Takk for salget!

Garnius.no hadde salg på garn – og siden jeg fikk penger til bursdagen min – benyttet jeg sjansen…

Å velge var ikke enkelt, men jeg klarte til slutt å bestemme meg. Så etter en kjip opplevelse med dekkbytte (ikke selve dekkbyttet – det gikk fint) – hvor de måtte fikse det ene dekket fordi jeg hadde klart å kjøre fast en spiker i det? kunne jeg dra innom og hente pakke på posten 😊

Et av årets mål er å bruke opp (lage ting) mest mulig av garnet jeg har, så å kjøpe mer var ikke egentlig en del av den planen for å si det sånn. På den annen side – det var salg, jeg har spesifikke ting jeg skal lage og det var en perfekt ting å bruke bursdagspenger på.

Siden jeg alltid er kald på rumpa – spesielt om vinteren – tenkte jeg at jeg skulle prøve å strikke en ullshorts. Dette garnet vet jeg allerede at jeg liker fordi jeg har strikket flere pulsvarmere av det (i andre farger). Shorts er noe jeg aldri har prøvd å strikke før, så kryss fingrene for meg… 😊

Fargen på dette garnet klarer jeg ikke få frem ordentlig på bilde (jeg tok sikker 20 bilder uten at det hjalp – det ble faktisk bare værre og værre…så dette er så bra farge jeg klarer å vise frem). Jeg har totalt strikket tre gensere (alle ble strikket i fjor); to av de passer perfekt og jeg har brukt de masse hele vinteren. Så jeg innså at jeg ville ha en ullgenser til – og jeg har strikket sokker av dette garnet før så jeg vet jeg liker garnet. Siden det er 100 % ull var det en dårlig ide å strikke sokker fordi de ble slitt ut etter sånn fem gangers bruk eller noe, men jeg tror det vil bli supert i en genser.

Det siste garnet jeg kjøpte var et jeg har strikket mange par sokker av tidligere. Denne gangen skal det få et nytt mål: et ullteppe i rillestrikk. Så det er nok det største prosjektet, men også det enkleste.

Siden jeg har mye garn tenker jeg at alt dette garnet skal få ligge på gledesvent – altså at jeg gleder meg til å bruke det, men det må ligge på vent litt fordi jeg har kilovis av annet garn jeg også gjerne skulle brukt.

Kanskje disse prosjektene kan bli belønningsprosjekter? Så for hver kilo med bomullsgarn jeg bruker får jeg lov av meg selv til å gjøre noe på en av disse prosjektene?

Uansett så er jeg veldig fornøyd med innkjøpene fra salget som Garnius.no hadde (og gleder meg som en fire-åring som kan velge hva som helst i godtebutikken til å starte prosjektene!).

#garnius @garnius.no

Filler’n!

En ulempe med enkelte heklegarn er at de har en kjerne med papp. At jeg heller ikke hadde lappen på det gule garnet hjalp ikke akkurat saken det heller.

Så nå sitter jeg her da. Med et nesten halvferdig design, men jeg har ikke nok garn til å fullføre. At jeg dessuten har sett et par småting jeg vil endre, vel, det er det minste problemet.

Jeg har aldri lagt eget heklemønster før, så dette er uansett et prøveprosjekt. På den lyse siden vil det bli veldig bra om jeg har nok garn og kan gjøre det ferdig!

Uheldigvis er det nok kanskje ikke så mange som ville kjøpt et heklemønster til en løper – ganske påskespesifikk med sine søte kyllinger på. Eller kanskje det er flere potensielle kjøpere enn jeg innbiller meg?

Det er lov å håpe. Både at jeg blir fornøyd med designet og at noen vil kjøpe mønster av meg.

Tenk å kunne jobbe med det – lage strikke- og heklemønster for salg. Allerede er det mer matematikk enn jeg tror jeg innbillte meg, og definitivt utfordrende, men fascinerende, gøy og utfordrende. Mon tro om det ville være mulig å leve av noe sånt??

Det var mer matte enn forventet…

Noen ganger setter ideer seg fast i hodet mitt og nekter å forsvinne med mindre jeg prøver å gjøre noe med de.

Et veldig påskegult (ja, jeg vet påsken var over for en stund siden) heklegarn er blant alt bomullsgarnet som for tiden står på utstilling i bokhyllen min. Grunnen til at det er i bokhyllen er enkel – for å få ideer til hva jeg kan bruke garnet mitt til er det enklest når jeg kan se det.

Enn så lenge har jeg holdt meg til å hekle noen løpere fra et mønster jeg allerede hadde.

Det gule garnet derimot – det skriker at det vil bli en løper med kyllinger. Siden jeg ikke har noe sånt mønster, gjør jeg nå noe jeg ikke har gjort før. Eller, jeg har lagd meg egne mønster til strikkede pulsvarmere, men det er så langt jeg har kommet.

