Jeg elsker systemer – og lister (skriver en del av de – med mange ulike temaer). Det er noe med å se informasjon samlet foran meg. Eller rett og slett bare få en oversikt – eller klarhet. Lister og systemer kan brukes til så mangt. En liste jeg faktisk kunne tenkt meg å se igjen er en liste jeg skrev for mange år siden – en liste over alt jeg kunne tenke meg å studere. Tenk så artig det kunne vært å se den for å se hvor mye (eller lite?) jeg har endret meg – hvilke interesser jeg fremdeles har og hvilke som har forsvunnet og hvilke som har kommet til.
De fleste lister jeg lager blir etterhvert kastet. Mye fordi en del av det er lister over ting jeg må få gjort og når jeg har krysset ut alt har jeg jo ikke behov for listen lenger. Det blir nemlig mange lister noen ganger og da må jeg rydde opp. Så da blir det til at jeg stryker ut ting jeg ikke trenger lenger eller har gjort og lager så en ny liste med tingene som fremdeles er igjen å gjøre (eller ønske seg).
Når det gjelder systemer blir det jo ikke på samme måte – det er på mange måter helt ulikt lister, men på den annen side er det en form for kontroll. Ved å bruke både lister og systemer gjør at jeg ikke trenger å gå rundt å huske på alt – noe som gjør at jeg kan tenke på andre ting. Hjernen er pussig på den måten – den inneholder enorme mengder med informasjon, men å huske hva jeg planlegger å ha til middag de ulike dagene i uka – nei, det er tydeligvis for mye på en gang? Så lister er tingen for meg i alle fall…
Syns du vi burde ha mer ytringsfrihet eller sensur?
Jeg vil alltid holde på ytringsfriheten fremfor sensuren. Ytringsfriheten gjør at vi kan diskutere saker vi ikke liker, mens om sensuren kommer til fullt uttrykk… Den enkleste måten å bli kvitt troll på er å la de stå i sola mens vi prater for da sprekker de. Jeg vil aldri være enig med alle om alt, men jeg vil kjempe for at folk skal kunne si det de ønsker – og så heller ta kampen når jeg vet hva slags person jeg har å gjøre med. Ved å hindre noen fra å si noe bare fordi jeg ikke er enig – gjør at jeg samtidig gir dem rett til å kneble meg om de ikke er enige – og jeg har ikke lyst til å bli kneblet!
Jeg er ikke den som shopper mest, men noen ganger drømmer jeg meg litt bort. Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe ting, men jeg har allerede et hus fullt av ting så det er begrenset hva mer jeg ønsker å fylle det med. Andre ganger kjøper jeg ikke noe fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg faktisk vil ha…det er et problem noen ganger (mens andre ganger viser det seg at det faktisk var en god ide at jeg ikke kjøpte noe).
Nå om dagen drømmer jeg meg litt bort i puslespill. Jeg har flere og alle av dem har jeg puslet flere ganger så jeg føler jeg har fått valuta for pengene jeg har brukt. Tidligere hadde jeg flere puslespill, men jeg har gitt fra meg de jeg ikke likte å gjøre – så da fikk jeg noen ting ut av huset i alle fall.
For øyeblikket titter jeg rundt på nett for å se om jeg klarer å velge. Jeg har nemlig lyst på et nytt puslespill (eller to eller tre eller…du skjønner?). Vanligvis har jeg ikke så mange kriterier og det har jeg ikke denne gangen heller – jeg er bare veldig spesifikk. Det nærmer seg jo jul og jeg har skikkelig lyst på et puslespill med julemotiv som jeg da kan pusle hver jul – så det må jo være et motiv jeg liker; et motiv jeg trives med å pusle og som jeg heller ikke vil gå lei av. Det er ikke et enkelt valg, så tankene svirrer og jeg ender med å drømme meg bort…
Jeg leste nettopp et blogginnlegg hos Frodith hvor hus skriver om forskjellen av å gjøre og det å være. Det er noe jeg har tenkt på mange ganger. Joda, jeg er utdannet bibliotekar, men det betyr ikke at det er det eneste jeg er. Det er heller ikke den eneste utdannelsen jeg har. Når jeg er på jobb er jeg bibliotekar naturlig nok – det er den jobben jeg har. Til en viss grad defineres vi av jobbene (og utdanningene vi har). Hvorfor gjør vi det når det er så mye mer ved oss alle?
