Det er mange ting vi bruker penger på, så det er mange steder vi kan spare penger. Når jeg sier “ikke spar penger på mat” betyr ikke det at du skal bruke masse og dermed sløse masse. Heller være litt fornuftig. La være å kjøpe godteri og brus til alle dager, men la det være mer spesielt så du gleder deg mer til det (eks. lørdagsgodt). Det gjelder mange ting i matveien. Sjekk hva du har i skuffer og skap og lag deg en plan. Hva skal du spise til ulike måltider så du faktisk spiser opp maten du kjøper fremfor å måtte kaste mye mat? Det er godt for lommeboka, naturen og klimaet. Kjøp sunn og god mat. Det er tross alt viktig å spise ikke bare nok mat, men næringsrik mat. Underernæring er kanskje ikke så vanlig, men hva med feilernæring?
Selv har jeg lagt til mer grønnsaker, generell variasjon og rødt kjøtt i kosten min – noe som også har hjulpet meg så jeg ikke sliter med jern og vitaminmangel. Et i overkant ensidig kosthold er “tydeligvis” ikke så sunt i lengden… Dette gjør at jeg bruker noe mer penger på mat enn jeg har gjort før (kjøtt er dyrere enn spaghetti), men jeg er også mer i balanse når det gjelder næring.
Kanskje du kan kjøpe litt mindre av søtsakene og heller kjøpe litt mer grønnsaker og kjøtt? (rene kjøttstykker fremfor pølser – ja, det er dyrere, men målet er jo ikke å spise det hver dag) Utfordre deg selv: kan du lage nye kombinasjoner så du spiser variert, men likevel klarer å spise opp maten du har kjøpt? Om du har testet noe nytt du virkelig ikke liker å spise og vurderer å kaste det som er igjen i boksen/flasken eller lignende – gjør som meg: gi det til noen andre – kanskje de liker det? (mine foreldre har blitt “utsatt” for dette flere ganger – med varierende hell) Noen ganger kan et variert kosthold kanskje koste noe mer, men om du holder kroppen sunnere så kan du være du har igjen for det helsemessig.
Noen ganger er det helt topp å være på bunn. Som i dag for eksempel – jeg er nederst på listen, men siden jeg vanligvis er milevis unna den er det helt topp. Det er ikke første gangen jeg er på topplisten, men det har ikke skjedd så ofte (så det er godt det ikke er derfor jeg skriver her – likevel, det er artig å se at folk har tittet innom!).
Forkultivering av frø – jeg er i startgropa! I utgangspunktet har jeg ikke noe sted som er spesielt egnet for forkultivering av frø – kanskje spesielt ikke for å styre med jord fordi det blir så mye søl av det. Jeg har i det minste en stor dings jeg kan jobbe i for å minske sølet. Før det hele starter måtte jeg jo ta inn jord så jeg hadde noe å så i. Det har vært litt mildere noen dager nå så jorden var ikke helt frossen, men den var litt i kaldeste laget til at jeg orker å ha fingrene i den for lenge av gangen.
I det minste har jeg tatt jorden inn så den blir mer behagelig temperatur å jobbe med. Frø har jeg allerede. Fant også noe å ha det i – man tar hva man har for å si det sånn. Så hva er det jeg planlegger å starte med? Vel, det har jeg fundert på en stund (skrev noe her), men nå tror jeg at jeg har bestemt meg. Paprika tar lang tid – det gjør tomater også, men jeg er ikke sikker på om jeg skal ha tomater i år. Tomater tar mye plass og jeg er ikke så glad i tomater. Paprika derimot, tar også litt plass, men det liker jeg veldig godt. Andre ting jeg tror tar lang tid er løvemunn og stemorsblomst. De to har jeg ingen instrukser for så det blir spennende. Løvemunn og stemorsblomst kjøpte jeg i fjor og hadde ute om sommeren og når de var avblomster samlet jeg frø. Om frøene vil spire og hvor lang tid de vil ta aner jeg ingenting om; ei heller når de egentlig skal sås.
Vanligvis drar jeg på jobb – fysisk, men i dag blir det jobb hjemmefra – noe jeg ikke er så vant til. På den annen side er det veldig praktisk å ha den muligheten. Å ikke måtte kjøre på jobb, men kunne ha kontordag hjemme. Eneste “ulempen” var at en del av dagens plan var å handle på vei hjem. Vel, jeg får vel gå meg en tur senere i dag (har heldigvis en butikk nær nok til det).
Jeg følger ikke mest med i nyhetene, men jeg titter innom og leser noen overskrifter her og der. I dag var jeg innom nrk.no og så en overskrift jeg ble nysgjerrig på. “En lærer på tåhev“. Jeg vet det finnes rasisme i ulike former rundt om kring i verden – det er det vel ingen som tviler på?
