Lite action på blogg.no om dagen – er det fordi det er sommer (og alle er ute i det fine været, eller på ferie) eller er det starten på slutten som noen har nevnt flere ganger (og noen deler er tydeligvis på vei ut?).
Vel, jeg håper i alle fall at blogg blir! Jeg er ikke alltid like aktiv, men nå som det er sommerferie har jeg mer tid og dermed kommer det flere bloggposter fra meg. De gangene jeg spør etter hjelp til ulike ting (hovedsakelig hage og strikking) er det alltid like overraskende og hyggelig når noen hjelpsomme sjeler trår til – det er i alle fall noe jeg setter stor pris på. Hvor mye andre får ut av bloggen min, vel, jeg har ikke spurt? Hva jeg får ut av bloggen? Gleden over å skrive, ta bilder, kommunisere med andre, tenke “høyt”, lese andre blogger og få innblikk i andres meninger – som jeg ikke ville fått om det ikke hadde vært for blogg.
Er det noe jeg ikke får (men godt kunne tenke meg) så er det penger (derfor noen reklamelenker – kanskje jeg etterhvert får samlet opp nok kroner til å faktisk få en utbetaling?).
Strømprisene har vært høye en god stund nå – og det ser ut som det kommer til å bli værre. Til og med strømrasjonering snakkes det om – til vinteren – i kalde Norge… Jaja, det er bra vi har en regjering som “følger nøye med”. Jeg trodde regjeringen skulle regjere og jeg trodde det betydde at de faktisk gjorde noe? For øyeblikket føles det litt som jeg har tatt fullstendig feil. Jeg har ikke noe imot å tro feil – det betyr ofte at jeg kan lære noe. Når det gjelder dette har jeg ikke lyst til å ta feil – regjeringen har et ansvar for folket de er valgt av og for.
Maten har gjort et hopp i pris også. Lenge har jeg fulgt med på prisene når jeg kjøper mat – i en del tilfeller kjøper jeg litt mer enn jeg trenger så lenge jeg kan dele det opp og fryse det for senere bruk – da kiloprisen ofte (men ikke alltid!) er lavere på større kvanta. Gulost for eksempel – som aleneboende er det ikke enkelt å spise opp en hel kilo, men det går greit for den er like god etter en stund i fryseren. Kjøtt er blitt dyrere – nå spiser ikke jeg mest kjøtt, men jeg er nødt til å ha litt for at kroppen skal fungere best mulig.
Pengene flyr fort ut av konto om dagen. Heldigvis er det sommer, varmt og jeg har ferie fra jobb – det betyr at jeg lager noe mindre varme middager (og heller tar noe som ikke trenger så mye tilbredning på komfyren), ingen varmeovner står på i huset og jeg bruker mindre bensin da jeg ikke kjører til og fra jobb hver dag. Alle monner drar er det noe som heter. Spesielt når alle priser og regninger går opp – da drar alle monnene pengene rett ut av konto…
Så i dagens bloggpost blir det reklamelenker – er jeg heldig så drar monner der også… 🙂
Nå har jeg smakt på blåbær rundt omkring hver dag jeg har gått tur. De gikk fra å være veldig ikke klare til å nærme seg veldig. I dag når jeg gikk tur ble det nesten ikke grimase i det hele tatt når jeg smakte på noen av blåbærene langs der jeg gikk. De trenger likevel hvertfall noen dager til. Spørsmålet blir om jeg finner nok til å lage syltetøy. Alt i butikkene blir så dyrt om dagen, så det å kunne lage noe selv kan være gull verdt fremover. Skjønt, å lage blåbærsyltetøy er ikke helt gratis – syltetøyet må kokes og glassene må steriliseres og strøm er dyrt…dessuten liker jeg å ha i en god slump med sukker – det gjør jeg av to grunner: søthet på syltetøyet og for å hjelpe med konserveringen så det (forhåpentligvis) ikke blir dårlig når det lagres. Å lage syltetøy som spises samme dag er ikke noe stress, men skal det lagres og spises utover høsten og vinteren er det viktig at det lages på en måte som gjør det trygt å spise.
