I fire måneder nå har jeg hatt et slankeprosjekt med ullgarn på gang. Det startet faktisk 1. januar så det er på med et skift for jeg er lei av å se på det samme garnet i bokhyllen min.
Noe jeg ikke tenkte på når jeg startet var at når en har et slankekprosjekt kan det være greit å vite startvekten…så 25. februar skjedde første innveiing. Hvor mye garn jeg faktisk brukte mellom de to datoene vet jeg ikke.
Heldigvis lærer jeg, så 1. april hadde jeg andre innveiing av ullgarnet mitt.
Dagens innveiing har ikke skjedd foreløpig, men det kommer. Grunnen er enkel – dagens innveiing er en dobbel veiing: ullgarnet skal veies ut av bokhyllen og bomullsgarnet skal veies inn.
Når jeg så tilbake på bildet av hvor mye garn det var 1. januar må jeg si meg godt fornøyd for nå er det mye mindre i hyllen…
I dag er siste dagen i april. Den siste dagen hvor jeg jobber med slankeprosjekt av ullgarnet mitt. Så det er siste innspurten og jeg har mye å gjøre ferdig.
Sånn sett er det flaks at det er søndag og ingen planer (bortsett fra litt hagearbeid – stille variant).
Først en liten oppdatering på hvor mye jeg gjorde i går: jeg strikket opp 19 gram på et par blå pulsvarmere.
Det jeg må gjøre ferdig i dag blir dermed å feste tråder på tre ting jeg har strikket ferdig, strikke ferdig og feste tråder på de blå pulsvarmerne og strikke ferdig og feste tråder på det hvite pannebåndet (ja, det skal bli ferdig i dag – det er tross alt ullgarn).
Nå som våren er kommet blir det et skifte når det gjelder garn og slankeprosjekt – jeg begynner nemlig å bli temmelig lei å stirre på ullgarnet – det har jeg gjort siden nyttår…
April måned nærmer seg slutten (i morgen for å være helt presis). Jeg jobber fremdeles med slankekprosjekt av ullgarn.
I går ble jeg nesten ferdig med nok en par korte pulsvarmere. Rosa. Et garn som heter Fin som består av babyalpakka og silke. Supermykt, litt glatt og en minitendens til pusete, men ikke mye.
At de ikke er helt ferdig er rett og slett fordi jeg ikke har festet tråder – ingenting er ferdig før trådene er festet (så nå har jeg et par sokker og to par pulsvarmere som er nesten ferdig…).
Hadde det vært lurt å nå endelig få ferdig det hvite pannebåndet? Ja, men jeg valgte å heller starte på enda et nytt par med pulsvarmere. Samme garnet (Fin), men i blått. Dessuten var utgangspunktet mer garn enn det rosa.
Jeg strikket dermed opp de siste 10 grammene av det rosa garnet i går og kom et greit stykke med de blå: 8 gram ble det av de.
De rosa har et litt annet hullmønster enn jeg lager på de blå, men bortsett fra det er de like.
Når en ikke har mønster for det en lager er det ikke alltid like enkelt å få frem bildet en har i hodet.
Sånn blir det med noen prosjekter, så prosjektet jeg holder på med for øyeblikket er jeg sånn 93% fornøyd med – kanskje? (det er vanskelige å være supernøyaktig med prosentene…)
Fargen, garnet og ideen er jeg fornøyd med, men jeg ser forbedringsmuligheter – så de får heller komme på neste prosjekt. Det er en av mange fordeler med strikking (håndarbeid generelt egentlig) – en utvikler seg, lærer nye ting, kan slumpe til å møte nye mennesker og om en skal lage mønster til strikking: matematikk!
Det med matematikken hadde jeg ikke tenkt over, men det er overraskende (for meg i alle fall) mye matematikk i strikking. Nesten så jeg får lyst til å ta et matematikk-kurs for å bli bedre på strikking og mønster. Hm, kanskje det kunne vært et spennende studie?
Til strikkingen jeg gjorde i går: jeg startet med å rekke opp det jeg gjorde dagen før for det var jeg ikke fornøyd med. Så de eventuelle grammen jeg strikket i forigårs telte ikke. I går derimot strikket jeg 12 gram – noe som gjør at jeg er over halvvveis for utgangspunktet 22 gram. Sånn blir det når det ikke er et fullt garnnøste igjen. Det er også grunnen til at jeg strikker fra begge ender av garnet – det blir enklere å få de helt like lange på den måten.
