Forsikringer er noe som er kjekt å ha – noe en betaler for hver måned, men håper aldri å få bruk for. Greia er jo at om en faktisk får bruk for forsikringen er det fordi noe har skjedd; noe galt, noe feil, noe uheldig, noe ubehagelig, noe et-eller-annet som gjør at ting ikke er som det skal.
Riktignok er det mye som kan være kjekt å ha, men ofte kan en la være å kjøpe det. Ikke for det, en kan la være å kjøpe forsikringer også, men det ville ikke jeg anbefalt i alle fall. Likevel, det er greit å ikke betale for mye.
Så når jeg bare skulle sjekke nettbanken kjapt og ser at regningen på forsikringene var høyere enn forventet så stusset jeg litt. Dermed gikk jeg inn der jeg har forsikringene mine for å se om jeg kunne finne ut av det. Overraskende enkelt for det stod på oversikten: innboforsikringen på nytt sted var som den skulle, men innboforsikringen på gammel adresse var ikke blitt fjernet.
Heldigvis for meg så har mitt forsikringsselskap en chat-funksjon også på lørdager, så da ble det fikset på et lite minutt når jeg fikk kontakt. Ny regning blir riktignok ikke sendt ut for september, men på den lyse siden blir det dermed mindre alle de neste månedene 😊
Så selv om jeg kan virke til å betale mer i september, så blir det riktig til slutt og den overraskende dyre forsikringen blir ikke så dyr likevel. Flaks for meg at jeg oppdaget det og at de fikset det kjapt. Så det kan lønne seg å sjekke ut hva regningene en betaler er…
Å være deltidsstudent kan være mange ting – for meg er det gøy, lærerikt og noe jeg er litt sent ute med. På den annen side – bedre å være sent ute enn å ikke få gjort noe i det hele tatt.
Dagen i dag brukes noe av tiden til å være student (har ikke klart å finne jobb å søke på i dag, men kanskje det dukker opp en jeg kan søke på i ettermiddag?). Selv om vi er godt inne i uke 37 (det er tross alt torsdag allerede), har jeg bare nettopp blitt ferdig med det som skulle vært gjort av studier for uke 36.
Endelig kan jeg starte på studiematerialet for uke 37 – så litt sent ute der altså, men satser på at det vil gå seg til etterhvert? Heldigvis ser det ikke ut til at dette er den mest intensive studieuken når det gjelder materiale, så kanskje jeg rekker alt? Det er lov å håpe.
Forelesningen er ikke lang, men det er også andre videoer jeg må se og mange nettsteder vi skal sjekke ut, så det er nok å gjøre. Dessuten er det første oppgaveinnlevering allerede neste uke, så den burde jeg nok også begynne å jobbe med.
Noe jeg ikke var sent ute med, var å stemme i valget som nettopp var. Riktignok har ikke det en ting med studiene mine å gjøre, men siden jeg studerer økologisk landbruk kan det være interessant å sjekke ut hva ulike partier mener om jordbruk, matsikkerhet, klima og jobber…
Skulle gjerne hatt mer tid til å kunne sette meg inn i hva ulike partier mener om ulike ting, men enn så lenge er det jobb-jakt, hus-jakt og kunnskaps-jakt jeg driver med.
Det er høst – jeg kjenner det på lufta. Selv om det er sol i dag fra en ganske så skyfri himmel, så er det et kaldt drag i lufta. Vinden gjorde at jeg var glad jeg hadde tatt på meg en tynn jakke når jeg gikk tur.
Sånn går dagene. En liten gåtur i ny og ne. Leting etter hus (skal på visning snart – kryss fingrene for meg?). Deltidsstudier (økologisk landbruk – veldig interessant, men også mye nytt å lære). Tilvenningen med å bo hos mine foreldre (som sagt – kryss fingrene for at jeg får kjøpt meg hus snart så jeg kan flytte).
Dessuten – jobbsøking.. Det er ikke alle dager det er like enkelt å finne en jobb å søke på. NAV forlanger at jeg skal søke fem jobber i uka. Greit nok, men når stillingsutlysningene enten etterspør utdanning jeg ikke har, fysikk jeg ikke har (styrke er ikke min sterke side) eller de er i helse- og omsorgssektoren – føles det tidvis noe utfordrende. En annen utfordring når det gjelder jobbsøking føler jeg gjelder geografi – med tanke på at nåværende bolig kun er midlertidig og jeg ikke vet hvor jeg havner…vel, det er spennende tider fremover.
Å flytte tilbake til foreldrene i en alder av 40 år er ikke enkelt. Tross alt har jeg bodd alene i over 17 år, så å si at dette er en stor overgang føles som en veldig underdrivelse. At jeg er ganske introvert og trenger mye alenetid gjør ikke det hele bedre for å si det sånn.
