Når jeg finner og får kjøpt meg hus vil det være det absolutt dyreste prosjektet jeg forventer å ha i løpet av livet. Først må jeg få kjøpt, noe som blir utfordrende uten finansieringsbevis…

Så til dagens dyreste prosjekt. I dag startet nemlig dagen min tidlig siden jeg dro hjemmefra rett før syv om morgenen. Jeg måtte nemlig på verkstedet med bilen min. Noe var knekt, lagde rar lyd og måtte fikses.

Bil vil alltid være et dyrt prosjekt. Dyr i innkjøp. Dyr å fikse – og det er stadig nye ting å fikse føles det som. Skulle jo tro en ble ferdig en eller annen gang? For å si det på denne måten: det er mange deler på en bil (og mange av delen på min bil er byttet ut i løpet av de siste årene…).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagens pris på fikse-prosjektet: rett over kr 7.000,- Yikes! Sånt føles stort sett som sure penger, men jeg er glad jeg har mulighet til å få fikset bilen – uten den ville jeg hatt store problemer med å komme meg steder… (når en bor på bondelandet er det ofte begrenset med offentlig transport…)

Mandag 15. april søkte jeg banken digitalt om finansieringsbevis. Det skulle vise seg at det var lurt å være “tidlig” ute, for det tok tid å få et svar. I dag fikk jeg den avgjørelsen.

Det føles som det har vært en liten føljetong for kontakten var ikke helt enkel. Først så ventet jeg på et svar i det hele tatt (del 1), så ventet jeg på telefon (noe jeg gjorde flere ganger) (del 2). Endelig har jeg fått en konklusjon på denne sagaen.

For min del er drømmen litt knust og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i saken videre. Jeg hadde nemlig et finansieringsbevis som gikk ut fordi jeg ikke fant huset mitt. Det gikk ut i januar – altså for tre måneder siden. Den gang, som nå, var jeg arbeidsledig og deltidsstudent. Da var det ikke noe problem å få finansieringsbevis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå som jeg tror jeg faktisk har funnet et hus som passer, får jeg ikke finansieringsbevis – fordi jeg er arbeidsledig og deltidsstudent. Så, min situasjon har ikke endret seg; bortsett fra at jeg nå ikke får finansieringsbevis fra banken. Føltes litt som et slag i trynet, men det er det ikke første gangen jeg får.

Har i mange måneder nå bodd på overtid hos foreldrene, og har tidsfrist på å flytte ut derfra – månedsskiftet mai/juni. Å skulle leie er det lenge siden jeg har gjort, og etter å ha sett på leiepriser har jeg en smule panikk…uansett hvordan jeg snur og vender på det, vil det være dyrere for meg å leie (og sannsynligheten for at jeg da vil gå i underskudd hver måned er nesten garantert… yikes!)

I dag kom telefonen fra saksbehandleren som er satt på saken med søknaden min om finansieringsbevis. Etter et par telefoner frem og tilbake, med løfte om så snart jeg hadde sendt inn et vedlegg (og gitt beskjed om det), så skulle jeg bli oppringt igjen.

Vel, jeg gav beskjed om at vedlegget var sendt inn – og siden har jeg ikke hørt noe… Kanskje jeg blir oppringt i morgen?

At bank er business er en selvfølge. Når de låner ut penger er det dermed helt naturlig at de ønsker å få de tilbake igjen i rimelig tid med “passende” rente. Enn så lenge har jeg vært flink (og noen ganger hatt flaks) til å alltid betale når jeg skal – og det har jeg ingen planer om å endre for jeg hadde blitt så utrolig stresset av det.

Utfordring jeg ikke tenkte på var at jeg for tiden ikke har jobb; siden jeg ikke vet hvor jeg skal bo vet jeg jo ikke hvor jeg trenger å få meg en jobb. Litt sånn Catch-22 dette her. Det er (tydeligvis) vanskelig å få et lite boliglån når jeg ikke har jobb, men jeg får meg jo ikke jobb om jeg ikke bor i nærheten… Noen som har gode forslag?