Slankeprosjektet for ullgarn fortsetter, men tydeligvis ikke med stor styrke og iver i går.
Har jeg nådd et platå og flater ut litt i slankingen? Jeg tror jeg har hørt at det er en greie med slankekurer – at kroppen jobber for å tilpasse seg sitt nye miljø; tilpasse seg et platå før det fortsetter.
Det betyr ikke at jeg ikke strikket i går, men det lille jeg strikket kommer jeg til å rekke opp igjen for det ble ikke som jeg ønsket. Så jeg syns dermed ikke helt at det teller – jeg må jo strikke det på nytt.
Totalen for strikking i går ble noe, men jeg veide ikke siden det ikke teller og dermed står vekten stille: gårsdagens gram strikket teller som 0!
Lenge siden forrige gang det skjedde for å si det sånn, men det er greit. Ideen var god, men det ble ikke som tenkt, så nå får jeg teste ut en lignende ide og satse på at den blir mer som jeg liker.
Nok en oppdatering på slankeprosjektet – akkurat den biten blir jeg nok ikke lei (heldigvis). Selve slankeprosjektet derimot – det begynner faktisk å tære litt på.
Fremdeles har jeg ikke festet tråder, men jeg ble ferdig med en par korte rosa pulsvarmere. Hvorfor de ble så korte? Enkelt – det var ikke mer garn. Siden jeg ble ferdig med dem betyr at jeg strikket opp de siste 16 grammene av det garnet i går. Pulsvarmerne veier 18 gram (jeg hadde startet dagen før).
Lengden ble ikke mer enn 8,5 cm, men noen ganger trenger en bare litt ekstra varme – ikke mye, så jeg tenker det blir sikkert bra. Garnet er Dale Baby Ull som er et 100% merinoull superwash – mykt som…vel, jeg vet ikke hva – et dagsgammelt lam kanskje? Uansett mykt nok til at om jeg hadde hatt en genser eller noe i dette garnet hadde jeg nok ikke gjort noe annet enn å kose meg selv.
At jeg har strikket opp mye av ullgarnet er det ingen tvil om, men jeg har mye igjen – og jeg har mye annet garn, men det får ikke lufte seg enda (men 1. mai med bomullsgarn nærmer seg fort). Så fornøyd jeg er med utviklingen med at det blir mindre tilfeldig garn igjen, finner jeg at jeg også får mer og mer lyst til å kjøpe garn (har flere planer om hva jeg ønsker å lage av større ting og de er jeg nødt til å kjøpe garn til…).
Enn så lenge har jeg klart å holde meg unna å kjøpe mer garn, men det føles stadig vanskeligere – mon tro om jeg er i ferd med å gå på en skikkelig smell i slankekuren min??
Ny dag, ny oppdatering på slankeprosjektet for ullgarn. Det er ikke lenge til dette delprosjektet avsluttes.
Jeg strikket ferdig sokkene i går og startet på nok et par med korte pulsvarmere. Hvor mange par med pulsvarmere jeg har strikket nå vet jeg faktisk ikke, men det begynner å bli en del.
Pulsvarmere er heldigvis ikke et problem – jeg satser på at jeg får solgt de på et eller annet vis. Problemet som er tilbake er å feste tråder. Det tar ikke så lang tid, men jeg foretrekker selve strikkingen. Så nå har jeg to par sokker som er nesten ferdige – må bare feste trådene. Det hvite pannebåndet i babyull er heller ikke gjort ferdig, men nå blir det rosa korte pulsvarmere – og i baby ull (men i annet garn enn pannebåndet).
Sokkene brukte jeg 15 gram til på i går, men jeg rakk bare å bruke 2 gram av det rosa garnet foreløpig. Hva jeg skal gjøre med de resterende 31 gram av sokkegarnet vet jeg foreløpig ikke, men de 16 grammene av det rosa garnet skal bli helt brukt opp i alle fall.
