Jeg klarte ikke å dy meg; jeg hadde gavekort på Norli og jeg hadde igjen penger fra julegave – så jeg gav meg selv en “trøstegave” siden jeg nå er arbeidsløs. Nytt puslespill! Hele 3.000 brikker så dette vil ta en god stund å legge. Dessuten; sortering er alltid et aber første gang jeg legger et puslespill. Hvilke farger er det egentlig lurt å sortere ut? Jeg mener – kanten (og de fire hjørnene) sier seg selv, men resten? Må jo bli kjent med bildet før det kan sorteres noe særlig. Syns jeg i alle fall. Så første sortering blir enten dårlig eller middels. En god førstesortering tror jeg aldri jeg har klart, men en gang må bli den første?
Sortering av andre ting i livet kan variere mye, men første gangen er (nesten) alltid den vanskeligste uansett hva det gjelder syns nå jeg. Skjønt, jeg har mer problemer med å finne et hus å kjøpe nå enn jeg hadde første gangen. Mulig jeg er litt i overkant selektiv blitt, men der fortsetter jeg å krysse fingrene – kanskje finner jeg et småbruk av middels sortering som passer meg perfekt snart? Det er lov å drømme seg bort – samtidig som en jobber mot målet en ønsker å oppnå. Enten det er å pusle ferdig et nettopp åpnet puslespill, finne en god jobb, eller andre målsetninger.
Til jul i fjor – guri, det høres lenge siden ut – fikk jeg et puslespill. En skulle tro at jeg ville blitt ferdig med det mye tidligere – til tross for at det har hele 2.000 brikker. Noen ganger tar ting tid, men nå er jeg faktisk ferdig med det. At jeg har filmet prosessen og lagt det ut på youtubekanalen min har gjort at det har tatt ekstra lang tid. På den annen side – jeg har tross alt jobbet, strikket mye og gjort andre ting også enn bare å pusle puslespill så det er kanskje ikke så rart at det har tatt nesten to måneder?
Ikke vet jeg, vi pusler alle i ulikt tempo. Min mening er at det viktigste er å trives med det – og det har jeg absolutt gjort. Bortsett fra kanten – noe som vanligvis er ganske greit å gjøre. Kanten føltes litt som en krise til tider – rett og slett fordi det var så mye av omtrent helt like brikker så å finne hvem som faktisk passet sammen var et overraskende langtekkelig prosjekt. Heldigvis ble kanten ferdig og jeg kunne nyte resten. Nå er jeg ferdig så neste (og siste del) blir å pakke det sammen igjen. Jeg gjør nemlig det, tar puslespillene fra hverandre, legger de i poser og tilbake i esken igjen så jeg kan pusle de ved en senere anledning.
Det finnes mange ulike hobbyer – og jeg har sikkert ikke en anelse om de fleste av dem. En av de jeg vet litt om er puslespill – det er noe jeg har gjort siden jeg var liten. Store, små, runde, firkantede, vanskelige og enkle – valgmulighetene er mange og jeg har bare testet ikke engang en liten brøkdel av dem. Det nyeste jeg har fikk jeg som julegave – og det har jeg jobbet med i rykk og napp siden da.
At det tar lang tid er kanskje å forvente når det har hele 2.000 brikker og jeg bare jobber på det innimellom. Likevel er det er perfekt hobby inne om vinteren – nesten i alle fall. Grunnen til at jeg sier nesten har med lys å gjøre. Noen puslespill har mer skinn i brikkene enn andre og med mitt taklys passer ikke det alltid like godt. Dagslys derimot er perfekt – så kanskje jeg burde si at puslespill er perfekt innehobby på dagtid om vinteren?
Heldigvis for meg har jeg en jobb som gir meg fri hver helg – og da er tiden jeg jobber med det. Så jeg koste meg med puslespill i går og jeg gjør det i dag også. Bare litt av gangen – for sittestillingen er ikke alltid like ideell… Dermed ser jeg på det som pauseunderholdning mellom mange andre ting jeg gjør i løpet av dagen 🙂
Jeg fikk et puslespill til jul – og allerede har det tatt mye tid uten at jeg har kommet veldig langt. Grunnen til det er enkel – kanten rundt var en bord og den var lik hele veien så ingen holdepunkter som gjorde det enklere. Nå er jeg kommet til delen som blir gøyere. Sortering er riktignok ikke så spennende, men selve puslingen derimot – det er derfor jeg legger puslespill.
Dette puslespillet er på en måte delt i fire – det samme huset avbildet i de fire årstidene. Innmari pent bilde, men puslespillet har noen utfordringer. Kanten var den første utfordringen – og den neste er jo at det er samme huset i alle fire firkantene.
Livet kan fort bli like firkantet som det er på puslespillet, mens andre ganger slår det litt krøll på seg. Mitt liv skal snart endres, men enn så lenge er det fremdeles ganske firkantet.
Jeg er ikke den som shopper mest, men noen ganger drømmer jeg meg litt bort. Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe ting, men jeg har allerede et hus fullt av ting så det er begrenset hva mer jeg ønsker å fylle det med. Andre ganger kjøper jeg ikke noe fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg faktisk vil ha…det er et problem noen ganger (mens andre ganger viser det seg at det faktisk var en god ide at jeg ikke kjøpte noe).