Markjordbærene er det mye færre av – og de er definitivt mye mindre. Der jeg går ville det ikke blir nok til å lage syltetøy til en eneste brødskive, men det er godt som snacks langs stien.
Med tanke på at jeg fremdeles ikke har gjort ferdig regnskapet for mai, er det kanskje litt optimistisk å skulle gjøre regnskapet for juni? Spesielt siden jeg ofte liker å ta en ting av gangen (jeg har hørt at det er gjort forskning på at multitasking ikke gjør deg mer effektiv – heller mindre).
Vel, jeg trenger ikke ta hele regnskapet på en gang, men å sjekke nettoverdiene mine i alle fall. Den biten tar ikke så lang tid. Bare å sjekke ståa på bankkontiene, boliglånet, studielånet og fondsparingen. Nå om dagen tar jeg det for gitt at nettoverdien øker for hver måned – i alle fall frem til den måneden jeg finner og kjøper meg hus – da vil det gå umiddelbart langt ned. Heldigvis er det mulig å jobbe seg oppover. Så å ha et best mulig utgangspunkt før det blir en rask (og på et vis ønsket) nedgang tenker jeg er en fordel. Så får jeg heller starte på en ny runde med sakte og sikkert jobbe meg oppover igjen.
Jeg håpet egentlig å dra for å se på et hus førstkommende søndag – det så lovende ut. Tydeligvis var ikke jeg den eneste som syntes det, for fikk nettopp melding om at det var solgt…direktebud til selger før visning… jaja, får være raskere ute neste gang?
Feriepengene kom på lønningen jeg fikk nå i juni. Siden jeg gikk på AAP i fjor var jeg veldig usikker på hva jeg ville få. AAP får en tross alt ikke feriepenger av, men siden jeg jobbet noe regnet jeg med en liten sum inn på konto. Jeg hadde rett, summen var ikke så stor som vanlige feriepenger ville vært om jeg hadde jobbet fullt. Heldigvis hadde jeg litt i bakhånd, så jeg kommer ikke til å lide noen nød.
Nå om dagen er det populært å reise på ferie – betalt i dyre dommer (og enda litt til fordi bensinpriser har økt) for å kunne dra avgårde for å gjøre noe annet. Det er mange år siden jeg har vært på noe stor ferietur og jeg savner det heller ikke. Jeg nyter ferien med å vandre rundt i skogen, ta livet med ro og holde på i hagen – noe som i år er veldig praktisk da det ikke var ekstra feriepenger å reise på tur for.
For mange år siden hadde jeg en liten liste over steder jeg ønsket å dra på ferietur, men den har blitt mindre og mindre. Misforstå meg rett, noen steder har jeg fremdeles litt lyst til å se, men om det aldri skjer er det helt greit. Da sparer jeg heller penger så godt jeg kan så jeg kan kjøpe småbruk (ja, jeg fikk lurt inn det store målet mitt her også) – det drømmer jeg mer om enn ferieturer.
Å jobbe er noe de fleste i vårt samfunn gjør i en eller annen form – undertegnede inkludert. Jeg har en jobb og jeg kommer meg dit ved å kjøre bil. En bensinbil jeg har varierende meninger om, men som jeg også er takknemlig for at gir meg en stor grad av frihet. Eller, den har i alle fall gjort det lenge. Nå begynner jeg å bli litt mindre sikker…
På vei hjem fra jobb i dag fylte jeg nemlig bensin. Det var en dyr affære. Såpass dyr at for noe som ikke føles så veldig lenge siden ville vært helt hårreisende – noe det for så vidt er i dag også. At å fylle bensintanken på bilen min omtrent har doblet seg i pris på forholdsvis kort tid syns jeg er litt i overkant mye. Jeg mener, lønnen min har ikke nesten doblet seg de siste årene…Heldigvis har jeg ganske kort kjørevei til jobb, så sånn sett er det ikke så ille for min del. I alle fall ikke når det kommer å bare frakte meg selv til og fra jobb – med en gang jeg har lyst til å besøke venner eller familie er det plutselig en helt annen historie.