Likevel er jeg heldig som hadde denne muligheten, men jeg (og foreldrene) satser på at jeg finner et hus jeg kan kjøpe i løpet av de neste par ukene så jeg snart kan flytte ut igjen (vet du om noe – rop ut!).
Så i dag tok jeg meg en liten gåtur for å se på et par av stedene jeg tilbrakte mye tid i barndommen.
Å kaste en pinne i elva, løpe til den andre siden for å se at den kom ut på andre siden igjen, var en artig aktivitet som barn. Brua føltes mindre nå for å si det sånn (og så trodde jeg at elva rant motsatt av det den tydeligvis gjør…kan elver bytte vei å renne?).
I min barndom var dette et åpent område hvor det rundt bygningene (det var flere av dem) var mye villbringebær. Å ta med seg en liten bøtte for å plukke, røre det sammen med sukker når vi kom hjem igjen for å spise ferskt syltetøy på brødet – gode minner. Tror dessverre ikke det er noe igjen av villbringebærene nå for å si det sånn – noe som er fryktelig synd fordi det er absolutt favoritten blant bringebær for min del.
På det vi kalte for “sletta” var vi mye og spilte fotball – det ser ikke ut som det skjer lenger. På den lille grusplassen mellom fotballbanen og veien lagde noen av naboene skøyteis om vinteren. Noen ganger var det kjekt å bo på landet for å si det sånn 😊
Nå er grasset omtrent litt over knehøyt, så jeg tror det ville blitt frykelig slitsomt å skulle prøve seg med fotball nå…
Alt føles annerledes enn det gjorde før. Enn så lenge fortsetter jeg å være en realistisk optimist og krysser fingrene for at jeg finner et hus og kan flytte snart.
Livet mitt nå er …søker, søker, søker… etter flere ting, men de to store (som jeg har mast om en stund) er bolig og jobb.
Allerede har det tatt tid, og det virker til å fortsette å ta tid. Dessverre.
Kanskje det er universet som prøver å få meg til å innse noe? I så fall skulle jeg ønske at jeg fikk litt klarere retningslinjer og tips til hvor jeg skulle søke…
For eksempel er de fleste jobber stedbundne og det er en fordel å bo i en passende avstand til der en jobber. Hus er sjeldent flyttbare. På en måte er jeg veldig flyttbar siden jeg for øyeblikket ikke har noen av delene, men det er jo litt viktig at de to tingene ikke er for langt fra hverandre om en skal klare å leve et greit nok liv. Tror det kunne blitt vanskelige å jobb i Stavanger og bo i indre Telemark eller noe – det ville vært en utrolig dårlig kombinasjon.
Søker, leter og håper jeg finner snart. Jeg syns dessuten det er på grensen til uærlig å søke jobber et geografisk sted når jeg omtrent tar det for gitt at jeg kommer til å måtte flytte (jeg vet bare ikke hvor…). Jeg mener, å søke jobber et sted og så plutselig finne en bolig å kjøpe et helt annet sted så jeg må si opp en jobb jeg kanskje har fått nesten før jeg til og med har startet? Det føles ikke greit. På den annen side – kanskje jeg overtenker når det gjelder alt dette?
Uansett, leting etter hus fortsetter og søkingen på jobber går sin gang (for om jeg ikke søker på jobber, så blir NAV sinte…).
Kryss fingrene for at jeg finner bolig og jobb på omtrent samme sted!! 😊
Bil er en dyr ting på mange måter. Den kan være dyr å kjøpe. Eller som i mitt tilfelle – vedlikeholde. Dessuten er det også alltid et usikkerhetsmoment – hvor lenge holder den og blir neste reperasjon dyr?
I dette tilfellet var spenningen først om den ville gå gjennom EU-kontrollen i det hele tatt. På en måte gjorde den det, men siden den kom med ikke god-kjente koder var det ting som måtte fikses. Når vi kommer til det punktet er alltid neste spørsmål: hvor dyrt er det og er bilen verdt det?
Denne gangen var det heldigvis ikke veldig dyrt å få fikset det som måtte fikses, så det skjedde i dag og nå er bilen godkjent i to nye år. Sånn sett en gledens dag selv om jeg måtte betale litt. Tross alt ville en ny bil vært mye dyrere…
Så det er faktisk mesteparten av det jeg har gjort i dag. Kjørt til verksted og så har jeg ventet… Tross alt tok det litt tid, men siden bilen nå er godkjent var det verdt det føler jeg 😊
Det begynner faktisk å bli en stund siden forrige gang jeg la et puslespill. Sånn blir det når andre ting får prioritet. Pakke, rydde, kaste, donere, selge, flytte og ha studiestart. På bare et par måneder har det skjedd mye, men jeg skulle likevel ønske at det på en måte hadde skjedd enda mer (utrolig, men sant).