Ja, jeg vet jeg kan skaffe meg jobb her jeg er, men det ville føltes veldig uærlig i forhold til en eventuell arbeidsgiver – gi meg en jobb; jeg satser på at jeg kommer til å beholde den i et par måneder? Tross alt koster det å ansette folk (utlysning, finne aktuelle kandidater, intervjurunde(r), opplæring).

Så nå lurer jeg veldig på hva som skjer videre – vil jeg få finansieringsbevis? Hvor kommer jeg til å flytte? (jeg har vært heldig nok til å få lov til å ha midlertidig bosted hos foreldrene mine, men tidsfristen for når jeg må ut derfra er månedsskiftet mai/juni så jeg begynner å få litt dårlig tid…)

[del en av føljetongen om finansierinsbeviset]

Noen ganger tar ting lenger tid enn jeg forventer og tror. Jeg har hatt finansieringsbevis fra banken før, men da rakk jeg ikke å finne “huset mitt” før fristen gikk ut. Lenge nå har det heller ikke vært så mye jeg følte passet til meg (ja, jeg er nok litt sær)

Denne gangen begynner jeg å lure litt. Forrige mandag (!) sendte jeg inn digital søknad om finansieringsbevis fordi jeg skulle på visningen på søndagen som var (21. april) på et hus som så veldig aktuelt ut. Så jeg tenkte at det burde ikke være noe problem.

“Heldigvis” (?) ble det ikke til at jeg ønsket å by på huset. Jeg sier heldigvis for finansieringsbeviset er fremdeles ikke i boks. Siden jeg ikke hadde hørt noe fra banken på fredagen, bortsett fra at når jeg logget inn i nettbanken kunne jeg se at noe var skjedd. Beløpet jeg hadde søkt om var endret til en mindre sum og det stod at det var “under behandling”. Fikk chattet litt med banken og fikk beskjed om jeg ville høre fra dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag ringte de meg, men jeg fikk ikke tatt telefonen. Så omtrent en time etter ringte jeg opp igjen og kom til et sentralbord. Greit nok. Jeg gav beskjed om jeg var blitt ringt. Uheldigvis for meg var “min” saksbehandler opptatt i et møte, men jeg skulle bli ringt opp igjen.

Vel, jeg ventet i omtrent 2,5 timer på den oppringningen…da var klokka blitt 16 og jeg regnet med at arbeidsdagen til vedkommende var over…lurer på om jeg blir oppringt i morgen?

Så foreløpig har jeg ikke fått meg finansieringsbevis, men jeg håper det kan bli fikset forholdsvis kjapt for jeg skal på visning på fredag…

[del to av føljetongen om finansierinsbeviset]

Mer enn halve livet har jeg hatt førerkort – og det har tjent meg godt. Ingen fare, jeg har fremdeles førerkortet.

Bil derimot, har jeg ikke hatt like lenge – og jeg er på min fjerde bil. De ulike bilene har stort sett også tjent meg godt – så lenge de har gått i alle fall.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Verkstedet jeg bruker er Mekonomen – og jeg har vært veldig fornøyd. De prøver så godt de kan å forklare ting for meg når noe er galt med bilen. Når de ser at jeg blir forvirret avslutter de forklaringen. Må si de gjør en iherdig innsats for å øke forståelsen min for bil – innimellom fungerer det.

På morgenen i dag var jeg på verkstedet. Bilen min hadde startet en ny lyd – som om noe var løst. Det var litt nervepirrende – jeg kan ikke mye om bil, men jeg vet at det ikke skal høres ut som om noe er løst… De sa det ikke var farlig å kjøre med, men at det må fikses.

Så det var flaks i uflaksen. Vil dermed påstå at den største uflaksen var prisen (og at jeg måtte ha ny time for å få fikset det). Prisen blir på rett over kr 7.000,-

Bil er dyrt! (noen som vil kjøpe pulsvarmere så jeg får dekket inn noe av kostnaden? 🫠)

Fordelen med blogg er ikke pengene for å si det sånn. Å ta bilder, skrive og dele derimot – det er fordelen med å ha en blogg.

