Å jobbe er noe de fleste i vårt samfunn gjør i en eller annen form – undertegnede inkludert. Jeg har en jobb og jeg kommer meg dit ved å kjøre bil. En bensinbil jeg har varierende meninger om, men som jeg også er takknemlig for at gir meg en stor grad av frihet. Eller, den har i alle fall gjort det lenge. Nå begynner jeg å bli litt mindre sikker…
På vei hjem fra jobb i dag fylte jeg nemlig bensin. Det var en dyr affære. Såpass dyr at for noe som ikke føles så veldig lenge siden ville vært helt hårreisende – noe det for så vidt er i dag også. At å fylle bensintanken på bilen min omtrent har doblet seg i pris på forholdsvis kort tid syns jeg er litt i overkant mye. Jeg mener, lønnen min har ikke nesten doblet seg de siste årene…Heldigvis har jeg ganske kort kjørevei til jobb, så sånn sett er det ikke så ille for min del. I alle fall ikke når det kommer å bare frakte meg selv til og fra jobb – med en gang jeg har lyst til å besøke venner eller familie er det plutselig en helt annen historie.
Dermed klarer jeg ikke la være å tenke – hva med de som har lang kjørevei til jobb og lønnen bare vanligvis strekker til – hva gjør de? Lever de på kredittkort for å kunne fylle bensin for å komme seg på jobb? Hva kutter de ned på av andre utgifter for å kunne komme seg til og fra jobb? Blir det for noen rett og slett så dyrt å komme seg til og fra jobb at det ikke går rundt og de i desperasjon sier opp fordi de ikke har råd til å jobbe? For i så tilfelle – jeg trodde poenget med å jobbe var å ha råd til å leve et normalt liv?