Selvfølgelig er det blitt en del strikking også, men det må til for å roe nerva… Den fysiske og mentale pausen jeg får når jeg strikker ligner litt på roen jeg får når jeg går tur i skogen.
Puslingen er også en måte å roe meg på, men for å få gjort det trengs litt plass. Hvor mye plass avhenger selvfølgelig av hvor stort puslespillet er. Mine puslespill er alt fra 500 til 3.000 brikker, men jeg har fått låne det ene puslespillet til min søster – det er på hele 5.000 brikker og tar dermed opp mye plass. Plass som jeg for øyeblikket ikke har.
At jeg dermed må forte meg å finne meg nytt hus (og jobb) er det ingen tvil om…
Noen ganger lurer jeg på hva verdien av ting er. Enkelte ting er forholdsvis enkelt å gjette seg frem til – ting en kjøper i vanlige butikker hvor de fleste (eller alle?) ting har prislapper på (men en gang i blant er det faktisk mulig å prute – selv her i Norge).
Andre ting er vanskeligere å vite verdien av. Møbler en selger som privatperson på nett for eksempel. Eller hus. Eller egenprodusert håndarbeid…. Akkurat nå er det vel kanskje den siste (håndlagde ting) jeg er mest nysgjerrig på. Riktignok har jeg vært nysgjerrig på det en stund, men foreløpig har jeg ikke testet ut priser for å si det sånn…
For håndarbeid kan det være utfordrende å vite verdien. Garn koster en del. Produksjonstiden på for eksempel et par pulsvarmere (eller andre ting for den saks skyld) kan variere stort. Et par helt enkle og korte pulsvarmere vil være mye raskere å strikke enn et par lengre med mer mønster.
Nå har riktignok ikke de jeg nettopp har strikket mye vanskelig mønster, men jeg har jo også andre ting jeg gjør i løpet av en dag. Kanskje jeg en gang burde regne på antall timer jeg bruker? Jeg vet i alle fall at disse startet jeg på tirsdag 29. august og avsluttet på søndag 3. september (men jeg festet trådene mandag 4. september – så jeg burde kanskje regne med den dagen også?). En ting er sikkert – jeg brukte ikke hele dagen alle de dagene (6 dager) – tross alt måtte jeg bli ferdig med å tømme og vaske huset og overlevere nøkler fordi salget var i boks og overtakelsen var 1. september. Likevel vil jeg tro jeg strikket et par timer hver dag, noe som gir meg omtrent 6 dager gange 2 timer per dag = 12 timers arbeid. Garnprisen på dette garnet (“Fin” med 50% babyalpakka og 50% silke) ser ut til å ha vært kr 89,- for ett nøste (nå kr 53,- på salg).
Sannsynligheten for å få god timebetaling er forsvinnende liten med håndarbeid, men hva ville du tenkt at prisen på et sånt par med pulsvarmere burde være? (Husket du å ta med garnprisen?) (og alle arbeidstimene?)
Det viktigste spørsmålet: Hva ville du vært villig til å betale?
Det kan være lurt å starte studier i tide…Mine studier startet egentlig forrige uke og jeg deltok på startsamlingen. Tross alt var jeg i innspurten med hussalg og overtakelse, så det var ikke mer jeg rakk. Uheldigvis betyr det at jeg allerede er en uke på etterskudd…
Heldigvis for meg er studiet på deltid og alt er nettbasert, men jeg må jo passe på å levere inn oppgaver i tide. Denne uken er dermed egentlig andre studieuken, men jeg har min første studiedag i dag. Alt materialet for både forrige uke og denne uken ligger ute, så her er det bare å kjøre på.
En annen utfordring jeg har er at jeg ikke lenger bor alene, men jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å klare å fokusere. Så dette kan bli spennende…
Sommeren er på mange måter over – vi er tross alt i september. På den annen side – det er sol med god varme i dag (burde sikkert vært mer ute?).
Rydder fremdeles blant tingene mine – nå er det for å få en oversikt over hvor ting er. Det kommer til å ta sin tid for å si det sånn…Det er mye ting på mange steder, men nå er i alle fall alle tingene samlet i ett hus. Riktignok er ikke det bare, bare fordi huset var allerede bebodd med mye ting. Når mine ting da kom i tillegg…vel, det er godt jeg solgte mesteparten av møblene mine?
Noe annet som tar tid er enkelte ting som gror – alt gror på sin egen tid, men nå blomstrer endelig den ene solsikken. At den har brukt mer tid enn jeg kanskje trodde den ville kan sikkert ha en sammenheng med at jeg ikke har tatt meg tid til å ta godt vare på den. Tross alt trives planter med å få vann, nok sol (den biten har jeg ingen kontroll over), god jord og kanskje litt gjødsel innimellom.
