Med dette mener jeg: hva er nettoverdien av eiendelene dine? For de som ikke er sikre på hva jeg mener med det: formue minus gjeld. Formue kan være flere ting: eiendom, aksjer, hus, bil, sparekonto og andre lignende ting. Gjeld, vel, den er kanskje selvforklarende, men boliglån, studielån, billån, annen usikret gjeld, kredittgjeld og så videre.
Dette er noe jeg følger med på når det gjelder egen økonomi, men når jeg regner hva min nettoverdi er ekskluderer jeg både huset jeg bor i og bilen min. Grunnen til det er fordi jeg må bo et sted uansett og bilen er generelt bare en utgiftspost. Målet mitt med å følge med på hva jeg er verdt i penger er fordi jeg vil at det skal øke. Jeg sjekker det den siste dagen i måneden, så i går tok jeg status og selv om det ikke økte mye, fortsetter den positive trenden 🙂
Jeg syns ikke at det er et tabu, men noen ganger virker det nesten litt sånn.
Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved. I vanlig språkbruk brukes tabu om forbud som har sin rot i konvensjoner eller moral og ikke i lovverket. (lånt fra store norske leksikon snl.no)
Når jeg tenker over tabu er det rett og slett ting som gjør mange ukomfortable på en eller annen måte. I dette tilfelle tenker jeg på personlig økonomi og penger generelt – heldigvis er stadig flere klare til å snakke mer om penger og den innvirkningen økonomien har for mange.
Hvor mye en tjener. Hvor mye en har – eller ikke har. Hvor mye – eller lite – en sparer. Regninger. Å ha mye penger. Å være fattig. Å ha lite eller ingen penger. Hvorfor en har mye eller lite penger. At en sliter med å betale regninger. At det er vanskelig å forstå enkelte regninger (jeg snakker om deg strømregning – hvorfor er du så uforståelig for meg??). At det er vanskelig å vite hva som er lurt med forsikringer (forsikringsselskapene er bedrifter – de skal jo selge – men hva er egentlig det beste for kunden?). Å ha så lite at en ikke vet hvordan en skal få råd til både regninger og mat og hva i all verden en skal gjøre om en plutselig får en uventet utgift når en ikke har nok i utgangspunktet og dermed heller ikke har hatt mulighet til å spare noen penger? Hvorfor virker det som om noen tenker at det er skamfullt å spørre om økonomisk hjelp om en ikke har nok?
Jeg føler at jeg er en av de heldige. Foreldrene mine lærte meg en viktig lekse om penger i starten av tenårene som jeg fremdeles bruker nesten hver dag. I løpet av arbeidslivet har jeg alltid hatt en jobb og hatt muligheten til å aldri bruke opp hele inntekten min før jeg fikk ny lønn. Så jeg har mange fordeler på en del områder i økonomien og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg har også vært nysgjerrig på penger, økonomi og likt å lære om det. Likevel har jeg haugevis av spørsmål jeg ikke har svaret på – foreløpig…
Hva tenker du er et tabu i dagens samfunn du skulle ønske ble snakket mer om?
Jeg følte jeg var forholdsvis aktiv på bloggen i april, så jeg håpet det ville gjenspeile seg i hva jeg tjente. Skjønt, for å få en utbetaling av penger må det være over en viss sum. Heldigvis er ikke penger alt her i livet – selv om jeg liker det veldig godt (penger altså). Så hva tjente jeg?
Totalt sett fikk jeg 676 sidevisniner i løpet av hele april – noe som gir et gjennomsnitt på 22,5 per dag. Kunne vært bedre for i mars var tallet hele 1.149! (og gjennomsnittet da ble på 37). Noe som ikke egentlig er merkelig i det hele tatt da jeg la ut flere bloggposter i mars enn jeg gjorde i april. I mai har jeg allerede slått antallet sidevisninger jeg fikk i april, så det er positivt. Hvor mange kommentarer jeg fikk i april er jeg litt usikker på, og så vidt jeg kan se er det ingen god måte å finne det tallet enkelt (bortsett fra å telle, men det har jeg ikke tenkt til å gjøre). Hvor mange kommentarer jeg la igjen hos andre vet jeg heller ikke, men jeg tror jeg skrev noen (og jeg er ganske sikker på at jeg har kommentert mer i mai).
Noe annet jeg tjente på bloggen i april var både blogg-glede og litt ide-tørke, så det gikk både litt opp og ned? Uansett, jeg tjener mest glede på bloggen – hadde jeg ikke hatt det gøy med bloggen så hadde det ikke vært noen blogg. Penger er det (foreløpig?) dårlig med, men ifølge mailen jeg fikk “tjente” jeg kr 30. Så ikke helt nok til å ha det som fulltidsjobb 🤣 (og heller ikke nok til å få det utbetalt, så jeg bruker ikke ordet “tjente” mest bokstavelig…).
