Nå er det offisielt!

At hjemmelagd fiskegrateng er uendelig mye bedre enn butikk-kjøpt fiskegrateng har vært en offisiell sannhet lenge for min del.

Det som er en ny offisiell sannhet (i alle fall for meg) er at det spiller ingen rolle om den hjemmelagde fiskegratengen er lagd med sei eller torsk.

I mange år har jeg hovedsaklig spist rød fisk (laks og ørret) og ikke vært generelt fan av hvit fisk. Fiskegrateng derimot, har vært helt greit (men jeg har vært utrolig dårlig på å ta meg tid til å lage det selv). Nå som jeg for tiden bor hos mine foreldre (ja, jeg leter fremdeles desperat etter ny bolig) blir det en del andre type middager enn jeg har lagd når jeg bodde alene.

Så i løpet av den (de?) sist(e) uken(e) har vi hatt fiskegrateng flere ganger – en med torsk og en med sei. Jeg liker begge, så nå har jeg fått uvidet reportoaret av middager jeg kommer til å lage når jeg flytter for meg selv igjen (kryss fingrene for at det snart skjer!).

Liker du fiskegrateng? Lager du selv eller kjøper du sånn butikk-greie?

Vi har rødming!

Å gro paprika tar lang tid. Selv om sommeren med masse sol og varme tar det lang tid.

Eller, selve paprikaplanten tar ikke superlang tid. Blomstring tar heller ikke så lang tid, ei heller at planten gror de faktiske fruktene.

Det som tar (uendelig?) lang tid er å vente på at de grønne fruktene blir røde (eller gule eller oransje eller lilla om det er andre typer paprika).

Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!

Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.

De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.

Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…

Starten på en realistisk liste?

Jeg vet det er over en måned igjen, men ønskeliste har begynt å ta form. Min ønskeliste i alle fall – jeg vet ikke hvordan det står til med din?

Siden jeg har testet ut ullshortsen jeg strikket har jeg innsett at selv om jeg vil endre den litt, er den helt fantastisk – så jeg vil hvertfall strikke minst to til!

Når jeg flyttet så kastet (!) jeg faktisk stekepannen jeg hadde; den var ikke akkurat flat lenger så alt som var i midten ble svidd på et blunk, mens det som var langs kantene ikke ble stekt… Dermed tenker jeg at en jernstekepanne har ekstremt liten sannsynlighet for å endre form.

Et skjørt jeg har hatt i over tjue år begynner å bli litt slitt, så det er på tide med noe nytt 😊

Puslespill er en hobby jeg har, men jeg har faktisk ikke et eneste julepuslespill. Den andre grunnen til at jeg ønsker meg et julepuslespill er for å kunne lage egen adventskalender til neste år: dele antall puslespillbrikker i 24 hauger og legge en haug hver dag i adventstiden. Ønsker meg andre puslespill også altså, men det var julepuslespillene som stod først på denne listen.

Jeg ønsker meg også garn til å strikke et ullpledd, men har foreløpig ikke klart å bestemme meg for hvilket garn jeg vil bruke og heller ikke farge, så der må jeg i tenkeboksen.

Ellers har jeg ikke så mange ønsker, for det største (og på mange måter viktigste) er fullstendig urealistisk å sette på en ønskeliste…et småbruk!

Har du begynt å skrive ønskeliste til jul?

Hus uten bad?

På Finn.no ligger det mange hus til salgs, men selv om jeg (desperat) ønsker meg ny bolig er det ikke alt som føles like aktuelt.

For å være ærlig blir jeg noen ganger litt lei av å lete og lete og lete og lese tilstandsrapporter og salgsrappporter og se på kart…i det hele tatt – det er mye jobb å skulle finne en passende bolig.

Å stadig vekk se et fint førstebilde og tenke at kanskje dette kan være noe, for så å bli skuffet av resten av bildene og/eller tilstandsrapporten – gir dessverre stort rom for litt håpløshet til å feste seg i hjernebarken.

Selv føler jeg ikke at jeg har flest krav, men det er tydeligvis flere krav enn jeg burde ha?

Noen krav kommer jeg ikke til å gi meg på, men jeg innser at standarden kommer til å være ganske dårlig i starten. Likevel, selv med en dårlig standard hvor det blir mye å gjøre med huset er det enkelte ting jeg fremdeles forventer: innlagt strøm, innlagt vann og et bad…

Forrige huset jeg syns så veldig lovende ut til jeg så litt nærmere på det, hadde ikke noe bad. Riktignok hadde det innlagt strøm. Det var boret etter vann i løpet av de siste årene (men så vidt jeg kunne forstå så var det ikke testet…), og det var en varmtvannstank der. En gammeldags utslagsvask var det på kjøkkenet, men det var det eneste som gjorde et spesifikt rom til kjøkken – det var ikke tilkobling for stekeovn, ei heller var det kjøkkenvifte. Utedoen var på låven så det var i det minste mulig å gjøre sitt fornødne ved behov.

