Å lete etter hus kan nesten føles som en fulltidsjobb noen ganger. Om en fulltidsjobb hadde gitt deg mye å lese, mye ny kunnskap (hallo Google…), mye frustrasjon, mye håp (som stort sett blir most) og tatt mye energi uten å gi deg noenting tilbake (hei penger…).
Rett etter jobb i dag dro jeg for å se på et hus. Jeg er heldig nok til å ha foreldre som stiller opp og blir med når jeg finner et hus jeg ønsker å se på for å se om det er noe jeg kan tenke meg å kjøpe – de har tross alt mer kunnskap enn meg siden de har levd lenger og hatt hus lenger. Vi har sett på flere hus nå, men foreløpig har det ikke vært noen av de som har vært en fulltreffer – likevel går jeg på med like mye pågangsmot og håp hver eneste gang. Tross alt kunne det jo tenkes at det var denne gangen jeg skulle treffe.
Dessverre kan jeg vel bare si til meg selv; prøv igjen nok en gang. For heller ikke denne gangen var det hus jeg kommer til å by på. Jeg forventer ikke at alt er perfekt, jeg heller gleder meg til jeg finner et sted hvor jeg kommer til å lære mye fordi det vil være mye å fikse. Likevel er jeg nødt til å være en viss grad av praktisk i tankegangen og dermed kom dagens hus til kort. Krysser fingrene for at jeg snart finner huset jeg vil by på 🤞
