Om rentene øker totalt sett neste måned vet jeg lite om, men i mars går rentene oppover på studielånet mitt i alle fall. De vil endre seg fra 1,391% til omtrent 1,4% så endringen er ikke akkurat den største. Likevel er jeg glad for at jeg stadig har betalt litt ekstra inn på lånet.
I januar var terminbeløpet mitt på kr 1.041 mens i februar var det på “bare” kr 1.037. Det til tross for at renta er på vei oppover. Nå skal det sies at jeg har rundet summen jeg betaler opp, så i begge månedene i år har jeg betalt kr 1.500. Hva jeg gjør i mars vet jeg foreløpig ikke – vi er tross alt bare rett over midten av februar.
Tall og økonomi er noe som fascinerer meg og som jeg tror vi alle har nytte av å kunne litt om. Kan jeg nok? Nei, men jeg kan noe og kan alltids lære mer. Dessuten er det viktig å være ærlig om at en ikke kan alt.
Jeg fikk mail fra Egmont i går om hvor mye jeg hadde tjent på bloggen i løpet av januar.
Så jeg vil si takk til deg som kikker innom, kanskje legger igjen en kommentar en gang i blant, og som også klikker på reklamene de gangene jeg legger ved det i en post. Det er ikke sikkert mange er imponert, men jeg liker å skrive og ta bilder og tall fascinerer meg.
Små drypp teller og summer vokser litt hver måned; i januar vokste beløpet med kr 17,13 så jeg har et stykke igjen til en utbetaling for å si det sånn. Likevel, det er utrolig hyggelig at du titter innom bloggen min og du skal vite at jeg setter stor pris på det!
Derfor benytter jeg like godt denne muligheten til å legge med noen linker i tilfelle noen har lyst til å klikke og la meg drømme meg bort til en dag å få en utbetaling.
Økonomi, spesielt personlig økonomi, er et verktøy jeg liker å jobbe med for å komme nærmere mål jeg har. På mange måter er jeg heldig, jeg har det meste av det jeg trenger og er ikke den som er mest glad i å shoppe. Det sparer meg nok for mye penger.
Hver måned betaler jeg regninger – tilnærmet alle sammen av dem fikser seg omtrent selv, enten med e-faktura eller avtalegiro. Når jeg får lønn har jeg gjort det sånn at dagen etter blir en fast sum overført til det jeg har valgt å kalle regningskonto – det er der alle regningene betales fra. Superpraktisk fordi på den måten vet jeg at summen som står igjen på kortet mitt er det jeg har å rutte med frem til neste lønning.
Mat og bensin går fra vanlig konto, og det gjør alt annet jeg eventuelt ønsker meg også. Notatbøker, nye vintersko og andre klær, garn, andre ting jeg ønsker og/eller trenger.
Så hva er min økonomiske plan for februar?
Betale regninger som vanlig, kjøpe mat og fylle bensin på bilen ved behov. Det store spørsmålet denne måneden blir om jeg klarer å la være å kjøpe noe som helst annet…
Likevel, jeg har et lite slingringsmoment: et gavekort og noen kontanter jeg fikk for en stund siden – de unnlater jeg å telle med. Dermed har jeg omtrent kr 300 jeg kan bruke på hva som helst uten at det “teller”. For selv om jeg ikke bruker mye penger, er det alltid noe småtteri jeg bare “må ha”.
Takk for at du leser!
Hva har du lyst til å bruke penger på i februar? Og tror du at jeg kan klare planen?
Det kan kanskje virke som denne rapporten kommer sent, men fikk ikke mail fra Egmont før i dag.
Teoretisk sett tjente jeg kr 24,51 på bloggen i desember, men i praksis tjente jeg ingenting. Grunnen til det er at teori og praksis er ulike ting. En må tjene over en viss sum før det blir utbetalt – helt logisk etter min mening. Å skrive en faktura for et så lite beløp – mesteparten ville gått bort i gebyrer og skatt.
Noe som gjør at jeg foreløpig er et stykke unna en utbetaling, men jeg nekter å gi meg. Dessuten, jeg blogger ikke for pengene – da hadde jeg sluttet for mange år siden…
Å sitte og taste på et tastatur og se tankene mine utfolde seg svart på hvitt på en skjerm – av en eller annen grunn føles det riktig og jeg koser meg.
Likevel, en gang i blant legger jeg ved litt reklamelinker nederst – et klikk eller to fra deg kan hjelpe meg nærmere drømmen om et småbruk.
Det er den tiden av måneden igjen. Nok en innbetaling er gått til studielånet.