Dessuten tjente jeg et flaxlodd og et strykemerke! Vel, ikke teknisk sett på egen blogg, men det var på en blogg på plattformen, så jeg syns det teller! Noe som skapte glede i mange dager fordi jeg hadde litt flax! (ja, bloggpostene var i mai, men påsken var i april og det var da jeg vant 🙂 )
Flax-lodd er tydeligvis en glede som bare fortsetter å gi. Etter en gøy påske på bloggen til Bunny var jeg en av de heldige vinnerene av et flax-lodd – og et herlig strykemerke! Jeg skrapte og vant – hele kr 25 så da var det jo nok til en nytt lodd. Lodd to ble skrapt og hva så jeg? Jo, lodd nummer to endte også med gevinst – kr 25 den gangen også. Når jeg så byttet i det i nok et nytt lodd, lodd nummer tre var spenningen like stor. Enda mer flax – lodd nummer tre gav også gevinst – kr 25 den gangen også. Så på vei hjem fra jobb byttet jeg det loddet også inn i et nytt lodd. Lodd nummer fire i rekken… hva ser jeg komme frem når jeg skraper? Vel, jeg følte jeg fikk betalt for innsatsen denne gangen også – hele kr 50 ble resultatet på det loddet.
Hvordan jeg har klart å treffe på loddene er jeg litt usikker på – tror det har noe med flax å gjøre…Jeg har dessuten byttet inn lodd på ulike butikker hver gang, så jeg er spent på hvor jeg skal bytte inn dette loddet. Tenker jeg satser hele beløpet – da blir det to lodd neste gang. Ønsk meg lykke til? Kanskje flax kan bidra til at jeg kan kjøpe hus? 🙂
Jeg så på skattemeldingen i starten av april når den kom. Å sjekke alle tallene derimot, fikk jeg ikke suset meg til før i går. Det hjalp ingenting så vidt jeg kunne se, skattesmellen (den største jeg noen gang har fått) var fremdeles like stor. Etter litt leting og lesing på internett kan det se ut som jeg ikke var den eneste som har gått i denne “fellen” (som jeg ikke visste om engang…).
Vanligvis enten skylder jeg bittelitt eller så får jeg igjen bittelitt på skatten. I fjor fikk jeg skattesmell, men tenkte det var fordi jeg hadde betalt ekstra på boliglånet. I år hadde jeg tatt noen andre valg (sparing på konto fremfor ekstra nedbetaling av gjeld), men skattesmellen var som sagt overraskende nok den største jeg noen gang har fått. Så vidt jeg kan forstå burde noen ting vært bedre opplyst om fra NAV sin side? Eller så har jeg gått glipp av opplysninger eller misforstått noe. Uansett. Å være i delvis arbeid samtidig som en får AAP (arbeidsavklaringspenger) fra NAV gjør at NAV trekker mindre skatt enn de burde…Burde ikke NAV vite hvordan de trekker skatt så det blir riktig? (i alle fall mer riktig…)
Å få en overraskende regning som helst skal betales før 31. mai for å unngå renter på beløpet er en ting. Når regningen blir på over kr. 25.000,- føles det litt ubehagelig – spesielt fordi jeg trodde ting var gjort riktig… Jeg har heldigvis spart penger den siste tiden og har dermed nok penger på en sparekonto til å kunne betale restskatten. Sånn sett er jeg veldig heldig. Det kunne vært værre – jeg kunne vært en av de som ikke har noe ekstra så en så stor restskatt kunne veltet mange lass. Nok en gang tenker jeg at her burde NAV kanskje sjekke litt så dette blir mindre problemer for andre i fremtiden?
De siste dagene har jeg jobbet hardt med tilvenning – av å bruke briller fremfor å bruke linser. Med tanke på at jeg sikkert har brukt linser i over tolv år (tror jeg i alle fall) føles det veldig merkelig å bruke briller. Hele verden flyttet på seg i starten, men nå tror jeg øynene – og hjernen? – begynner å bli noe mer vant til briller. Å ha en dings som flytter seg frem og tilbake på nesebroen og bak ørene hele tiden er en veldig uvant følelse.
Nå er det over to uker siden jeg hentet brillene på butikken, men i helgen var første gang jeg klarte å bruke de hele dagen – og da gjorde jeg det to dager på rad!! Så snakk om fremgang. Målet fremover er å bruke enda litt mer tid på å venne meg til brillene og så ringe brillebutikken for å endre linseabonnementet mitt. I stedefor å bruke linser syv dager i uken er målet å gå ned til fem dager i uken – da vil abonnementet dessuten bli billigere. Hvor mye billigere er jeg ikke sikker på, men noe av målet med brillene er faktisk økonomisk.
Alle disse abonnementene en har blir mye penger totalt sett hver måned og dette er et mål jeg har for dette året (tydeligvis) – å gjøre et forsøk på å minske hvor mye jeg “automatisk” betaler hver måned. Har jeg månedlige utgifter jeg kan enten kutte helt eller i det minste nedskalere? Joda, å kjøpe brillene var ikke det billigste, men så lenge jeg tar godt vare på brillene vil det være billigere enn linser i lengden.