Med andre ord var det ikke helt ideelt likevel dette huset som jeg tenkte kanskje kunne være noe selv om det hadde en god del råte.

Så det å få tak i en bolig er ikke bare bare, men jeg fortsetter å optimistisk krysse fingrene for at noe som passer til meg dukker opp snart – gjerne med et bad…

Et tupp i ræva

Å være deltidsstudent er ikke bare, bare. Det er mye jobbing: lese pensum, se forelesninger, se andre videoer som er pensum, gjøre ukequizer og gjøre oppgaver.

Det har ikke vært flest oppgaver, men nåværende er definitivt en utfordring. Utkastet må leveres i slutten av denne arbeiduken og den endelige oppgaven må leveres om to uker. Oppgaven må bli godkjent for å få lov til å gå opp til eksamen, så det er ganske viktig at den går bra.

Egentlig er jeg ikke nødt til å levere et utkast, men det er definitivt et tupp i ræva for å få fortgang på ting. Dessuten – de som leverer utkast vil få tilbakemelding på utkastet – noe som gjør det mer sannsynlig at oppgaven blir bra og dermed godkjent.

Foreløpig har jeg mange hull i kunnskapen totalt sett og jeg sliter med å få til innholdet i oppgaven. Det skal jo gjerne være forståelig og sammenhengende… Så enn så lenge har jeg mye å jobbe med.

På den annen side – det er bare mandag i dag, så jeg har flere dager på meg til å jobbe med oppgaven.

Kryss fingrene for meg for at tuppet i ræva fungerer?

Testing utført: behov for endring under skjørtet

For en liten stund tilbake prøvde jeg noe nytt. Noe som tok overraskende kort tid og var overraskende enkelt – i alle fall i min mening.

Jeg strikket en ullshorts til å ha under skjørt om vinteren fordi jeg blir så fort kald på rumpa (men jeg hater å fryse og være kald).

Etter flere dager med testing er jeg veldig fornøyd, men har flere ideer til forbedringer. Nå har jeg riktignok aldri testet å endre et mønster for at det skulle passe bedre til meg, men en gang må være den første.

Så til hvilke endringer som behøves:

– bredere linning så jeg kan brette den og ha i strikk. Siden jeg bruker ullshortsen utenpå tights (jeg kan ikke ha ull rett på kroppen – det klør!), hadde den stadig lyst til å gli nedover. Med strikk i livet, i tillegg til å strikke den øverste delen en størrelse mindre, håper jeg det vil gjøre susen.

– kilen trenger ikke være så bred, så her vil jeg ha noen færre masker.

– et par flere masken rundt beina ville gjort de akkurat litt mindre trange så de ble mer perfekte. Kanskje.

Fordelen med ullshortsen: den var myk og holdt rumpa varm. Bonusen var at siden rumpa og låra holdt seg varme, var også føttene mine mindre kalde (de pleier å føler litt som ispinner selv om jeg bruker ullsokker). Hvem ville trodd at føttene ville holde seg varme bare fordi jeg brukte ullshorts?

Om jeg får til å få det akkurat som jeg vil, vil tiden vise. Dessuten – først må jeg ha tak i garn…

Det finnes alltid en løsning!

Å skulle bruke opp garn en har samlet i løpet av mange år, kan by på flere utfordringer:

– garn som er gått ut av produksjon og ikke lenger er å få tak i – noe som kan være fryktelig kjipt om en ikke har nok til det en ønsker å lage.

– troen på at en har nok garn til et prosjekt og over halvveis ferdig viser seg at troen ikke var nok…

– garn som er pakket i mange esker fordi en er i en pågående flytteprosess så en ikke har tilgang til alt garnet en har (meg akkurat nå..)

– kjøpestopp på garn fordi en har så mye, men det er så mye forskjellig garn som ikke nødvendigvis passer sammen så det blir vanskelig å finne ting å lage.

Noe sier meg at denne listen sikkert kunne vært mye lenger, men det var de første tingene som slo meg.

Vent, en ting til: lysten og ønsket til å kjøpe mer/nytt garn…

Uansett. Jeg trodde kanskje jeg akkurat hadde nok sort Sisu-garn til et par sokker. Heldigvis var jeg smart nok til å starte på begge for å være sikker på at de i det minste ble like store. Når det var slutt på det sorte garnet syns jeg ikke at leggene var lange nok, så da gikk jeg på jakt. Først etter esker med ullgarn (det er en eske jeg ikke finner – så lurer veldig på hvor den er!). Når jeg så fant en eske med restegarn, var det bare å krysse fingrene for at jeg hadde noe garn jeg kunne bruke. Til alt hell hadde jeg to mindre rester av Sisu-garn; en lilla og en grønn. Valget falt på lilla og med resten fikk jeg leggene på sokkene til å bli lange nok (ja, jeg passet på at de ble helt like ved å strikke på begge sokkene fra hver sin ende av garnnøstet).