Nå blir det et forsøk på en løper med kyllinger. For at alt skal stemme på alle kanter, visste jeg at jeg ville ha bruk for litt matematikk. At jeg ville ha bruk for så mye matte som jeg måtte, var jeg derimot ikke klar over.

Så om jeg har lyst til å designe strikke- og heklemønster kan det være at jeg må ha et mattekurs… Enn så lenge klarer jeg meg med helt enkelt matematikk, men om jeg har lyst til å designe en genser for eksempel, vil jeg tro at jeg kanskje trenger mer mattekunnskaper…

Vel, jeg har hørt at en lærer så lenge en lever…

Hygge eller avhengighet?

Jeg har en tendens til å bli opphengt i ting. Noen ganger er det greit – andre ganger ikke fullt så greit. Tross alt kommer det noen ganger ann på hva det gjelder – og hvorfor en blir opphengt i ting. Sånn er det i alle fall for min del.

Å hygge seg tror jeg alle vet hva er – rett og slett å kose seg, ha det fint, være avslappet, gjøre noe en liker – det er i alle fall mine tolkninger av å hygge seg.

Avhengighet brukes ofte om noe en ikke klarer seg uten på ulike vis. I verdens helseorganisasjon er avhengighet knyttet til rusmidler. Jeg bruker ordet avhengighet på den mer folkelige måten – ting en ikke klarer seg uten – eller som jeg sa over: ting en blir opphengt i.

Planter overalt, lese bøker, festing og alkohol i starten av 20-årene, samle på det meste, notatbøker, garn, håndarbeid.

Lesing av bøker høres jo ut som en bra ting, men når en gjør det som en virkelighetsflukt er det ikke alltid like sunt.

Å ha grønne planter og blomster inne er godt for helsa, men om det tar over og blir en besettelse kan faktisk det også være usunt.

Alt er sunt, bare mer eller mindre.

En øl i ny og ne er helt greit, men fyllefest hver helg til et punkt hvor en ikke husker noe er virkelig ikke sunt.

Nå om dagen går det mest i garn og håndarbeid for min del. En skulle ikke tro at det kunne være farlig, men jeg har hatt ømt håndledd flere ganger de siste månedene. Dessuten, selv om det er hyggelig blir jeg ofte så opphengt at jeg ikke kommer meg ut for å gå tur for eksempel…

Så håndarbeid (både strikking og hekling) er for meg både hygge og avhengighet, og så får jeg satse på at avhengigheten avtar noe (sannsynligheten er liten – jeg begynte i fjor høst…).

En kurv med ting jeg må feste tråder på (en klut, et par leggvarmere og tre heklede løpere), et uferdig hvitt pannebånd, et halvstrikket rødt teppe, en påbegynt hvit klut og en grønn heklet løper som har mye jobb igjen.

Flagg til 17. mai?

17. mai er tross alt grunnlovsdagen vår og den feires med barnetog, korpsmusikk, venner, familie, kaker, is, brus – og flagg.

Å se det norske flagg vaie fra flaggstenger hører med til alle offisielle flaggdager, men jeg syns det er litt ekstra viktig på 17. mai. Tross alt er det Norges dag hvor vi feirer oss selv og vår selvstendighet.

Så trenger du et flagg til 17. mai har du fremdeles noen dager igjen på å skaffe det.

Jeg gjorde en liten test for å se om jeg fikk det til – å hekle et lite flagg. Ja, jeg vet at blåfargen er helt feil (det skal være mørkeblått).

At proporsjonene heller ikke stemmer helt på mitt heklede flagg er kanskje ikke så rart når jeg ikke hadde noe mønster og tok det litt på måfå. Likevel – jeg syns ikke det er så verst.

Enn så lenge tror jeg likevel det vil være lurest å enten kjøpe, sy eller strikke eget flagg – for mitt hekleflagg er bare 3 x 5 cm; feil farge og feil proporsjoner… Uansett var det gøy å teste om jeg ville få det til.

Om jeg hadde fått til riktig farge og proporsjoner kunne det jo vært en kjærkomment bidrag – ville jo til og med vært mulig å vaske det om det blir grisete 🙂

Skammens kurv

Håndarbeid er noe jeg liker veldig godt – strikke, hekle og veve (det har dessverre ikke skjedd på mange år).

Starte nye ting. Finne på nye ting å lage. Gjøre selve jobben. Se fremgangen. Følge med på at garnhaugene i bokhyllen minsker fordi jeg lager ting av det. Stillheten ved å bare fokusere på det jeg lager (mens jeg drikker te…). Det er så mange ting jeg liker ved å gjøre håndarbeid.