Likevel er det det som fokuseres på – men hva om en endrer retning i livet og slutter å være den ene tingen en er “kjent” for? Det skjer for de fleste av oss flere ganger i løpet av livet. Noen overganger er lettere enn andre. Jeg har vært elev, student, skodama (jobbet i skobutikk), butikkdama (bokhandel) og bibliotekar (i flere ulike bibliotek). Hva med alle de andre tingene? Strikkedame, blogger, YouTuber, hageentusiast, leser, researcher, pusler, listeperson – jeg kan fortsette lenge. Hvorfor er det bare den jobben en har som hovedsakelig definerer oss? Er det for lettere å putte oss alle i bokser (den er veldig forståelig selv om den kan være irriterende).
Hva med de som mister jobben av ulike grunner? Hva med de som faktisk liker å jobbe via vikarbyråer så de kan prøve ut ulike ting? Hva med de som kun går på jobb for å få en lønn så de kan leve et liv de ønsker utenfor jobb? Hva med de som ikke har mulighet til å jobbe med det de aller helst vil fordi kroppen deres ikke fungerer optimalt? Hva med de som alltid har slitt med å stå i en jobb og dermed endre opp med å jobbe mange ulike jobber? Hva med de som har jobber andre ser ned på (og hvorfor ser vi egentlig ned på noen jobber mens vi beundrer andre?)?
Utdanningen jeg har som bibliotekar vil jeg alltid ha, selv når jeg blir gammel og pensjonerer meg – så hvorfor vil jeg da gå fra å karakteriseres som bibliotekar til å karakteriseres som pensjonist? Bare fordi jeg på det punktet slutter å jobbe betyr ikke det at den delen av meg plutselig blir borte – jeg vil fremdeles være den samme personen…
Sånn blir det noen lørdager – mange tanker, men få svar. Nei, jeg får vel være kokk en liten stund så jeg får lagd meg middag…
Noen ville kanskje påstått at det ikke er så veldig sent på kvelden enda, men jeg er blitt gammel? Eller, egentlig ikke, jeg har bare innsett at jeg faktisk liker tidlige morgener (uten vekkeklokke vel å merke). Så det er sjeldent jeg sitter lenge oppe om kvelden.
I dag fant jeg igjen en serie jeg så en del av for mange år siden og ble sittende og lete på YouTube for å se om hele serien lå der (for noen serier – og filmer – gjør faktisk det). Skjønt, noen er dubbet i andre språk og det er sjeldent at absolutt alle episoder og alle sesonger ligger ute – i alle fall lett tilgjengelig. Likevel er det litt gøy å bli minnet på serier jeg ikke har tenkt over på mange år. Andre serier har jeg lett etter fordi jeg har lyst til å se de igjen, men kan ikke finne de noe sted. Heldigvis er YouTube et stort, sort hull av videoer en kan fordype seg i sikkert resten av livet fordi det er så mye der. Noe som også dessverre gjør at enkelte kvelder blir det senere til sengs enn jeg tenker.
Uansett, nå er det helg og jeg kan sove så lenge jeg vil i morgen 🙂
Å lete etter hus kan nesten føles som en fulltidsjobb noen ganger. Om en fulltidsjobb hadde gitt deg mye å lese, mye ny kunnskap (hallo Google…), mye frustrasjon, mye håp (som stort sett blir most) og tatt mye energi uten å gi deg noenting tilbake (hei penger…).
Rett etter jobb i dag dro jeg for å se på et hus. Jeg er heldig nok til å ha foreldre som stiller opp og blir med når jeg finner et hus jeg ønsker å se på for å se om det er noe jeg kan tenke meg å kjøpe – de har tross alt mer kunnskap enn meg siden de har levd lenger og hatt hus lenger. Vi har sett på flere hus nå, men foreløpig har det ikke vært noen av de som har vært en fulltreffer – likevel går jeg på med like mye pågangsmot og håp hver eneste gang. Tross alt kunne det jo tenkes at det var denne gangen jeg skulle treffe.
Dessverre kan jeg vel bare si til meg selv; prøv igjen nok en gang. For heller ikke denne gangen var det hus jeg kommer til å by på. Jeg forventer ikke at alt er perfekt, jeg heller gleder meg til jeg finner et sted hvor jeg kommer til å lære mye fordi det vil være mye å fikse. Likevel er jeg nødt til å være en viss grad av praktisk i tankegangen og dermed kom dagens hus til kort. Krysser fingrene for at jeg snart finner huset jeg vil by på 🤞
Jeg har en bil – og den går stort sett ganske bra. Eller, noen ganger er det dyre reparasjoner som må til. Heldigvis var det ikke så ille denne gangen (alt er relativt…). En stund nå har den hatt en irriterende pipe/hveselyd når jeg har startet den om morgenen, men heldigvis mindre piping når jeg har startet for å kjøre hjem fra jobb. I forrige uke skulle jeg et ærend som tok meg forbi verkstedet jeg bruker til bilen, så jeg dro like godt innom for å høre hva de tenkte om bilen min.
