Det var en stund siden jeg hadde strikket sokker, så jeg har kost meg masse med strikkingen de siste dagene (jeg koser meg når jeg strikker pulsvarmere også altså, men de har jeg strikket en del av i det siste så det var gøy med noe annet).
Sokkene er fargerike – det er noe av fordelen med flerfarget garn – du slipper å bytte garn/farge – det er bare å strikke i vei.
At jeg nå har lært å strikke fra tå og opp gjør livet enklere når jeg har en begrenset mengde med garn – da får jeg brukt opp alt. Riktignok er jeg ikke helt ferdig, men jeg er i innspurten.
Strikke i tandem kan noen ganger være litt forvirrende, men det går greit. Jeg må bare huske på å bytte på – en runde på den ene, en runde på den andre – og så må jeg huske når det er likt. For så lenge jeg legger de fra meg når de er like er det ikke noe stress.
Jeg vil tro jeg blir ferdig med sokkene i dag – kanskje jeg får suset meg til å ikke starte noe nytt før jeg også har gjort ferdig det hvite pannebåndet
Solen gjør at jeg tenker jeg burde bytte ut garnet – fra å kun strikke med ullgarn til å bruke bomullsgarnet mitt.
Nå er det ikke så lenge igjen av april måned, så jeg tenker likevel at jeg holder meg til det som var utgangspunktet mitt – å bytte hvilket garn som ligger fremme i bokhyllen 1. mai. Da blir det også innveiing – den siste for ullgarn på en stund, men en første innveiing for bomullsgarnet (veldig spent på hvor mye jeg egentlig har av det…).
I går veide jeg ikke garnet, men i dag husket jeg det før strikkingen startet. I løpet av de to siste dagene har jeg strikket opp totalt 38 gram – noe som tilsier 19 gram per dag de to siste dagene – skulle gjerne sett at det var litt mer, men når en også gjør andre ting blir det ikke alltid like mye strikketid.
Om du har tittet innom her før kan det etterhvert ha blitt umulig å ikke ha fått det med seg: jeg har strikkedilla!
Fordelene med strikkedilla er mange: jeg får brukt garn jeg har hatt i haugevis av år, jeg koser meg og slapper av mens jeg strikker, det er noen ganger hjernetrim for å finne ut av hvordan jeg skal gjøre ting, det er læring av nye ting og jeg satser på å selge mesteparten av det jeg lager – på den måten vil jeg få ting ut av huset og jeg vil få penger inn.
Ulempen med strikkedilla: det tar tid (men som sagt liker jeg å bruke tid på det så det er egentlig ikke en ulempe – bare følte at det ble litt ensidig med kun fordeler).
Jeg tok bilde, men glemte å veie hvor mye jeg strikket i går før jeg begynte å strikke i dag så da blir det ikke noe tall.
For øyeblikket strikker jeg sokker i Fabel Print garn og siden jeg har begrensede mengder strikker jeg fra begge ender av nøstet for å få brukt opp alt samtidig som jeg kan forsikre meg om at sokkene blir like lange.
Hadde jeg strikket sokkene fra toppen og ned kunne det blitt utfordrende å få alt likt, men siden jeg nå har lært å strikke sokker fra tå og opp gjør det saken mye enklere.
Så i går strikket jeg ferdig føttene, jeg strikket hælene og jeg har så vidt startet på leggen. Fordelen med det er at nå er det bare å strikke begge leggene like lange før jeg avslutter – om jeg blir ferdig med det i dag vet jeg ikke, men jeg har fått ganske god fart på pinnene etterhvert som slankeprosjektet går sin gang.
Grunnen til nøstepinnene med garn er at når jeg skulle finne enden fra midten av garnet fikk jeg med halve garnnøstet ut…Så for å gjøre det enklere for meg selv nøstet jeg litt først for å finne enden. Det er system i galskapen selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.
Følte at det var en stund siden jeg hadde strikket sokker nå – blitt ganske mange par med pulsvarmere nå…så det var på tide.
Veide et par sokker jeg har strikket med samme garn før – de veide 75 gram, så dette paret jeg nå har startet vil bli litt kortere på skaftet fordi jeg bare hadde 70 gram som utgangspunkt. Sånn blir det noen ganger.
Jeg strikker sokkene fra tåen og opp – og har et håp om at det vil gjøre det enda enklere å både få de like og få brukt opp alt garnet. Allerede har jeg strikket nok på begge tærne så det bare er 45 gram igjen.
Så totalen jeg strikket i går ble hele 32 gram – nok en gang et tall jeg er veldig fornøyd med.
Jeg fikk strikket litt i går også. Dagen før var jeg blitt ferdig med nok et par rosa pulsvarmere, så i går byttet jeg farge.
Lilla Alpakka fra Sandnes garn ble garnet og fargen jeg valgte. Der hadde jeg to brukte nøster som tilsammen veide 24 gram. På morgenen i dag veide resten 7 gram; noe som betyr at jeg strikket opp 17 gram i går.
Så jeg tenkte “hvorfor ikke?” og valgte pinnestørrelse 4 mm fordi det var det som stod på magebåndet.
Å få de til å bli akkurat like lange er (som vanlig) poenget, så da blir det å strikke fra begge ender.
Et noe pusete garn, og som de fleste andre ullgarn: supermykt.
Kanskje pussig å si at dessverre er det alpakka, men det er fordi jeg ikke tåler det så godt. Satser på at de vil være mulig å selge når de er ferdige 🙂
I forrigårs gjorde jeg ferdig et par rosa pulsvarmere – det hvite pannebåndet ligger nå tydeligvis på vent stakkars.