Tall kan være gøy innimellom, og en ekstra inntekt ville ikke vært å forakte.

Å tjene penger på denne bloggen er heldigvis ikke målet – da hadde jeg ikke overlevd. Dessuten, kanskje det er fordi jeg “tjener” så lite på bloggen at noen ganger kommer “inntekten” veldig sent?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva grunnen er, aner jeg ikke, men i går kom mailen hvor det stod hvor mye jeg “tjente” på bloggen i september.

Grunnen til alle hermetegnene er enkel; “inntjeningen” fra bloggen i september var hele kr 32,95. Med tanke på at en må ha en ganske mye større inntekt for å faktisk få noe utbetalt ser jeg ikke noe til disse pengene.

Likevel, jeg syns det er gøy med tall så jeg tar det med på reisen videre i livet. Tallet altså – ikke pengene… Kanskje jeg en dag i fremtiden har opparbeidet meg nok kroner til å få en utbetaling, men det er ikke akkurat noe jeg går og venter på (selv om jeg liker å få penger – hvem gjør ikke det?).

Ha en nydelig fredagskveld! Det har jeg – fyr i ovnen (tror jeg kan slutte for nå føles det snart som om jeg kanskje smelter like fort som snøen ute hvor det regner), strikking, straks en tekopp og litt YouTube-titting 😊

Forsikringer er noe som er kjekt å ha – noe en betaler for hver måned, men håper aldri å få bruk for. Greia er jo at om en faktisk får bruk for forsikringen er det fordi noe har skjedd; noe galt, noe feil, noe uheldig, noe ubehagelig, noe et-eller-annet som gjør at ting ikke er som det skal.

Riktignok er det mye som kan være kjekt å ha, men ofte kan en la være å kjøpe det. Ikke for det, en kan la være å kjøpe forsikringer også, men det ville ikke jeg anbefalt i alle fall. Likevel, det er greit å ikke betale for mye.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så når jeg bare skulle sjekke nettbanken kjapt og ser at regningen på forsikringene var høyere enn forventet så stusset jeg litt. Dermed gikk jeg inn der jeg har forsikringene mine for å se om jeg kunne finne ut av det. Overraskende enkelt for det stod på oversikten: innboforsikringen på nytt sted var som den skulle, men innboforsikringen på gammel adresse var ikke blitt fjernet.

Heldigvis for meg så har mitt forsikringsselskap en chat-funksjon også på lørdager, så da ble det fikset på et lite minutt når jeg fikk kontakt. Ny regning blir riktignok ikke sendt ut for september, men på den lyse siden blir det dermed mindre alle de neste månedene 😊

Så selv om jeg kan virke til å betale mer i september, så blir det riktig til slutt og den overraskende dyre forsikringen blir ikke så dyr likevel. Flaks for meg at jeg oppdaget det og at de fikset det kjapt. Så det kan lønne seg å sjekke ut hva regningene en betaler er…

Studielån. Noe de fleste av oss har eller har hatt mer eller mindre av frem til det er nedbetalt. Naturlig nok – sånn er det med lån – det må betales ned før de forsvinner.

Lenge har jeg betalt litt ekstra her og der på studielånet (og boliglånet) når jeg har hatt muligheten til det. De siste par månedene har jeg løst inn noen fond jeg hadde bittelitt penger på og heller brukt det til å betale ekstra på studielånet. Om det var smart eller ei vil jeg aldri få vite, men det var valget jeg tok.

August var måneden det hele gikk i null. Ikke fordi jeg betalte absolutt alt, men fordi når det er veldig lite igjen (les: 272 kroner) forsvinner det av seg selv?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Riktignok kommer det ikke frem på bildet, for jeg skrev det ikke ned der… Poenget er uansett at nå er studielånet mitt i null. Eller, sagt på en annen måte: jeg er kvitt studielånet mitt og vil dermed slippe å betale den regningen hver måned. Regningen var blitt ganske liten på slutten, men den var likevel irriterende og dermed utrolig digg å nå være kvitt.