Noe jeg selv hadde tenkt var at det kanskje var viftereima – jeg har hørt at det er noe i bilen som kan lage pipelyd. Så der stod jeg, forsøkte å etterligne lyden – gav fyren som satt der en liten latter og så var vi også enige i at det var viftereima så i dag var bilen på verksted. Bilen ble fikset og regningen ble ikke så dyr som den noen ganger har vært… “Bare” rett over kr 2.000 – så jeg syns ikke det var så ille. Er det mye penger? Vel, det kommer ann på hva du sammenligner det med. Det er mesteparten av hele matbudsjettet mitt for en hel måned – sånn sett dyrt; men langt billigere enn en del andre verkstedregninger har vært (flere har vært på rundt kr 10.000,-) – så dermed syns jeg ikke dette var for ille. Dessuten, nå slipper jeg pipelyd fra bilen som gjør meg litt flau…
Likevel, en eller annen gang vil jeg ha behov for en ny bil igjen (jeg er nå på min fjerde), men foreløpig holder den jeg har 🙂
Jeg har allerede strikket noen julegaver (må bare feste trådene og pakke det inn så er det faktisk klart) og har latt meg selv høre på julemusikk når jeg har strikket – en måned tidligere enn jeg vanligvis hører på julemusikk, men hvorfor ikke? Hva som er på andre sin ønskeliste har jeg (foreløpig) ingen aning om, men om jeg begynner å spørre kommer garantert samme spørsmål i retur.
Ofte føler jeg meg veldig heldig – jeg har få mangler i livet, men det gjør det faktisk noen ganger litt utfordrende når jeg skal lage ønskeliste. Jeg har det jeg trenger og om det er noe jeg ønsker meg, så kjøper jeg det (bortsett fra småbruk – foreløpig ikke nok penger til det…). På den annen side så er det sjeldent jeg virkelig trenger noe (bortsett fra mat og bensin selvfølgelig) – med mindre en regner med det å betale regninger. Joda, kunne alltids ønske meg mer garn – men burde nok bruke opp litt mer av det jeg har før jeg skaffer meg mer – plass og sånn lissom. Det samme med notatbøker (kjøpestopp for dette da jeg har mange ubrukte) og puslespill (disse har jeg lagt alle av flere ganger, så her kunne det vært gøy med noe nytt). Jeg har faktisk vurdert å kjøpe et puslespill med julemotiv som jeg kan legge hver jul, men det er ikke alle bildene jeg liker like godt så jeg vil jo gjerne velge selv så jeg får det jeg vil ha..
Noe jeg kan skrive på ønskelisten er derimot en digital kjøkkenvekt. På den måten kunne jeg veid garnet jeg har brukt så jeg vet når jeg er halvveis i nøstet om jeg skal lage et par pulsvarmere for eksempel så jeg vet jeg har nok garn til hele paret i ett nøste. Skulle også gjerne funnet igjen nettsiden min kollega viste meg (ja, jeg kan bare spørre henne – men det var det å huske det da…) – der var det noen fine oljelamper og jeg syns de var veldig sjarmerende. En strikkefisk ville heller ikke vært å forakte. Hm, det var de tre tingene jeg kom på – så foreløpig er ikke listen så veldig lang…eller dyr (som jo sikkert er praktisk)…
De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.
Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?
Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?
Noen ganger er hjernen så full av tanker at jeg ikke klarer å skille de fra hverandre. Så mange tanker om valg en må ta. Så mange tanker om ideer, drømmer og ønsker en har. Så mange tanker om hva som er mulig. Så mange tanker om hva som kanskje ikke fungerer. Så mange spørsmål en må ta stilling til – uansett hvor små eller store de er (eller føles). Så mange tanker som fyker rundt i hjernen at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Så mange tanker som tar så mye energi fordi det føles skummelt å ta valgene i frykt for å velge feil.
Jeg står midt i et dilemma jeg ikke vet hvordan jeg skal løse; det føles som om uansett hva jeg velger er det noe som ikke vil fungere på måten jeg ønsker. Så hvordan tar man umulige valg?
Dette blir en tankefull lørdag for meg (og kanskje søndagen blir tankefull også?). Heldigvis har jeg strikketøyet og puslespillet jeg holder på med som kan brukes som avspredelse 🙂