Kanskje jeg skal gjøre de rosa pulsvarmerne og det hvite pannebåndet ferdig og så feste alt av tråder i en jafs? Uansett så skal det være ferdig senest 30. april for garnbyttet skjer 1. mai 🙂
Dagens oppdatering på ullgarn-slanking. Eller, egentlig er det gårsdagens oppdatering siden det er snakk om hva jeg gjorde i går.
Selv om det var grått og regnet i går og jeg følte jeg strikket en god del – er gårsdagens tall mindre enn jeg forventet. Det kan ha noe å gjøre med hvilke deler jeg jobbet med.
Å strikke skaftet på en sokk går forholdsvis fort, foten går noe saktere. Nå som jeg har lært å strikke sokker tå-opp kommer tåen på tredjeplass i fart, mens hælen tar definitivt lengst tid.
Så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke strikket opp flere gram enn 26 i går selv om jeg følte jeg brukte mye tid på strikkingen. Tross alt strikket jeg først ferdig skaftet på en sokk, felte av og så startet jeg på en ny sokk. Sokk nummer to fikk først en tå, en fot og en hæl – og det er grunnen til at det ikke ble flere gram – hælen tar som sagt mye tid.
Grunnen til at hælen tar så lang tid er fordi den er ny for meg, så jeg er fremdeles i opplærings- og tilvenningsfasen.
Hvor mye som blir strikket i dag vet jeg jo ikke før i morgen, men det er definitivt innevær i dag også – tåke, grått, kjølig og masse regn… Må uansett passe på å ta pauser i strikkingen så jeg ikke risikerer å få vondt i håndleddet igjen (for da blir ingen strikking…).
Ha en tørr dag, drikk noe varmt (jeg holder meg til te) og gjør noe hyggelig – det er tross alt mandag 🙂
Føler at dette er i ferd med å bli mer en strikkeblogg enn noe annet?
Kanskje ikke så rart egentlig, med tanke på at jeg har som mål å oppdatere hver dag hvor mange gram jeg strikket dagen før. Tross alt er det viktig med innveiing og oversikt når det er slankekur på gang.
Slankekuren er fremdeles for ullgarnet mitt, men det nærmer seg et skifte: fra ullgarn til bomullsgarn.
Det har vært rene sommerværet i flere dager nå, men i dag er det tåkete, grått og mye regn. Frøene jeg sådde her om dagen er nok veldig fornøyd med det (håper jeg i alle fall). Ulempen er jo at det er kjøligere – så ikke helt ideelt for frø til å spire. Jaja, de finner nok ut av det – frø er tross alt designet for å spire og gro.
Til gårsdagens strikking. Jeg har fremdeles ikke festet trådene på et par sokker jeg nettopp gjorde ferdig; ei heller har jeg gjort ferdig pannebåndet. Det jeg har gjort er å nesten bli ferdig med en sokk.
På sokken jeg nesten ble ferdig med i går brukte jeg 24 gram i går (pluss 4 gram dagen før) – og jeg nærmer meg at skaftet er langt nok tror jeg.
Å strikke sokker fra tå og opp er ganske nytt for meg, men jeg liker det. Hælene er fremdeles ikke perfekte, men jo flere jeg strikker jo penere vil de bli 🙂
Jeg ble (nesten) ferdig med sokkene i blå-grønt fabel garn. Grunnen til at jeg sier nesten er ferdig er fordi jeg ikke har festet trådene ennå.
Pannebåndet ligger fremdeles på vent – og jeg vet grunnen: å strikke sammen endene er skikkelig knotete og jeg vil ha noe enklere…
Så da ble det til at jeg begynte på et nytt sokkepar istedefor. Nå som jeg har lært meg å strikke sokker fra tå-opp og starte med magic loop er det blitt favoritten. Da slipper jeg å knote med bare et par masker på slutten av tåen på hver pinne – det er kålete og noe av grunnen til at selv om jeg liker å strikke sokker så tar det alltid lang tid å bli ferdig med tåen. Ved å strikke tå-opp derimot – mindre knoting rett og slett.
Magic loop er genialt å starte med, men snora på rundpinnene blir kålete så å fortsette med magic loop etter jeg har gjort ferdig tåen skjer ikke. Da er det å bytte til settpinner så snart som mulig.