Strikkingen jeg gjorde i går var et lite eksperiment – ikke fordi jeg ikke hadde gjort det før, men heller et eksperiment med tid. Strikking tar som kjent (eller ikke kjent?) tid. Jo større ting en lager, jo mer tid – ganske naturlig.
Mindre ting tar også tid når det gjelder strikking. Så jeg ville teste. Et enkelt par med pulsvarmere – kunne jeg strikke det på en dag?
Resultatene er kommet og svaret er: ja, det er mulig.
Så i går strikket jeg resten av nøstet – som var 39 gram, men pulsvarmerne veier totalt 38 gram – de skulle jo bli helt like lange så da har jeg en liten bit igjen av garnet (som nok ender med å gå i søpla for hva kan jeg gjøre med en tråd som er rundt 40 cm?).
Jeg gjorde det så enkelt som mulig – hadde jeg hatt noe mønster er jeg ikke sikker på om jeg ville blitt ferdig i løpet av en dag.
Fornøyd er jeg absolutt og jeg har fundert i flere dager på hvilken farge i Drops Merino Extra Fine jeg vil strikke genser av. Jeg mener, garnet er mykt, varmt og tykt – og jeg har bare to ullgensere så jeg burde absolutt strikke en til 🙂
Nok et par pulsvarmere er ferdig. Mønsteret er det samme jeg brukte når jeg strikket i samme garn, men i lilla. Denne gangen er det rosa.
Rosa er ikke en farge jeg er mest glad i, så hvorfor jeg kjøpte to nøster av Drops Merino Extra Fine i fargen rosa for over seks (!) år siden kan en jo lure på…
Likevel, jeg syns de ble skikkelig fine – og garnet – vel, jeg vil ha genser, pute, pledd, sjal og sikkert flere myke ting av det garnet (har jeg forelsket meg i mykheten på garnet? JA).
Restene av garnet ble 39 gram, noe som betyr at jeg strikket opp 33 gram i går. Totalvekten for pulsvarmerne er 61 gram.
Det hvite pannebåndet i Babyull ligger fortsatt på vent. Burde sikkert bli ferdig med det, for det er ikke så mye igjen å gjøre – bare strikke sammen endene og feste trådene. Så hvorfor utsetter jeg det? Enkelt – å strikke sammen endene er kronglete…
Jeg tok det for gitt at jeg ville bli ferdig med pannebåndet i går, men noen ganger endres planene underveis. Dermed ble jeg ikke ferdig med pannebåndet, men jeg er nesten tom for det garnet i det minste?
Kun skarve 1 gram er igjen av det hvite babyullgarnet. Så det er absolutt på tide å strikke sammen endene av tuben og feste trådene.
Å strikke sammen endene er litt kålete og hjernen min var ikke klar for det i går – så da skjedde ikke det.
Det som derimot skjedde var at jeg startet på nok et par med pulsvarmere. Denne gangen i knall rosa (en farge jeg sliter med å få frem riktig når jeg tar bilder).
Garnet og mønster er likt som et par andre pulsvarmere jeg strikket (og som jeg fikk solgt! 🙂 ), så jeg vet at dette blir bra.
Drops Merino Extra Fine er garnet og mønsteret er fra Drops: Sweet Verbena.
Har innsett at jeg liker garnet veldig godt – faktisk så godt at jeg har lyst til å strikke genser av det – må bare velge farge og kjøpe inn (etter at jeg har strikket opp mer av garnet jeg allerede har først…). Jeg startet med 100 gram der i går, og på morgenen i dag starter jeg med 72 gram.
Så totalen av gram jeg strikket i går ble 30 gram (3-1) + (100-72).
Det er ikke mye igjen på først pulsvarmeren i det nye paret for de går forholdsvis fort å strikke. Likevel så tar det meg to dager å strikke et par…
Bare små 3 gram er igjen av garnet jeg strikker pannebånd av. Så det er helt tydelig at jeg nærmer meg slutten.
Noe som betyr at jeg strikket opp 12 gram fra i går.
Den siste runden derimot, tar mye lenger tid enn en vanlig runde fordi jeg tenker å strikke endene sammen. På den måten slipper jeg å sy sammen og kan bare feste trådene når jeg er ferdig.
I går var utrolig nok målet mitt å ikke strikke noe – jeg hadde fått et ømt håndledd og ville ikke risikere at det ble værre. Så jeg holdt meg helt til kvelden – da tok avhengigheten over…
Så det ble ikke mye strikking i går, men det ble 5 gram (så nå er det 15 gram igjen av nøstet).
Pannebåndet er (selvfølgelig) ikke ferdig enda, men det nærmer seg.
Jeg er avhengig. Jeg føler ikke at jeg er en misbruker, men heller en bruker. Selvdisiplinen er ikke alltid best, så jeg gikk på en smell. Så målet resten av kvelden er å holde sprekken til et sakte minimum.
Om du ikke vet: jeg er avhengig av å strikke (tydeligvis). Startet nemlig dagen i dag med målet å ikke strikke en eneste maske (selv om jeg driver med garnslanking) fordi håndleddet var ømt. Tenkte det ville være en god ide å gi håndleddet hvile for å ikke forværre situasjonen.
Så hva gjør jeg? Vel, jeg klarte å la være å strikke hele dagen, men nå som kvelden er kommet og jeg sitter og ser på YouTube – avhengigheten ble for sterk. Dessverre? eller heldigvis? – jeg vil tro det kommer ann på hvordan en ser det.
Det eneste jeg nå kan endre på (siden jeg nekter å legge fra meg strikketøyet igjen) er å strikke sakte og håpe det ikke gjør vondt værre.
Kanskje jeg til og med trenger noen treningsøvelser for hender og håndledd så alt blir styrket og klarer å strikke enda mer? Hm, det var egentlig ingen dum tanke – trene hender og håndledd så jeg kan strikke enda mer 🙂