Ofte har jeg flere prosjekter på gang samtidig fordi de fyller ulike behov. Noe jeg kan ta med som er lett å gjøre uten å måtte stirre på arbeidet og telle masse. Noe som krever mer tankevirksomhet (spesielt om jeg ikke har mønster). Noe som krever konsentrasjon for å være sikker på at det blir riktig (ting med mye mønster i ulike varianter).

Skammens kurv prøver jeg å ikke fylle på, men noen ganger tar det litt overhånd. Om du lurer på hva skammens kurv er: kurven jeg legger det jeg er nesten ferdig med. Det eneste som ikke er ferdig på det er å feste tråder.

Forresten ligger det noe ekstra nederst i skammens kurv som har ligget der i mange måneder nå. En halvferdig cardigan. Min første cardigan – jeg har nemlig slitt med å klare å plukke opp riktig antall masker på stolpene…

En eller annen gang må jeg ta hånd om det som ligger i skammens kurv – feste trådene på de ulike tingene og gjøre ferdig cardiganen. Når det skjer er jeg mer usikker på, men jeg håper det skjer snart?

Om du lurer på hva annet skammens kurv inneholder (enn bare cardiganen): et par leggvarmere, to par pulsvarmere, en vaskeklut og to løpere….

Esken med det håndlagde…

Håndarbeid er noe jeg koser meg mye med. Fordelen er at jeg også får laget ting av en liten bit av alt garnet jeg har (jeg har mye – bare sjekk ut når jeg veide noe av det).

Jeg har strikket og heklet mye – kanskje spesielt siden nyttår hvor jeg begynte å virkelig ta tak i slankeprosjektet mitt (av garn altså).

Mye har nå fått plass i en eske. Den er nå full. Så det er på tide å begynne å fylle en ny eske.

Eller, aller helst skulle jeg solgt alt sammen. En god stund nå har jeg hatt lyst til å finne et marked jeg kan sitte på og selge det jeg har laget. Jeg tror jeg muligens har funnet et som kan fungere, men så er det å ta mot til å seg…

Et annet aber er om jeg har nok til å selge på et marked. Riktignok aner jeg ikke hva som ville solgt og om jeg ville solgt noe for den saks skyld, men om jeg har et bord vil jeg at det i det minste skal se fullt ut i starten.

Så om det holder med esken med det håndlagde vet jeg ikke. Kanskje jeg må produsere en stund til og se hvordan ståa er?

Dagens skrekkopplevelse

Jeg var en tur i sentrum i dag for å møte en venninne til lunsj – det ble en hyggelig lunsj 🙂

Skrekkopplevelse skjedde rett før lunsjen. Jeg hadde et ærend – jeg skulle innom strikkebutikken og kjøpe meg en strikkefisk (jeg gleder meg til å strikke neste genser og ser nytten av å ha en strikkefisk).

Mens damen i butikken og jeg stod og snakket om strikkefiskene hørte jeg plutselig trippende føtter på gulvet – de kom fort og jeg tenkte det var en liten hund. Siden lyden kom fort nærme så jeg meg raskt etter eieren – burde ikke være vanskelig å få øye på siden butikken er veldig liten.

Det var ingen eier fordi det var ingen hund. Det var en kråke! En kråke som var kommet så plutselig at den var rett ved føttene mine. Jeg hoppet et skritt bakover mens både den ansatte og jeg skvetter og kråka begynner å flakse.

Først rygget begge vi menneskene, men så ble vi fort enige om at den måtte ut for dette kunne gå skikkelig dårlig. Spesielt når vi så mot døra (som stod åpen) og at kråke nummer to også var på vei inn i butikken.

Bare tenk tanken på om de begge hadde begynt å fly rundt….

Heldigvis snudde kråke nummer to og kråke nummer en løp raskt ut igjen av butikken (men ikke før den hadde lagt fra seg en liten “gave” på gulvet…).

Innrømmer glatt at det var litt hjerte i halsen et lite øyeblikk der gitt! Heldigvis endte det godt for alle parter og jeg fikk kjøpt strikkefisken jeg ville ha.

Nok en god latter (og mer garn?)

I helgen som var besøkte jeg mine foreldre og på lørdagen endte vi opp med å dra for å se om vi kunne kjøpe et par klesplagg jeg har behov for. Det var i alle fall målet. Dessverre fant jeg ikke det jeg ville ha, så det ble ingen nye klær på meg.

For rett over en uke siden foretok jeg garnbyttet i bokhyllen fra å ha ullgarn til å ha bomullsgarn liggende fremme og klart til bruk. Det gav meg en god latter.

Målet er fremdeles å bruke garn og ikke kjøpe mer før jeg har brukt mye av det. På den annen side er det ting jeg ønsker å lage som jeg ikke har garn til: ullgenser (jeg har bare to og trenger en til), t-skjorte (har aldri prøvd så det blir å lære noe nytt), ullshorts (til kalde dager for jeg fryser så lett på rumpa og lårene), rillestrikket ullpledd og heklet pledd i bestemorstriper.