Er det noe som påvirker oss alle, er det økonomi (og politikk) enten en liker det eller ei. Kall det hva du vil: privatøkonomi, personlig økonomi, økonomi – det spiller ingen rolle; det påvirker oss uansett hvilket navn en setter på det. Siden økonomi har så stor innvirkning på livene våre – hvorfor snakker vi ikke mer om det? Noen ganger virker det nesten som det er lettere å diskutere politikk enn økonomi – noe som kan virke litt pussig fordi det henger sammen. At ikke alle føler for å dele hvor mye de tjener og hvor mye de bruker er en ting, men det i det hele tatt å diskutere økonomi virker ofte til å gjøre folk ukomfortable. Hvorfor?
Er det fordi de føler seg på tynn is – at de føler de vet for lite? Er de bekymret for hva andre skal tro om dem og begynne å sammenligne seg med alle og enhver? Hva er greia? Glemmer folk at alle har ulike utgangspunkt og at det dermed aldri vil bli likt. Dessuten prioriterer vi forskjellig – noe gir enda flere utslag i utlikheter.
Selv syns jeg stadig at jeg kan for lite om økonomi, men likevel vil jeg gjerne snakke om det. Rett og slett fordi jeg vet det er mye jeg ikke kan og jeg vil gjerne lære mer så jeg kan komme nærmere det jeg ønsker.
Noe som jeg selv også ofte glemmer er at vi ikke nødvendigvis trenger spesifikke tall. Hvor stort er boliglånet? Studielånet? Gjelden generelt? Formuen? Hva er huset ditt verdt? Bilen? Sparekontoen? Hvor mye er rentene på de ulike tingene? Vel, akkurat rentene kan det være greit å kunne sammenligne noen ganger for å få et best mulig tilbud. Det meste andre derimot – spesifikke tall er ikke nødvendig å diskutere. Det som er viktig er tankegangen rundt temaet og kunnskapen en har (og gjerne kan utvide…). Å vite hvordan rentene fungere på gjeld og formue. Å kunne ta informerte valg fordi du har (eller skaffer deg) kunnskapen. Det er den typen ting som er viktig.
Så hva skulle du ønske at du kunne mer om når det gjelder temaet økonomi?
Jeg betalte litt ekstra på studielånet nå i mars også – jeg tror jeg er blitt avhengig? Uansett, med ekstra innbetaling går terminbeløpet noe ned. Dessverre ikke så mye som jeg kanskje håpet på fordi rentene er på vei oppover. Etter en kjapp sjekk ser jeg at rentene vil gå enda mer opp i mai (tror jeg det var), så da blir enda mindre av betalingen til selve lånet og mer til rentene. Det er jo sånn det er siden terminbeløpene er like (med mindre jeg betaler ekstra). Eller er det ikke? Nå ble jeg litt usikker… Uansett, nå er det mer renter igjen å betale enn det var i januar og februar – selv etter å ha betale ekstra. På den lyse siden er nå terminbeløpet under kr 800 så jeg føler at den biten av det i alle fall går fremover. Jo mindre jeg har igjen på studielånet og jo lavere terminbeløp det er, jo bedre er det etter min mening.
Siden studielånet mitt er så “lite”, har det liten innvirkning på et fremtidig boliglån (jeg håper virkelig jeg finner huset mitt snart!). For egen del frigjør et stadig lavere terminbeløp mer penger til å spare og nedbetale ekstra – det være seg enten på boliglånet eller studielånet. Så enn så lenge føler jeg at jeg er heldig som har kommet så langt med økonomien som jeg har gjort.
Aksjemarkedet er et sted som kan gi gode penger om du har kunnskap (og flaks?) og ikke er redd for risiko. Må ærlig innrømme at jeg ikke har satt meg inn i det – syns fort det blir forvirrende. Så i alle fall enn så lenge holder jeg meg til å spare penger i globale aksjefond (og såpass lite at om markedet faller overlever jeg det).
Har nettopp gått gjennom økonomien min for februar og føler meg veldig fornøyd. Siden jeg har et mål om å kjøpe meg hus er det greit å ha mest mulig penger tilgjengelig. Riktignok er ikke alle pengene tilgjengelig som at jeg kan ta de ut av banken og vifte med de i hånden. Jeg har brukt det til å betale ned lån så gjelden er i det minste noe mindre. Noen penger brukte jeg jo, men kun mat og bensin er tatt via bankkort. Til jul fikk jeg noe penger og et gavekort og nå er mesteparten av det brukt opp. Siden det ikke var inntekt og dermed heller ikke var innom bankkontoen min føler jeg at det er “luksuspenger” som kan brukes på hva som helst (hovedsaklig mascara, garn og frø i dette tilfellet).
At jeg i dag også har den høyeste plasseringen jeg noen gang har hatt på topplisten på blogg var ikke noe minus. Så nå kan jeg være veldig fornøyd med flere ting i dag (har dessuten vasket og ryddet – noe som alltid er grunn til å være fornøyd!). Spørsmålet blir jo da om jeg nå blir høy på meg selv? Vel, jeg har allerede brukt mer penger i mars så det demper seg litt allerede der (men det var i det minste fornuftige penger og jeg er fornøyd med det også).