Dermed klarer jeg ikke la være å tenke – hva med de som har lang kjørevei til jobb og lønnen bare vanligvis strekker til – hva gjør de? Lever de på kredittkort for å kunne fylle bensin for å komme seg på jobb? Hva kutter de ned på av andre utgifter for å kunne komme seg til og fra jobb? Blir det for noen rett og slett så dyrt å komme seg til og fra jobb at det ikke går rundt og de i desperasjon sier opp fordi de ikke har råd til å jobbe? For i så tilfelle – jeg trodde poenget med å jobbe var å ha råd til å leve et normalt liv?
Er det noe jeg liker så er det penger – og puslespill – og hagearbeid – og planter – og håndarbeid – og…vel, jeg kunne fortsatt lenge på den listen. I dette tilfellet så var det en miks av puslespill og et ønske om mer penger (jeg samler så mye jeg kan for å kjøpe meg småbruk) som var utslaget for ideen som dukket opp. Bibliotek finnes mange steder rundt omkring og mange tenker at de er gratis (med mindre du leverer bøker og sånt for sent og dermed får purregebyr), men greia er at biblioteker ikke er gratis – de bare finansieres over skatteseddelen. Så vi eier alle litt av bibliotekene. Så når det gjelder bøker er vi dekket og trenger ikke bruke penger på det med mindre en ønsker å eie bøkene selv (jeg har mange…).
En annen utfordring er at ting tar plass. Puslespill for eksempel – litt avhengig av antall brikker – så tar boksene med puslespill stor plass. Dessuten koster puslespill litt – hvertfall de litt større. Hvem har plass til alle puslespillene en har lyst til å pusle (og økonomien til å kjøpe alle..)? Jeg har i alle fall ikke plass til de. Dermed har jeg faktisk kvittet meg med mange puslepill og bare beholdt de jeg vet jeg vil pusle igjen. Heldig som jeg er, har jeg foreldre som også legger et puslespill innimellom. Dermed har jeg noe å låne puslespill av.
Så til ideen: puslespillbibliotek. Om det ville vært lønnsomt tviler jeg litt på, men en del av meg tenker at det kunne vært en gøy ide å teste Selvfølgelig ville det vært noen utfordringer, men utfordringer er til for å løses. Jeg kunne hatt puslespill til låns – for en liten sum kan du låne puslespill og så levere tilbake når du har puslet det – da ville du sluppet å både kjøpe puslespill og å oppbevare det. Dessuten, det er ikke alle puslespill som er like gøy å legge flere ganger. På den måten kunne en dessuten få testet ut ulike merker for å finne det en liker for kvaliteten er ikke lik.
Hver måned bruker jeg penger på mat – jeg hadde tross alt ikke overlevd uten mat så jeg syns det er en fornuftig ting å bruke penger på. Siden jeg har lyst til å gro grønnsaker og jeg liker tall tok jeg vare på alle kvitteringene fra mai for å sjekke noe. Hvor mye penger brukte jeg totalt sett på mat i mai og hvor mye av det kunne jeg eventuelt grodd selv om jeg hadde plassen til det?
Totalsummen for mai var kr 2.166,84. Det jeg regner som matbudsjettet mitt hver måned er kr 2.500, men hva jeg faktisk bruker varierer litt. (ifølge referansebudsjettet er det kr 3.120 som ville vært “naturlig” for meg) Noen ganger bruker jeg mindre og andre ganger bruker jeg mer. Det avhenger av flere ting – hva jeg har i fryseren, hva jeg spiser til middag og hva som er på tilbud i butikken. Handlelisten skriver jeg ut fra to ting: hva jeg trenger (eller ønsker) og hva som er på tilbud.
