Alle som er voksne har en barndom; om den var bra eller dårlig – vel, noen ganger kommer det sikkert ann på øyet som ser fordi vi ofte husker ulike ting og ser på det med ulikt blikk.
Selv har jeg både gode og dårlig minner fra barndommen.
For eksempel har jeg mange gode minner når det kommer til puslespill. Så da var det litt artig at mine foreldre fant igjen noen puslespill som jeg husker, men de ikke husket alle av dem. Et stort puslespill på 2.000 brikker jeg husker å ha gjort i min barndom, husket ikke min far. Det jeg husker er at puslespillet var vanskelig, og at min far gjorde de vanskelige delene.
Nå som jeg har fått dette puslespillet og prøver å gjøre det har jeg en ide om hvorfor jeg husker det. Grunnen er enkel: puslespillet er vanskelig. Som en voksen som har puslet mange puslespill, er dette puslespillet fremdeles vanskelig. Derfor tipper jeg at det tok lang tid å legge puslespillet – som dermed ga meg mye tid sammen med min far.
Joda, vi var på ferier, men jeg tror noe av det jeg husker mest av er de gangene vi hadde tid. Rolig tid vi tilbrakte sammen og gjorde ting; for eksempel tiden jeg hadde med min mor den ene dagen i uka hun kom tidlig fra jobb og det var bare oss to en liten stund.
Vanskelige barndomsminner har jeg også en god del av, men i tilfellet med puslespillet var det puslespillet som var vanskelig – minnet var herlig 