Det rillestrikkede ullpleddet jeg har i tankene vil være i jordfarger – brunt, ulike grønnfarger og kanskje en mellomgrå farge. I utgangspunktet tenkte jeg at det skulle bli brede striper, men jeg er ikke så innmari glad i striper så jeg var litt usikker.

Min mor visste om alle ønskene mine og vi gikk innom garnbutikken som hadde alt på salg fordi de skal stenge. At garnbutikken skal stenge ned er veldig trist, men lyspunktet ble jo at det ble muligheter for billigere garn.

Jeg endte opp med fire nøster med sokkegarn, så nå kan jeg strikke to par sokker. Noe skuffet var jeg fordi jeg ikke hadde funnet garn til tingene jeg tenkte jeg ville ha garn til (noen av tingene rett og slett fordi jeg ikke visste hvor mye garn jeg hadde behov for).

Når vi kom hjem igjen til mine foreldre og min mor tok en ekstra titt på garnfargene jeg hadde fått tak i – sa hun om det ene at “dette kunne jeg jo strikke pledd av” – og jeg bare begynte å le. Ingen av oss hadde tenkt at jeg kunne strikke ullpledd av det grønn-brune flerfargede sokkegarnet…med tanke på at det var akkurat de fargene jeg hadde tenkt på og snakket om… Vi snakket faktisk om ullpleddet jeg ønsket å strikke og fargene jeg ønsket mens vi var i garnbutikken, men ingen av oss koblet at jeg kunne strikket pledd av garnet jeg da bare tok med to nøster av for å strikke sokker…

Riktignok er jeg ikke sikker på om de hadde hatt nok nøster av garnet til et helt pledd, men likevel – ingen kobling hos noen av oss…

På den lyse siden: nå vet jeg hvilket garn jeg skal strikke ullpledd av – jeg må bare kjøpe inn nok nøster…

Sånn. Nå har jeg forlenget livet mitt for en stund

Jeg har hørt at en god latter forlenger livet, men akkurat hvor lenge er det ingen som har sagt noe om (som jeg kan huske i alle fall).

Likevel, jeg satser på at dagens latter – som fortsetter å komme i små drypp – har forlenget livet mitt en god stund.

Så til greia – hvorfor er jeg plutselig så lattermild i dag? Vel, jeg gjorde en greie og resultatet var…vel…mer enn jeg trodde for å si det sånn.

Mulig det ikke er like artig for andre, men jeg hadde det såpass gøy at jeg satt på gulvet og lo i ti minutter – lo faktisk så mye at jeg måtte tørke tårene…

Alt det høres jo vel og bra ut, men grunnen til latteren er to-delt: den ene delen gleder seg som en liten unge i godte-butikken, mens den andre delen er sikkert litt som moren som vet at dette blir en kamp hun ikke alltid vinner.

Poenget er at jeg har hatt en prosjekt siden 1. januar om å slanke ullgarnet mitt (dvs. at jeg har strikket ting av ullgarnet jeg har) – jeg nevnte det tidligere i dag – og nå har jeg hatt ut- og innveiing av garn.

Resultatet for ullgarnet er at nå har jeg 3.035 gram igjen. Jeg hadde håpet å komme under 3 kg, men er godt fornøyd med å komme så nærme som jeg gjorde. Ullgarnet er nå flyttet ut av bokhyllen og ned i en puff og der blir det nok liggende en god stund.

Bomullsgarnet var det som startet latteren (og gråten?). Jeg hadde gjettet at det kanskje var 5 kg – og var ved godt mot når jeg startet. Alt bomullsgarnet ble veid på veien fra puffen (som jeg etterpå fyllte med ullgarn) til bokhyllen. Foreløpig er det ikke mest organisert og det skjer nok heller ikke med det første. Til det er det for mye.

Når innveiingen av alt garnet var over og jeg regnet det sammen var det totalsummen som fikk meg til å knekke sammen og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg (bortsett fra sammenkrøllet av latter på gulvet i ti minutter som sagt). Etter det satt jeg i sofaen og tittet bort på bokhyllen med garnet i omtrent en time hvor det eneste jeg sa var “wow”  en gang i blant. Grunnen: 7.775 gram med bomullsgarn. Nesten 7,8 kg med andre ord. Med ganske tynt bomullgarn som egner som best til hekling av løpere, brikker og den slags ting…

Heldigvis har jeg hørt (og jeg håper virkelig det stemmer!) at hekling går raskere enn strikking og det også bruker mer garn… Så, vel, ønsk meg lykke til på neste slankeprosjekt: bomullsgarn… Jeg kommer tydeligvis til å ha stort behov for lykke… (latter har jeg allerede fått mye av – jeg kan bare kaste en blikk bort på bokhyllen så flirer jeg…)