Jeg var ute og gikk en lang tur i dag. Husket å smøre noen steder med solkrem, men bak på skuldrene – vel, litt solbrent er en del av sommeren? Uansett, å vandre rundt ute i sola ikke langt fra sjøen er en herlig ting å gjøre.
Jeg har riktignok en høne å plukke med noen – akkurat hvem er jeg litt usikker på. Flere av veiene og stiene jeg tok for å komme meg helt ut til fjorden og svabergene ledet til privat grunn. Flotte eiendommer som tydeligvis har alle rettigheter til sjøkanten, men ikke liker å dele med andre?
Jeg er ikke den som vandrer inn på andres grunn – både fordi jeg syns det er litt respektløst, men også fordi jeg syns det er ubehagelig. Så jeg slet litt med å finne en sti som førte helt til svabergene hvor jeg kunne sette meg ned og spise en medbrakt niste.
Heldigvis fant jeg litt kos på veien – villbringebær!
Innså nettopp at det er fredag i dag (tror jeg?). Så dette er faktisk slutte på min andre ferieuke? Wow, vet ikke helt hvor dagene ble av, men tiden har gått fort. På den annen side – i dag var første dagen jeg glemte både hvilken dag det var for en liten stund – og jobben. Av en eller annen grunn henger hjernen min seg opp i alt mulig rart – og først i dag (frem til nå i alle fall) har hjernen min ikke påminnet meg jobb. Så jeg tror jeg virkelig kan si nå at feriemodus er aktivert på ekte (ikke bare yes, jeg kan starte dagen min på sofaen med en tekopp og litt skriving – uten å bli vekt av vekkeklokka…).
Selv om feriemodus er aktivert legger jeg fremdeles ut innlegg her på blogg – det er tross alt en hobby jeg har hatt i mange år og det føles rart de dagene jeg ikke legger ut noe. Så selv om det virker til å være begrenset med andre folk på blogg om dagen, fortsetter jeg å suse rundt her 🙂
Mine foreldre har begge bursdag i juli måned og jeg liker å gi dem bursdagsgaver. Det jeg derimot ofte ikke liker, er å finne ut hva jeg vil gi. For det er noe med det i dagens samfunn – det er mange som har mye og mine foreldre er ikke noe unntak. Som godt voksne mennesker har de akkumulert ting de har ønsket seg og liker i løpet av hele livet. Noe som gjør at det føles som om de har “alt”. Ikke fordi de faktisk har alt, men de har det de trenger. Det er nok derfra jeg har det jeg også – jeg har mesteparten av det jeg trenger. Så hva skal jeg finne på å gi av gaver til de som har alt?
Har du noen sånne i livet ditt? Noen som har alt de trenger og dermed ikke har så mange gaveønsker? Hva pleier du å gi til de personene?
Jeg vil ikke påstå at jeg har forsømt hagen de siste dagene, men jeg kan heller ikke påstå at jeg har gjort noe med den. Gresset trenger en klipp – og da må jeg jo også klippe kanter (som jeg ikke gjorde forrige gang – ups?). Rosene trenger både en liten oppstramming og å få klipt av seg avblomstrende roser så den får (forhåpentligvis) ny giv til flere blomster. Det er litt hekker som trenger en liten stuss, en del vanning som kan være lurt å gjøre og sikkert noen flere ting. Det er tross alt litt av greia med hager – det er alltid noe å gjøre.
Så i dag blir det en hagedag for meg – ta litt av gangen med små pauser innimellom – da koser jeg meg 🙂
Mange regner Robin Hood som en helt fordi han tar fra de rike og deler ut til de fattige og trengende og dermed forsøker å jevne ut ulikheten som finnes. Prinsippet med utjevning kan være et godt prinsipp det – så alle kan ha nok til å klare seg for eksempel – absolutt noe jeg kan være med på. Skatt er en variant av dette – og jeg liker at vi har veier, sykehus, skoler og andre ting som er et gode for hele fellesskapet.
På den annen side: å ta noe som ikke tilhører deg – selv om det er for en god sak – er likevel stjeling er det ikke?
Når jeg var liten tenkte jeg at Robin Hood var en helt som hjalp andre – det var også det alle variantene av fortelling gjorde – og de fleste (om ikke alle?) rundt meg også fortalte meg. Som voksen har jeg fått et annet og mer nyansert blikk på Robin Hood.