Nå om dagen drømmer jeg meg litt bort i puslespill. Jeg har flere og alle av dem har jeg puslet flere ganger så jeg føler jeg har fått valuta for pengene jeg har brukt. Tidligere hadde jeg flere puslespill, men jeg har gitt fra meg de jeg ikke likte å gjøre – så da fikk jeg noen ting ut av huset i alle fall.
For øyeblikket titter jeg rundt på nett for å se om jeg klarer å velge. Jeg har nemlig lyst på et nytt puslespill (eller to eller tre eller…du skjønner?). Vanligvis har jeg ikke så mange kriterier og det har jeg ikke denne gangen heller – jeg er bare veldig spesifikk. Det nærmer seg jo jul og jeg har skikkelig lyst på et puslespill med julemotiv som jeg da kan pusle hver jul – så det må jo være et motiv jeg liker; et motiv jeg trives med å pusle og som jeg heller ikke vil gå lei av. Det er ikke et enkelt valg, så tankene svirrer og jeg ender med å drømme meg bort…
Noen ganger er hjernen så full av tanker at jeg ikke klarer å skille de fra hverandre. Så mange tanker om valg en må ta. Så mange tanker om ideer, drømmer og ønsker en har. Så mange tanker om hva som er mulig. Så mange tanker om hva som kanskje ikke fungerer. Så mange spørsmål en må ta stilling til – uansett hvor små eller store de er (eller føles). Så mange tanker som fyker rundt i hjernen at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Så mange tanker som tar så mye energi fordi det føles skummelt å ta valgene i frykt for å velge feil.
Jeg står midt i et dilemma jeg ikke vet hvordan jeg skal løse; det føles som om uansett hva jeg velger er det noe som ikke vil fungere på måten jeg ønsker. Så hvordan tar man umulige valg?
Dette blir en tankefull lørdag for meg (og kanskje søndagen blir tankefull også?). Heldigvis har jeg strikketøyet og puslespillet jeg holder på med som kan brukes som avspredelse 🙂
Jeg liker systemer og denne gangen er det et puslespill som passet perfekt for system. Et stort puslespill kan noen ganger være litt overveldende (dette har 2.000 brikker…), så det er alltid greit å velge seg en en bit av gangen for å ikke bli helt satt ut. På dette startet jeg (som vanlig) med å legge kanten rundt. Siden jeg har gjort dette puslespillet før, var jeg smart når jeg ryddet det vekk. Å legge rutenettet derimot føltes ikke like smart hele tiden – noen av brikkene er veldig mørke og skinnet fra taklyset gjorde ikke den prosessen enklere for å si det sånn.
Uansett, å sitte med et puslespill og drikke te for en liten stund når jeg kommer hjem fra jobb er noe jeg liker godt – en ekstra pause før jeg begynner å gjøre andre ting. I dag ble jeg dermed ferdig med rutenettet og da er det bare kosedelen igjen. Alle de små firkantene med blomster – hvor mesteparten blir enkelt å skille fra hverandre. Så denne gangen har jeg rett og slett gjort det på en måte som gjør at jeg nå bare har mange små sjarmøretapper igjen 😊
Lenge hadde jeg spisestuebordet fullt av planter – rett og slett fordi jeg hadde mange planter og for lite plass å spre de utover. Så hva er omtrent det første jeg gjør når mange planter er gitt bort og jeg kun har duk på bordet? Jo, jeg bretter sammen duken og starter å legge et stort puslespill…
En kan jo kanskje spørre seg hvorfor – jeg så frem til å få tilbake stuebordet mitt. På den annen side så liker jeg å legge puslespill. Tror det er tredje gangen jeg legger dette puslespillet – og det er tredje variasjon av rekkefølge å legge det (bortsett fra kanten rundt – jeg legger omtrent alltid kanten rundt først på puslespill – da er det lettere å vite omtrentlig hvor andre biter skal være). Dette puslespillet har 2.000 brikker og har tittelen Floral greeting.
I dag er andre dag i ferien min og jeg våknet tidlig – uthvilt og klar for en ny dag. En skulle tro at jeg kom til å sove lenger på morgenen når jeg ikke må stå opp, men så lenge jeg er uthvilt er jo ikke det noe problem. Det var mye regn i går, så jeg satt mest på PC’en og så etter hus. Hva dagen vil bringe er jeg litt usikker på, men jeg tenker at jeg skal bli ferdig med puslespillet – det er tross alt ikke så mye igjen.
Å legge puslespill som har vært åpent er alltid litt spennende – er fremdeles alle brikkene tilstede? Dette søte puslespillet har jeg lånt av mine foreldre, så de har selvfølgelig gjort det først. De hadde lagt brikkene tilbake i posen og teipet igjen, men jeg syns likevel alltid det følger litt spenning med når puslespillet ikke er nytt – det gjelder for så vidt mine egne puslespill også. Enn så lenge ser det veldig lovende ut.
Puslingen denne gangen har tatt litt tid fordi jeg ikke har stresset. Jeg har tatt meg god tid – og jeg har vært sliten etter jobb og dermed ofte landet på sofaen…Nå begynner jeg å nærme meg ferdig, selv om det likevel er en del igjen. Brikkene er god kvalitet, men de låser seg ikke helt sammen så det er begrenset hvor mange brikker en kan flytte sammen etter å ha puslet de sammen. Puslespill er ulike på det området har jeg merket meg.
Uansett, så langt er alt vel og jeg har fremdeles brikker igjen å kose meg med 🙂