I hele fjor betalte jeg bittelitt ekstra på lånet hver måned. Selve terminbeløpene i fjor varierte mellom kr 1.141 på det høyeste i februar og kr 1.044 på det laveste i desember, men jeg betalte trofast kr 1.200 hver måned. Grunnen til at terminbeløpet ble mindre skyldtes ikke så mye at jeg betalte ekstra, men at rentene gikk ned. Likevel, alle ekstra kroner teller.
Derfor startet jeg dette året med å betale enda litt ekstra; kr 1.500 betalte jeg denne måneden, men terminbeløpet gikk fremdeles begrenset ned. Terminbeløpet neste måned er nå på kr 1.041, men jeg ser at rentene skal gå så vidt oppover i mars så den utviklingen kan bli interessant.
Jeg syns det er vanskelig å vite hvor mye litt ekstra nedbetalt spiller inn på terminbeløpet siden det også er veldig avhengig av rentesatsen.
Hvorfor betaler jeg ekstra på studielånet når “alle” sier at studielånet er det beste lånet å ha? Enkelt; det er et lån, rentene løper og det spiller dessuten inn som gjeld når de ser på totalen for hva en kan ha i huslån (eller totalt lån generelt). Med mindre lånet gir deg avkastning (noe det gir banken, men ikke meg), så er det ikke noe å trakte etter.
Studielånet blir jeg ikke kvitt med det første, men jeg ser uansett frem til dagen hvor betalingene etterhvert blir mindre og forsvinner.
Hender det at du betaler ekstra på studielånet ditt?
Lenge tenkte jeg at personlig økonomi var et fint mål, men så begynte jeg å lure.
Hvordan kan personlig økonomi være et mål? Å ha kunnskap om det kan være et mål. Å vite hvordan jeg kan bruke det for å få en sunn personlig økonomi hvor jeg ikke bruker over evne kan være et mål.
Betyr ikke det at den personlige økonomien ikke nødvendigvis er et mål, men heller et verktøy? Et verktøy for å oppnå noe en ønsker: ingen forbruksgjeld, ikke være blakk før lønnen kommer, ha kontroll over økonomien så du kan sove godt om natten, kjøpe ting du ønsker deg, økonomisk frihet.
Hva du bruker verktøyet personlig økonomi til er opp til deg selv. Selv har jeg noen ideer om hva jeg ønsker å bruke dette verktøyet til (småbruk har jeg nevnt mange ganger etterhvert…).
Hva ønsker du å kunne eller lære om personlig økonomi, hva vil du bruke det til, hvorfor ønsker å du lære de tingene? Det er mange spørsmål en kan stille, men spørsmålet om hvorfor gir deg nok også mange av de andre svarene og det gir deg dessuten et grunnlag for hvor du kan begynne læringen.
Det finnes mange bøker om temaet personlig økonomi (eller privatøkonomi som det mange ganger også kalles). Mulig det er bare meg, men jeg tenker at de sier mye av det samme bare på ulike måter – noe som faktisk er veldig bra siden folk er forskjellige og har forskjellige måter å lære på. Vi trenger at temaet tas opp i ulike vinklinger og at det blir mer naturlig å snakke om det. Tross alt påvirker det oss alle sammen, og ikke alle har den samme bakgrunnen så utgangspunktet er ulikt.
Heller ikke i år har jeg lagd nyttårsforsetter og nå som vi allerede er kommet til 5. januar – er jeg for sent ute?
Bedre sent enn aldri er det noe som heter, men jeg vet ikke om det gjelder for nyttårsforsettene for der er vel målet å starte fra 1. januar? Uansett; sånne forsetter blir vel glemt av de fleste enten i midten eller i slutten av januar så det er vel ikke så nøye?
De siste årene har jeg heller lagd meg mål, men å lage mål for et helt år kan være vanskelig. Det er tross alt ganske lenge. Noen av målene har jeg klart å nå, men flere av dem har jeg glemt bort at jeg satte meg.
Så det blir ingen nyttårsforsetter for meg i år; og det blir heller ikke mål for hele året.
Istedefor lager jeg meg en foreløpig plan for fem måneder av gangen som jeg henger på kjøleskapsdøren. Denne kommer jeg til å lage på nytt hver måned og da fjerne måneden som gikk og legge til en ny. På den måten får jeg bedre kontroll med fremgangen. Det er lettere å følge opp noe jeg ser mange ganger hver dag og som jeg kan tilpasse etterhvert som månedene går.
Noen av målene er lettere målbare enn andre, mens andre er mer som veiledning til meg selv. For eksempel vil jeg lage en video i løpet av januar – det er målbart, mens et annet mål er “håndarbeid”. Håndarbeidsmålet er fordi jeg har en del garn, men er usikker på hva jeg kommer til å lage så der blir det en ting av gangen.