For de som har nok og mer enn det, syns jeg det er viktig å dele med de som ikke har nok – ikke fordi alle skal være like, ikke fordi alle fortjener det samme, men fordi vår medmenneskelighet og vår samvittighet burde fortelle oss at vi er en del av et samfunn som, om det skal være velfungerende, har et kollektivt ansvar for hverandre.
Det kan kanskje virke som den samme tingen, bare sagt på ulike måter, men det er ikke det i mitt hodet i alle fall. Den første måten er tvang – noe en del er motstandere av (jeg liker sjeldent – om aldri – å blir tvunget til noe jeg ikke ønsker eller liker). Den andre måten er å ville hjelpe fordi en kan; å strekke ut en hånd for sammen kunne komme dit en ønsker så begge parter får noe godt ut av det – den ene parten får hjelp og den andre parten får gleden av å hjelpe og gjøre godt.
Om lurer på hvem Thanos jeg refererer til er den han som er den slemme/farlige store personen i Marvel-universet. Hans mål er å knipse mens han har på seg en spesiell hanske så menneskeheten blir halvert. Grunnen til at han ønsker å gjøre dette er fordi universet/jorden har begrensede ressurser og er overbefolket. Han regnes som den gale, den farlige, den som må stoppes fordi han er ond. Vel, alt kommer ann på øyet som ser, men jeg syns ikke det var den beste måten å gjøre det på for å si det sånn.
Mennskeheten har økt drastisk og dramatisk over de siste 50-100 årene (snl). Vi mennesker kan virke som en uendelig ressurs. Jordkloden vi bor på derimot, den er det bare en av – det er en endelig ressurs i motsetning til oss mennesker. Selv om jordkloden har mange ressurser, er det ikke uendelige – de blir brukt opp.
Det snakkes mye om klima – at vi må ditt og datt for å ta vare på klimaet og for at temperaturen ikke kan øke mer enn – er det 2 grader?- om den øker mer vil vi ha passert “point of no return” for klimaet. Vi må spare på ditt og datt og være forsiktige med andre ting og bla bla bla.
Hvorfor snakkes det ikke om befolkningseksplosjonen som kom med industritiden (er det riktig betegnelse?)? Hvorfor snakkes det ikke om at vi er snart (om vi ikke er der allerede?) for mange mennesker på kloden til at det er bærekraftig? Hvorfor snakkes det ikke om at vi ødelegger natur for å bevare klimaet (jeg tenker på vindturbiner om du lurte…) – og tydeligvis glemmer eller fullstendig ignorerer at det er to sider av samme sak og at vi ikke kan ha den ene uten den andre. Hvorfor snakkes det ikke mer om at hvis jenter og kvinner får ta utdannelse og bedre helsetilbud, så føder de generelt færre barn – noe som ville hjulpet både i forhold til fattigdom og i forhold til befolkningsveksten. Hvorfor er det nesten et ensidig fokus på klima og “grønn energi”?
Jeg vet ikke hvor mange mennesker jordkloden kan være levelig for med tanke på bærekraft, men jeg syns det ville vært en god ide å finne ut av det. Så kan vi heller ta en mer gradvis og definitivt mer frivillig variant av det Thanos gjorde – en ide jeg håper flere kan være enig i. Mer kunnskap, mindre tvang.
Hva tenker du? Har tanken om å begrense befolkningsveksten slått deg som en god ide?
Jeg har nå lenge lett etter det perfekte huset å kjøpe – enn så lenge har ikke perfeksjonen dukket opp, men det har vært noen gode kandidater. Å kjøpe hus føles risikabelt fordi det er mye jeg ikke, mye jeg ikke vet og mye penger som med i spillet for å si det sånn.
Noen ting er kanskje enda mer risikable enn andre. Å kjøpe et dødsbo kan føles mer risikabelt fordi selgerne ofte ikke har bodd i boligen selv – eller så har de ikke bodd der siden de selv var barn – noe som gjør at kunnskapen om boligen er mindre. Å kjøpe en bolig som selges via tvangssalg vil jeg tro er generelt enda mer risikabelt fordi de selges ikke med hverken boligselger- eller boligkjøperforsikring. Jeg er ikke en person som er mest risikovillig og innbiller meg at det er tryggest å ha forsikring. På den annen side hører en jo stadig om folk som har forsikring, men hvor det ikke er til noen hjelp likevel av ulike grunner.
