Jeg har vært litt bekymret i det siste. Fryseskapet mitt bråker mer enn hva det pleide å gjøre, men den har aldri vært helt stillegående så kanskje jeg bare legger mer merke til det? Mulig jeg burde ise den av, men den har hatt mer is før. Dessuten virker den til å jobbe nesten hele tiden – ikke bare en stunds nedkjøling som for eksempel kjøleskapet mitt gjør. Gammet begynner det også å bli – jeg har tross alt hatt det i hele tolv år – og jeg arvet det fra en grandtante. Hvor lenge hun hadde fryseskapet aner jeg ikke, men det er tungt som bly så jeg regner med at det begynner å bli noen år (mer enn tolv altså)…
Hvor lenge kan egentlig et fryseskap fungere? For jeg begynner å lure på om mitt er døende og det ville vært synd – da vil jeg måtte kjøpe ny fryser.
Jeg elsker å våkne tidlig – verden føles annerledes om morgenen. Jeg har ikke vært våken lenge, men har rukket å ta meg en kort tur i hagen (før det begynte å komme noen små dråper fra oven – blir det regn eller bare noen dråper?). Det var ikke planen – planen var å starte dagen med å strekke ut – føler meg alltid mykere etterpå. Likevel, en av morgenritualene jeg har er å titte ut av vinduet og ned på blomsterbedet – bare for å kjapt sjekke ståa. I dag er det en god morgen for meg, men ikke for sneglene – de kverket jeg fem stykker av så morgene er ikke god for alle. På den annen side – de spiser opp blomstene mine, så jeg bare tar igjen… (nei, jeg tok ikke bilde av massakeren for de ser utrolig ekle ut etter de er delt)
Til alle som ikke er snegler: ha en herlig fredag!
Planer er noe som fort kan endre seg – i dag for eksempel var planen å fortsette å klippe hekk (det tar lang tid for jeg gjør bare litt av gangen). Når jeg våknet hadde derimot værgudene bestemt at jeg skulle gjøre andre ting – det regnet. Hvordan det blir utover dagen vet jeg ikke – kanskje jeg får klipt hekk i ettermiddag i stedefor? Uansett, hadde det ikke regnet i dag, måtte jeg vannet – så at himmelen åpner seg litt og slipper løs litt vann gjør jo at jeg slipper å vanne selv – veldig praktisk.
Når himmelsk vanning foregår – foretrekker jeg å holde meg inne. Jeg kan strikke, se på YouTube, vaske og rydde litt. Må etterhvert få suset meg til å vaske vinduer, men å vaske utsiden er greit å gjøre i klarvær – innsiden derimot er det jo ikke noe problem å vaske selv om det regner ute.
En annen ting jeg lurer på er: skulle det ikke komme en hetebølge – eller var den bare i går? Er den ferdig her allerede? Jeg vet ikke – jeg følger ikke mest med på nyheter og vær om dagen (jeg bare ser ut av vinduet – da ser jeg hvordan vær det er).
Det er varmt i dag og paprikaplantene som står på verandaen min syns det ble litt i overkant hett. Selv om de hadde vann, var sola og varmen fra sola nok til at bladene ble slappe. Plantene ble rett og slett daffe i varmen – akkurat som jeg pleier å bli… I dag har vært en så varm dag at jeg har egentlig ikke gjort så mye (bortsett fra å smøre meg med solkrem og bytte på å sitte inne og ute). Eller, jeg rakk å klippe litt på hekken før varmen ble for mye – dehydrert og overopphetet ville vært en dårlig kombinasjon jeg ikke ønsket å teste.
Et lite øyeblikk var jeg i stuss på hvordan jeg kunne hjelpe paprikaplantene mine – jeg har ikke akkurat en parasoll de kunne få bruke. Det jeg derimot har er utestoler med mesh-materiale på sete og rygg. De passet perfekt å sette foran paprikaplantene som solskjerming – da får plantene fremdeles litt luft og filtrert sol – uten at de står midt i solsteken. Etter å ha plassert stolene foran var jeg likevel litt usikker på hvor godt det ville fungere, men nå har det gått et par timer og paprikaplantene ser ut til å føle seg mye mer pigge – selv om det fremdeles er like varmt ute.