Når det gjelder mai – om jeg hadde grodd grønnsaker selv – ville dette utgjort kr 229,41 av pengene jeg brukte på mat i mai måned. Bare rett over 10% så ikke den største delen av utgiften for å si det sånn. Likevel et interessant regnestykke syns jeg. Kanskje jeg skal se om jeg kan forbedre det? På den annen side, når jeg ser på kvitteringene er det definitivt grønnsakene som er det billigste der… Ting som kjøtt, melk, pizza, øl og te virker alle til å være dyrere.
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Har du en ide om hva du er verdt i penger?
Med dette mener jeg: hva er nettoverdien av eiendelene dine? For de som ikke er sikre på hva jeg mener med det: formue minus gjeld. Formue kan være flere ting: eiendom, aksjer, hus, bil, sparekonto og andre lignende ting. Gjeld, vel, den er kanskje selvforklarende, men boliglån, studielån, billån, annen usikret gjeld, kredittgjeld og så videre.
Dette er noe jeg følger med på når det gjelder egen økonomi, men når jeg regner hva min nettoverdi er ekskluderer jeg både huset jeg bor i og bilen min. Grunnen til det er fordi jeg må bo et sted uansett og bilen er generelt bare en utgiftspost. Målet mitt med å følge med på hva jeg er verdt i penger er fordi jeg vil at det skal øke. Jeg sjekker det den siste dagen i måneden, så i går tok jeg status og selv om det ikke økte mye, fortsetter den positive trenden 🙂
Jeg syns ikke at det er et tabu, men noen ganger virker det nesten litt sånn.
Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved. I vanlig språkbruk brukes tabu om forbud som har sin rot i konvensjoner eller moral og ikke i lovverket. (lånt fra store norske leksikon snl.no)
Når jeg tenker over tabu er det rett og slett ting som gjør mange ukomfortable på en eller annen måte. I dette tilfelle tenker jeg på personlig økonomi og penger generelt – heldigvis er stadig flere klare til å snakke mer om penger og den innvirkningen økonomien har for mange.
Hvor mye en tjener. Hvor mye en har – eller ikke har. Hvor mye – eller lite – en sparer. Regninger. Å ha mye penger. Å være fattig. Å ha lite eller ingen penger. Hvorfor en har mye eller lite penger. At en sliter med å betale regninger. At det er vanskelig å forstå enkelte regninger (jeg snakker om deg strømregning – hvorfor er du så uforståelig for meg??). At det er vanskelig å vite hva som er lurt med forsikringer (forsikringsselskapene er bedrifter – de skal jo selge – men hva er egentlig det beste for kunden?). Å ha så lite at en ikke vet hvordan en skal få råd til både regninger og mat og hva i all verden en skal gjøre om en plutselig får en uventet utgift når en ikke har nok i utgangspunktet og dermed heller ikke har hatt mulighet til å spare noen penger? Hvorfor virker det som om noen tenker at det er skamfullt å spørre om økonomisk hjelp om en ikke har nok?
Jeg føler at jeg er en av de heldige. Foreldrene mine lærte meg en viktig lekse om penger i starten av tenårene som jeg fremdeles bruker nesten hver dag. I løpet av arbeidslivet har jeg alltid hatt en jobb og hatt muligheten til å aldri bruke opp hele inntekten min før jeg fikk ny lønn. Så jeg har mange fordeler på en del områder i økonomien og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg har også vært nysgjerrig på penger, økonomi og likt å lære om det. Likevel har jeg haugevis av spørsmål jeg ikke har svaret på – foreløpig…
Hva tenker du er et tabu i dagens samfunn du skulle ønske ble snakket mer om?
