Jeg vet at dystopier har vært veldig populært i litteraturen i mange år nå; i filmer og en del TV-serier også. De er fascinerende (dystopiene altså). De viser hvor galt det kan gå. Ja, de er underholdning, men noen ganger føles de også litt som et farevarsel om hvor galt det kan gå.
Kanskje det er der problemet ligger? Myndigheter og andre har misforstått – de ser ikke på dystopier som farevarsel over hvor galt det kan gå, men heller litt som en veiviser for hva de kan gjøre. Nå om dagen føles det i alle fall sånn. Hvordan havnet vi her? Hva kan vi gjøre med det?
Jeg mener, jeg har lest mange dystopier og andre bøker (Orwell: Animal farm, Collins: Hunger Games, Heller: Catch 22, Orwell: 1984, Atwood: The Handmaids tale, Bradbury: Fahrenheit 451, Mostue: I morgen er alt mørkt, Cline: Ready Player One, Shusterman: Unwind, Mandel: Station Eleven, O`Brien: Z for Zachariah – et lite utvalg jeg kan anbefale) og som underholdning er det greit – noe helt annet ville vært i leve i den type verden. Skremmende, farlig og slutt på en fri verden og en fri vilje – og i noen av bøkene slutten på en sivilisasjon.
Ikke la dagens verden bli dystopisk! Gjør ditt for å bidra til demokratiet, ta ansvar for informasjonen du konsumerer, still kritiske spørsmål og ikke godta alt som blir servert deg og ta vare på moder jord så godt du kan.
