Å gro paprika tar lang tid. Selv om sommeren med masse sol og varme tar det lang tid.
Eller, selve paprikaplanten tar ikke superlang tid. Blomstring tar heller ikke så lang tid, ei heller at planten gror de faktiske fruktene.
Det som tar (uendelig?) lang tid er å vente på at de grønne fruktene blir røde (eller gule eller oransje eller lilla om det er andre typer paprika).
Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!
Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.
De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.
Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…