Så da passer det godt at jeg snart skal i gang med studier igjen? 🤣

Vanligvis er ikke jeg den som deler adressen min i hytt og gevær til alle og enhver. De siste par ukene derimot – føler jeg nesten at det går litt sport i å dele adressen min med fremmede.

Jeg føler det er en god grunn til å dele adressen min med en del folk, men jeg er også litt nervøs hver gang jeg gjør det. Hvorfor jeg deler adressen min har en god årsak: jeg har solgt huset, og nå jobber jeg med å selge mesteparten av møblene mine. Siden jeg ikke har en bil med plass til møbler er ett av mine salgskriterier at folk kommer og henter det de ønsker å kjøpe. Enkelte av møblene ville jeg uansett ikke klart å flytte på selv, så det er også en begrensning.

Så jeg deler adressen min med de som avtaler å kjøpe og hente møbler hos meg. Heldigvis har jeg vært heldig. Alle kjøpere har så langt vært veldig hyggelige og ordentlige folk. De fleste betaler med vipps når de henter, men et par stykker har faktisk betalt før de har kommet og hentet – så her føler jeg at vi snakker om tillit til andre mennesker.

Godt å se egentlig – at det fremdeles er mange som har tillit til andre. Tross alt er det mye skepsis ute og går i samfunnet vårt – noe som kanskje ikke er så pussig med tanke på hvordan mange i “viktige posisjoner” oppfører seg og bryter tillit over en lav sko.

Dermed er jeg glad for at det er mulig å selge møbler via Finn, at folk er ærlige og hyggelige – det beviser at det finnes gode folk. Jeg trenger (tydeligvis) noen ganger det beviset.

Fremdeles har jeg flere møbler igjen til salgs, så jeg håper denne gode trenden fortsetter.

Salg av møbler via internett er ikke noe jeg har gjort før, men det er viktig å innimellom gjøre nye ting. Greit nok. Jeg har endelig skjønt hvordan jeg legger ut salgsannonser både på Facebook og på Finn.

Det var første steget. Neste steget er mye mer utfordrende: velge priser på det en skal selge.

Jeg har en god del møbler som må ut av huset jeg har solgt – for jeg har foreløpig ikke funnet noe nytt sted å bo og det er ikke akkurat plass til møblene i bilen min for å si det sånn… Dessuten er det ikke “drømmemøblene” mine, så det er helt greit å skulle kvitte seg med de.

På Finn kan en søke litt og sette en pris som er noe ett eller annet sted mellom eller i nærheten av andre ting som ligger ute til salg. Greit nok, men når jeg ikke finner helt det samme som jeg skal selge (som kan være en fordel – da blir det mer “unikt”) så syns jeg det er vanskelig å velge meg en pris.

Dessuten har jeg innsett at jeg har mye møbler – og bare et par uker på meg til å få det ut av huset… Yikes? Hjelp?

Et lite utvalg jeg skal kvitte meg med (har du prisforslag – kom med de!).

Tre Billy bokhyller (to brede og en smal) og en annen dyp bokhylle.

En TV-benk med hyller og skap.

To puffer i lys grå som har god lagringsplass når du løfter opp toppen.

En dobbeltseng jeg har brukt alene i omtrent ti år.

En liten kommode som har litt bruksmerker på toppen.

Jeg mener, alle møblene er fullt brukbare så jeg håper noen har lyst til å kjøpe dem (og hente dem…for jeg har ikke plass til å frakte dem i min bil).

Foreløpig leder forresten Finn fremfor Facebook når det gjelder møbelsalg. Ingen møbler solgt via Facebook, men møbel solgt via Finn ble nettopp hentet. Så salget har offisielt startet!