Grunnen til at jeg lager mål for fem måneder av gangen var tilfeldig; det var det det ble plass til på arket. Likevel – det gir meg en pekepin på hvor jeg er på vei, med realistiske strekk-mål, men ikke så mye og lenge at det blir for overveldende.
I tillegg har jeg ikke så mange mål hver måned, bare fem og det er de samme kategoriene som går igjen hver måned. Blogg, YouTube, bolig (jeg ønsker meg småbruk), håndarbeid og helse (både fysisk og psykisk).
Hva jeg legger i de ulike kategoriene kan variere litt for hver måned. Bolig kan for eksempel både relatere til å følge med hva som er til salgs, spare penger, rydde i huset for å kvitte meg med ting jeg uansett ikke egentlig trenger og når jeg så flytter slipper jeg å ha det med på flyttelasset. Så det kan variere fra måned til måned hva jeg velger å fokusere på, men hovedmålet er å gjøre noe hver måned.
Noen ganger er livet litt mer slitsomt enn andre ganger og da er det viktig å gjøre ting en liker. Alle kategoriene over er ting jeg trives med å gjøre noe med, så det er lystbetonte mål.
Fordi jeg betaler ekstra og fordi jeg har flytende rente – som har beveget seg litt opp og ned i år, har terminbeløpet variert mellom kr 1.141 og 1.044,- Nesten en hundrelapp i forskjell! Den laveste summen var terminbeløpet for desember.
En gang i år betalte jeg mer ekstra fordi jeg fikk igjen noen kroner på skatten, men ellers har jeg rundet summen jeg betaler til å være kr 1.200,- i måneden.
Selv om jeg betaler ekstra på studielånet får jeg ikke kortere nedbetalingstid, men jeg får lavere terminbeløp når jeg betalt ned “nok” ekstra.
Foreløpig er jeg litt uenig med meg selv om hva jeg skal gjøre neste år, men jeg har tre valg jeg står mellom:
Betale terminbeløpet hver måned – uten noe ekstra
Fortsette som i år: runde beløpet jeg betaler opp til kr 1.200 hver måned (da dekker det dessuten en eventuell renteøkning), noe som også gjør at terminbeløpet vil etterhvert gå noe mer ned
Øke nedbetalingen hver måned til for eksempel kr 1.500 hver måned. Da vil terminbeløpet synke raskere så enda mer av den ekstra betalingen går direkte til lånet og totalt sett vil jeg også betale mindre renter.
Så planen videre er å bli enig med meg selv om hvilket alternativ jeg velger.
Hva ville du gjort i mitt sted? og hvordan håndtere du ditt studielån?
Vi er nå et stykke inn i desember, julen nærmer seg og jeg er (utrolig nok) ferdig med alle julegavene!
Vet at jeg har nevnt det før, men hadde jeg vært litt lurere på dette området hadde jeg satt av penger hver måned til å handle julegaver – og andre gaver for. På den måten ville det ikke vært en stor sum før jul hvert år.
Det er veldig fort gjort å bruke mer penger enn det en hadde tenkt når det kommer til jul. Det er julegaver, julekort (for de som sender det), god mat, kaker, litt ekstra hygge i form av julehefter, gå ut en ekstra gang for å spise, julebord, ekstra godis i mange varianter, kanskje enda en ny julegenser eller julepysj.
Pengene forsvinner fort om en glemmer å tenke seg om, så planlegging er lurt. Bestem deg for en sum du er villig til å bruke og hold deg til den summen. Jeg sier ikke at det alltid er enkelt, men jeg tror det er smartere å ta det valget mens du fremdeles har det (les: før du går på en smell og innser at kredittkortet ble brukt litt i overkant mye og at du må betale for julegledene til langt ut i mars…).
Ikke bruk mer penger enn du har bare fordi det er jul. Du vil takke deg selv senere!
Nok en måned har jeg nå rundet opp betalingen til Lånekassen. Selv om terminbeløpet en gang i blant går nedover (hovedsaklig fordi rentene har gått nedover), betaler jeg samme summen hver måned: kr 1.200,-
Rentene har gått nedover og selv om det ikke utgjør en stor forskjell, så er det en forskjell.
Terminbeløpet er nå enda en krone mindre!
“Alle bekker små gjør stor å” er det noe som heter og det stemmer. Et godt eksempel på det er at i februar i år var terminbeløpet mitt på kr 1.141,- så jeg nærmer meg en hundrelapp mindre i måneden.
Selve nedbetalingstiden endres ikke når jeg betaler noen kroner ekstra inn på studielånet; endringen skjer i terminbeløpet. Dette gjør at mer penger blir fristilt fra regningsbunken.
