nå sitter jeg her da. Med et nesten halvferdig design, men jeg har ikke nok garn til å fullføre. At jeg dessuten har sett et par småting jeg vil endre, vel, det er det minste problemet.

Jeg har aldri lagt eget heklemønster før, så dette er uansett et prøveprosjekt. På den lyse siden vil det bli veldig bra om jeg har nok garn og kan gjøre det ferdig!

Uheldigvis er det nok kanskje ikke så mange som ville kjøpt et heklemønster til en løper – ganske påskespesifikk med sine søte kyllinger på. Eller kanskje det er flere potensielle kjøpere enn jeg innbiller meg?

Det er lov å håpe. Både at jeg blir fornøyd med designet og at noen vil kjøpe mønster av meg.

Tenk å kunne jobbe med det – lage strikke- og heklemønster for salg. Allerede er det mer matematikk enn jeg tror jeg innbillte meg, og definitivt utfordrende, men fascinerende, gøy og utfordrende. Mon tro om det ville være mulig å leve av noe sånt??

Det var mer matte enn forventet…

Noen ganger setter ideer seg fast i hodet mitt og nekter å forsvinne med mindre jeg prøver å gjøre noe med de.

Et veldig påskegult (ja, jeg vet påsken var over for en stund siden) heklegarn er blant alt bomullsgarnet som for tiden står på utstilling i bokhyllen min. Grunnen til at det er i bokhyllen er enkel – for å få ideer til hva jeg kan bruke garnet mitt til er det enklest når jeg kan se det.

Enn så lenge har jeg holdt meg til å hekle noen løpere fra et mønster jeg allerede hadde.

Det gule garnet derimot – det skriker at det vil bli en løper med kyllinger. Siden jeg ikke har noe sånt mønster, gjør jeg nå noe jeg ikke har gjort før. Eller, jeg har lagd meg egne mønster til strikkede pulsvarmere, men det er så langt jeg har kommet.

Nå blir det et forsøk på en løper med kyllinger. For at alt skal stemme på alle kanter, visste jeg at jeg ville ha bruk for litt matematikk. At jeg ville ha bruk for så mye matte som jeg måtte, var jeg derimot ikke klar over.

Så om jeg har lyst til å designe strikke- og heklemønster kan det være at jeg må ha et mattekurs… Enn så lenge klarer jeg meg med helt enkelt matematikk, men om jeg har lyst til å designe en genser for eksempel, vil jeg tro at jeg kanskje trenger mer mattekunnskaper…

Vel, jeg har hørt at en lærer så lenge en lever…

Hygge eller avhengighet?

Jeg har en tendens til å bli opphengt i ting. Noen ganger er det greit – andre ganger ikke fullt så greit. Tross alt kommer det noen ganger ann på hva det gjelder – og hvorfor en blir opphengt i ting. Sånn er det i alle fall for min del.

Å hygge seg tror jeg alle vet hva er – rett og slett å kose seg, ha det fint, være avslappet, gjøre noe en liker – det er i alle fall mine tolkninger av å hygge seg.

Avhengighet brukes ofte om noe en ikke klarer seg uten på ulike vis. I verdens helseorganisasjon er avhengighet knyttet til rusmidler. Jeg bruker ordet avhengighet på den mer folkelige måten – ting en ikke klarer seg uten – eller som jeg sa over: ting en blir opphengt i.

Planter overalt, lese bøker, festing og alkohol i starten av 20-årene, samle på det meste, notatbøker, garn, håndarbeid.

Lesing av bøker høres jo ut som en bra ting, men når en gjør det som en virkelighetsflukt er det ikke alltid like sunt.

Å ha grønne planter og blomster inne er godt for helsa, men om det tar over og blir en besettelse kan faktisk det også være usunt.

Alt er sunt, bare mer eller mindre.

En øl i ny og ne er helt greit, men fyllefest hver helg til et punkt hvor en ikke husker noe er virkelig ikke sunt.

Nå om dagen går det mest i garn og håndarbeid for min del. En skulle ikke tro at det kunne være farlig, men jeg har hatt ømt håndledd flere ganger de siste månedene. Dessuten, selv om det er hyggelig blir jeg ofte så opphengt at jeg ikke kommer meg ut for å gå tur for eksempel…

Så håndarbeid (både strikking og hekling) er for meg både hygge og avhengighet, og så får jeg satse på at avhengigheten avtar noe (sannsynligheten er liten – jeg begynte i fjor høst…).

En kurv med ting jeg må feste tråder på (en klut, et par leggvarmere og tre heklede løpere), et uferdig hvitt pannebånd, et halvstrikket rødt teppe, en påbegynt hvit klut og en grønn heklet løper som har mye jobb igjen.