Så hva er egentlig grei risiko og hva blir for risikabelt når det gjelder huskjøp? Ville du hatt boligkjøperforsikring når du kjøper bolig? Ville du turt å kjøpe et dødsbo eller en bolig som gikk på tvangssalg?
Det føles skummelt å skulle velge – hvilket hus tror jeg at jeg vil trives i? I hvilket område vil jeg egentlig bo? Hvordan fikser jeg opp et hus fra bunnen av? Jeg har mange spørsmål og for øyeblikket få svar, så om du har noen gode tips, triks og anbefalinger (eller frarådninger) ville jeg satt stor pris på all hjelp jeg kan få! 🙂
Våknet nettopp (hva er greia med at jeg har startet å våkne supertidlig nesten hver dag – jeg har ferie?). Været virker veldig forvirret for øyeblikket – det er strålende sol og styrtregn samtidig, men jeg har ikke sett noen regnbue. Vel, så mye for å starte dagen med en liten gåtur. Ikke fordi jeg er er redd for å bli våt, men jeg ser ikke helt poenget med å utsette meg for det om jeg ikke ønsker. Å se ut som en druknet katt er ikke helt min stil. Riktignok tror jeg det er nesten varmt nok til at den looken ville gått greit. Jeg kan vente – satse på sol uten regn senere i dag, eller i alle fall ikke regn så jeg holder meg tørr på gåturen.
Som sikkert mange andre har jeg en god del klær i klesskapet. Mye av klærne bruker jeg flittig, mens andre klær mer sporadisk – og så er det de klærne som bare eksisterer i klesskapet for å ta opp plass. Å bruke enkelte klær sporadisk er ikke så uvanlig – jeg bruker aldri shorts midt på vinteren; ei heller sommerkjoler og sommerskjørt.
De klærne som bare tar opp plass gjør det av ulike grunner – jeg elsker plagget, men vet det ikke egentlig passer lenger – jeg har ikke brukt det på lenge og er usikker på om det passer – jeg liker det egentlig ikke så godt så jeg lar bare være å bruke det.
I dag tok jeg dermed mot til meg (det føltes i alle fall som om det var det jeg gjorde) – alle klærne jeg ikke har brukt på lenge (det være seg fordi det er sommerklær eller fordi jeg har vært usikker på om de fremdeles passer) prøvde jeg på. Vel, mye av klærne var litt trange på ulike steder – så det å få de av og på var seriøs en treningsøkt – jeg ble svett! At været er varmt var nok også en faktor, men likevel.
Dessuten fikk jeg litt god latter ut av noen av plaggene. Et trangt skjørt jeg måtte ha langt opp på magen for å få igjen glidelåsen – det ble litt i overkant kort for å si det sånn (det hadde blitt skikkelig med rumpa bar). Eller et annet skjørt – det ble langt nok for jeg fikk det ikke over rumpa… Jeg er glad jeg kan le over denne typen ting – alternativet ville vært å gråte og det var det for fint vær til i dag. Dessuten – noen av klærne har jeg hatt i mange år. Det ene favorittskjørtet mitt tror jeg at jeg kjøpte for nesten 20 år siden….det har vært med på så mye at det er på tide det får luftet seg litt igjen – hos noen andre det faktisk passer til…
Det ble dermed en haug med klær som forsvinner ut av klesskapet mitt. Så da blir spørsmålet: å ha et luftig klesskap eller skal jeg på shopping??
Det er sjeldent jeg aksepterer utfordringer, men denne var såpass pussig at den likte jeg. Utfordringen kommer fra Kongen på balkongen, Bunny himself. Så jeg er spent på hvor mange føtter som vil dukke opp de nærmeste dagene… Utfordringen var nemlig å poste et forsidebilde av egen fot. Siden jeg er litt ivrig til tider og innimellom gjør mer enn jeg trenger, får dere her hele paret med føtter. Å få med både føtter og hode i samme bildet var også en utfordring, så dette var et lite prosjekt på morgenkvisten.
Ha en super lørdag, ta vare på føttene dine og husk solkrem 🙂