Lite action på blogg.no om dagen – er det fordi det er sommer (og alle er ute i det fine været, eller på ferie) eller er det starten på slutten som noen har nevnt flere ganger (og noen deler er tydeligvis på vei ut?).
Vel, jeg håper i alle fall at blogg blir! Jeg er ikke alltid like aktiv, men nå som det er sommerferie har jeg mer tid og dermed kommer det flere bloggposter fra meg. De gangene jeg spør etter hjelp til ulike ting (hovedsakelig hage og strikking) er det alltid like overraskende og hyggelig når noen hjelpsomme sjeler trår til – det er i alle fall noe jeg setter stor pris på. Hvor mye andre får ut av bloggen min, vel, jeg har ikke spurt? Hva jeg får ut av bloggen? Gleden over å skrive, ta bilder, kommunisere med andre, tenke “høyt”, lese andre blogger og få innblikk i andres meninger – som jeg ikke ville fått om det ikke hadde vært for blogg.
Er det noe jeg ikke får (men godt kunne tenke meg) så er det penger (derfor noen reklamelenker – kanskje jeg etterhvert får samlet opp nok kroner til å faktisk få en utbetaling?).
Jeg kan lett bli helt oppslukt i ting og slite med å få gjort noe som helst annet bortsett fra akkurat den ene tingen. Noen ganger kan slikt hyperfokus være praktisk – jeg kan få gjort veldig mye, mens andre ganger er det noe av det mest upraktiske som finnes (å se på youtube og å spille dataspill er gode eksempler). Det betyr ikke alt det er noe galt med det jeg blir oppslukt av, men jeg klarer rett og slett ikke å stoppe meg selv fra å fortsette.
Nå om dagen er det å strikke på genseren jeg holder på med – den første genseren jeg noen gang strikker. Så det er kanskje ikke så rart om jeg syns det er gøy – jeg trodde det ville være supervanskelig og trodde vel egentlig ikke at jeg skulle klare det, men nå er jeg i innspurte – jeg strikker halskanten. Etter det er det bare å feste tråder og så er genseren ferdig! I dag burde jeg fortsatt å klippe hekken ute (jeg har ikke elektrisk hekkesaks så jeg må gjøre det manuelt og det er ikke fysisk mulig for meg å klippe hele på en gang – i alle fall ikke om jeg skal ha fungerende armer de neste dagene…), men jeg klarer ikke å rive meg løs fra strikkingen.
Jeg vet at dystopier har vært veldig populært i litteraturen i mange år nå; i filmer og en del TV-serier også. De er fascinerende (dystopiene altså). De viser hvor galt det kan gå. Ja, de er underholdning, men noen ganger føles de også litt som et farevarsel om hvor galt det kan gå.
Kanskje det er der problemet ligger? Myndigheter og andre har misforstått – de ser ikke på dystopier som farevarsel over hvor galt det kan gå, men heller litt som en veiviser for hva de kan gjøre. Nå om dagen føles det i alle fall sånn. Hvordan havnet vi her? Hva kan vi gjøre med det?
Jeg mener, jeg har lest mange dystopier og andre bøker (Orwell: Animal farm, Collins: Hunger Games, Heller: Catch 22, Orwell: 1984, Atwood: The Handmaids tale, Bradbury: Fahrenheit 451, Mostue: I morgen er alt mørkt, Cline: Ready Player One, Shusterman: Unwind, Mandel: Station Eleven, O`Brien: Z for Zachariah – et lite utvalg jeg kan anbefale) og som underholdning er det greit – noe helt annet ville vært i leve i den type verden. Skremmende, farlig og slutt på en fri verden og en fri vilje – og i noen av bøkene slutten på en sivilisasjon.
Ikke la dagens verden bli dystopisk! Gjør ditt for å bidra til demokratiet, ta ansvar for informasjonen du konsumerer, still kritiske spørsmål og ikke godta alt som blir servert deg og ta vare på moder jord så godt du kan.
