Noen gang går ikke ting helt som en ønsker – da er det en fordel å kunne endre retning. En dyd av nødvendighet faktisk noen ganger. Andre ganger er det en lettelse og ren fornuft – til og med glede innimellom.
Denne gangen var det en god miks for min del. Skjønt, det er fremdeles noe frustrasjon for det betyr at jeg ikke kom i mål med det jeg opprinnelig ønsket.
Jeg hadde noe sort 100% ullgarn som jeg ønsket å hekle et sjal av. Siden jeg ikke fant noe mønster som var akkurat sånn jeg tenkte, var ideen at jeg kunne fikse det selv. Vel, etter mange ulike forsøk innså jeg at jeg ikke ville få det til sånn jeg ønsket og dermed rakk jeg opp alt.
Heldigvis er det mange ting en kan lage av sort ullgarn. Så jeg endret planen og startet på nytt. Denne gangen blir det enkelt; noe jeg har gjort før: leggvarmere.
Leggvarmere er noe jeg har flere par av – strikket for sikkert snart tjue år siden – og de er i syntetisk garn som ikke akkurat holder seg godt om de slumper til å havne i vaskemaskinen. Tidligere har jeg vasket de for hånd, men det ble jeg lei av og stappet de i vaskemaskinen – vrangborden beholdt ikke elastisiteten for å si det sånn. Selv om det var opplyst at det kunne vaskes i maskin…nope!
Så nå strikker jeg nye leggvarmere – av garnet jeg tenkte kunne bli et sjal. Greit å kunne ombestemme seg!