Disse sokkene tror jeg blir til meg 😊

Fra sjal til leggvarmere

Noen gang går ikke ting helt som en ønsker – da er det en fordel å kunne endre retning. En dyd av nødvendighet faktisk noen ganger. Andre ganger er det en lettelse og ren fornuft – til og med glede innimellom.

Denne gangen var det en god miks for min del. Skjønt, det er fremdeles noe frustrasjon for det betyr at jeg ikke kom i mål med det jeg opprinnelig ønsket.

Jeg hadde noe sort 100% ullgarn som jeg ønsket å hekle et sjal av. Siden jeg ikke fant noe mønster som var akkurat sånn jeg tenkte, var ideen at jeg kunne fikse det selv. Vel, etter mange ulike forsøk innså jeg at jeg ikke ville få det til sånn jeg ønsket og dermed rakk jeg opp alt.

Heldigvis er det mange ting en kan lage av sort ullgarn. Så jeg endret planen og startet på nytt. Denne gangen blir det enkelt; noe jeg har gjort før: leggvarmere.

Leggvarmere er noe jeg har flere par av – strikket for sikkert snart tjue år siden – og de er i syntetisk garn som ikke akkurat holder seg godt om de slumper til å havne i vaskemaskinen. Tidligere har jeg vasket de for hånd, men det ble jeg lei av og stappet de i vaskemaskinen – vrangborden beholdt ikke elastisiteten for å si det sånn. Selv om det var opplyst at det kunne vaskes i maskin…nope!

Så nå strikker jeg nye leggvarmere – av garnet jeg tenkte kunne bli et sjal. Greit å kunne ombestemme seg!

Ekstra inntekt fra september?

Fordelen med blogg er ikke pengene for å si det sånn. Å ta bilder, skrive og dele derimot – det er fordelen med å ha en blogg.

Tall kan være gøy innimellom, og en ekstra inntekt ville ikke vært å forakte.

Å tjene penger på denne bloggen er heldigvis ikke målet – da hadde jeg ikke overlevd. Dessuten, kanskje det er fordi jeg “tjener” så lite på bloggen at noen ganger kommer “inntekten” veldig sent?

Hva grunnen er, aner jeg ikke, men i går kom mailen hvor det stod hvor mye jeg “tjente” på bloggen i september.

Grunnen til alle hermetegnene er enkel; “inntjeningen” fra bloggen i september var hele kr 32,95. Med tanke på at en må ha en ganske mye større inntekt for å faktisk få noe utbetalt ser jeg ikke noe til disse pengene.

Likevel, jeg syns det er gøy med tall så jeg tar det med på reisen videre i livet. Tallet altså – ikke pengene… Kanskje jeg en dag i fremtiden har opparbeidet meg nok kroner til å få en utbetaling, men det er ikke akkurat noe jeg går og venter på (selv om jeg liker å få penger – hvem gjør ikke det?).

Ha en nydelig fredagskveld! Det har jeg – fyr i ovnen (tror jeg kan slutte for nå føles det snart som om jeg kanskje smelter like fort som snøen ute hvor det regner), strikking, straks en tekopp og litt YouTube-titting 😊

Lite og enkelt

Å strikke pulsvarmere er veldig enkelt. Eller, det kan være veldig enkelt.

En del strikkes med masse mønster eller flere farger eller innviklede strukturer. Det er mye pent i det, men noen ganger vil en bare ha noe lite og enkelt å strikke – sånn er det i alle fall med meg.

Pulsvarmere som er strikket i supermykt garn (BabyAlpaca Silk består av 70% alpaca og 30% silke) i en gammelrosa farge – herlig og enkle. Tross alt er det bare vrangbord – 2 rett, 2 vrang. Så enkelt kan det gjøres.

Disse felte jeg av når jeg var kommet til 14 cm – følte det ble en passende lengde. Det eneste jeg har igjen å gjøre er å feste trådene – kanskje også dampe de litt så de jevner seg ut? (om noen vet hvordan jeg kan dampe de, kan dere gjerne dele den kunnskapen… 😊)

Selv om de er enkle å strikke og bare brukte rundt et halvt nøste (sånn omtrent tror jeg – jeg har ikke veid de enda), så tror jeg at jeg ville tatt en utsalgspris på kr 200 – garnet var nemlig ikke billig…

Ville du kjøpt håndlagde pulsvarmere for den prisen?