På morgenen i dag filmet jeg litt i hagen. Det er gøy å se hvor mye som endrer seg for hver gang jeg filmer (målet er jo å filme hver uke, men det skjer jo ikke). Blomstene koser seg, men det er mindre grønnsaker i år – burde kanskje vært motsatt med hvordan verden er om dagen? Uansett, jeg smiler når jeg ser alt som vokser, gror og blomstrer i hagen min så jeg er fornøyd. Det er alltid noe som kunne vært bedre, men det er også ting som kunne vært værre så alt i alt er totalen bra.
Blomstrer din hage om dagen? eller balkongen/verandaen/stuevinduene om du ikke har hage.
Noen dager er mer produktive enn andre – noen er ikke produktive i det hele tatt, mens en tredje variant er at en del av dagen brukes produktivt. I dag har i alle fall startet bra. Jeg filmet en video (må redigeres før den kan legges ut…), tok oppvasken, strikket litt, har tatt ut søpla og tatt oppvasken (har ikke oppvaskmaskin). Veldig fornøyd for at jeg nå kan fortsette strikkingen – det var noe i mønsteret jeg ikke helt forstod, men heldigvis fikk jeg god hjelp i kommentarfeltet når jeg etterspurte det! Dermed startet jeg dagen med litt strikking for å teste om jeg faktisk hadde forstått – og det ser sånn ut!
Hva jeg kaller en produktiv morgen og hva andre kaller en produktiv morgen kan være ulikt, men så lenge jeg er fornøyd å det fungerer for meg tenker jeg at det er bra nok. Det er jo noe med det – vi mennesker har en tendens til å sammenligne oss med andre – og det er ikke alltid det er like sunt. Om det inspirerer og motiverer oss til å gjøre ting så kan det være bra, men om det bare gjør at du føler deg utilstrekkelig og kjip – prøv å enten finn noen andre å sammenligne deg med eller kanskje aller helst finn noen som inspirerer deg. Livet er ikke alltid bra – noen ser rosene, noen ser tornene og noen ser begge deler. Jeg varierer mellom alle tre – og i dag ser ut til å være en rose uten torner type dag.
Jeg håper at din dag er som en rose uten torner (eller at du i alle fall kan unngå tornene).
Sitter og leter etter hus å kjøpe. Det i seg selv er et prosjekt – å finne det jeg ønsker til den prisen jeg kan tilby. Leser prospekter og tilstandsrapporter – jo mer jeg leser, jo mer innser jeg at jeg ikke vet og ikke kan. Noe føler jeg at jeg kanskje burde hatt en ide om, andre ting…vel…utforet trevegg, kryprom, åpne avløp og vannrør, fuktsperre, bunnsvill, beslag, mønepanner, etablere lufting, fuktskjolder, kondensmerker – listen kan fortsette lenge…
Hva er dyrt og hvor dyrt vil det bli? Kan jeg gjøre noe av det selv (med hjelp fra mine foreldre)? Må alt fikses med en gang eller kan jeg bruke noen år på å få gjort alt litt etter litt? Hvor lenge vil jeg være villig til å bo i en byggesone? Burde jeg være bekymret for at noe er værre enn fremstilt? Kan jeg bli gledelig overrasket over at noe både er billigere og enklere enn jeg tror? Hvordan skal jeg klare å bestemme meg for hvilket hus jeg faktisk ender opp med? Vil jeg komme til å trives på et nytt sted?
Det er mange spørsmål og for øyeblikket tilnærmet ingen svar føles det som. Heldigvis er det mulig å få/finne svar på mye – selv om ikke svarene vil komme med en gang. Noen av svarene vil ta lang tid og være vanskelige. Det er greit – det er tross alt en del av livet. Utfordringen blir å ta steget – bare hoppe i det, krysse fingrene og jobbe for at det blir best mulig (selv om det kan føles litt skummelt…). Jeg krysser dermed fingrene for at jeg finner mitt nye hus og med tanke på hvor mye jeg ikke vet – kommer jeg ikke til å kjede meg fordi jeg har mye læring foran meg! 🙂