I dette tilfellet er det snakk om en lærer som blir beskyldt for skjult rasisme. Det er jo i vinden nå om dagen – skjult rasisme; systemisk rasisme; hvite privilegier (fritt oversatt fra engelsk) og sikkert mer jeg ikke har fått med meg.
Rasisme er i smal betydning oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.
Sånn jeg forstår rasisme er det å sette folk i bås basert på en spesifikk ting (eks. hudfarge, religion eller hvor en kommer fra) og diskriminere folk ut fra det. Altså å mene at noen er bedre enn andre basert på den spesifikke tingen. Jeg skal ikke nekte for at jeg plasserer folk i båser noen ganger, men det er for å gjøre ting lettere å forstå og systematisere – ikke fordi jeg tenker noen er dårligere basert på den ene tingen. En idiot er en idiot uavhengig hvilke farge personen har på huden, hvilken religion den bekjenner seg til (eller ingen religion for den saks skyld) og hvor i verden personen er født – og det samme om det er en hyggelig og snill person. Etter min meningen er det en mye enklere måte å skille folk på. At folk kommer fra ulike steder i verden; ser ulike ut, har ulike kulturer gjør verden mer interessant – tenk om at alle skulle vært helt like?
Uansett, i kronikken jeg nevnte over var det kommet et spørsmål/en kommentar om en hvit løgn var bra og en svart løgn var dårlig og om ikke det var rasisme. Personlig har jeg hørt om løgner og hvite løgner, men aldri svarte løgner. Så den ble jeg forvirret av uansett. Dessuten tenker jeg at det er kanske å dra det litt langt? Svart og hvit er farger; lyst og mørkt er beskrivelser. Mange ganger blir blir lyst og mørkt brukt når det snakkes om kampen mellom det gode og det onde. Dagslys er nødvendig for å få ting til å gro, det betyr ikke at vi ikke trenger natten – en hvileperiode kan vi ikke overleve uten. Det henger sammen; du kan ikke ha det ene uten det andre.
Selvfølgelig skal vi ta hensyn og bruke hodet, men i mange tilfeller er ord og uttrykk nettopp det – ord og uttrykk. Tenk så herlig det ville vært om vi klarte å se folk for den de er ikke hvordan de ser ut eller hva de tror på eller alle de andre måten vi deler de inn på. Hvem de er som personer; om de er snille, hyggelig og hjelpsomme – eller fullstendige idioter. Om de respekterer hverandre og tar hensyn og tar vare på naturen så godt de kan…
Her om dagen nevnte jeg at jeg hadde en spragle (coleus) som begynte å bli ganske strantete (er det egentlig et ord å skrive eller er det bare et ord en sier?). Flere sa at det var naturlig når vinteren var her, men å klippe den ned og lage stiklinger så de ble fine til våren var sånn det ofte ble gjort. Absolutt godt poeng. Skjønt, jeg har noen ganger hatt litt utfordringer med å lage stiklinger – på noen planter. Så jeg tenkte jeg skulle prøve ut to ulike varianter – hvilken vil fungere best for meg?
Så jeg klipte ganske godt av selve planten. I potten til venstre har jeg dyttet stiklingene ned i jord som jeg hadde fuktet godt på forhånd. I den lille vasen til venstre har jeg bare fyllt opp med vann og en haug av stiklinger. Jeg håper på suksess på begge variantene. At alle roter seg og overlever. Forrige gang jeg fikk noen stiklinger av mine foreldre fikk jeg en annen variant av spragle som allerede hadde stått i vann og rotet seg, men når jeg satte de i jord døde de. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det kan være at jeg ikke klarte å holde jorden fuktig nok siden de var vant til kun vann. Uansett, nå har jeg mange stiklinger å teste det ut med.
Eneste minuset med å gjøre dette er faktisk om alle overlever…Da får jeg for mange planter igjen – ikke det at det egentlig er mulig å ha for mange planter, men det har noe med plassen å gjøre – jeg må jo ha plass til alt sammen.
Noen ganger tar ting mye lenger tid enn jeg ønsker – faktisk så lang tid at jeg lurer på om jeg har gitt opp uten å innse det selv. Denne gangen er det et hekletøy som er greia. Jeg tror jeg har heklet alle remsene som trengs for å fullføre et sengeteppe til enkeltseng (som vil matche det jeg har heklet og sydd sammen til et sengeteppe til dobbeltseng). Det gjorde jeg i fjor sommer/tidlig høst. Så fortsatte jeg med å starte å sy det sammen og jeg kom et stykke.
Nå har det ligget på sofaen min og tatt opp plass i flere måneder uten at det har skjedd noe mer. Ja, jeg vet at det ikke vil magisk skje av seg selv – jeg må faktisk gjøre noe. Stadig vekk tenker jeg at i kveld, da skal jeg fortsette. Foreløpig har det ikke helt slått til for å si det sånn. Så det ligger der og gjør narr av meg fordi jeg aldri får suset meg til å fortsette og fullføre. Så hvor lenge skal det gå før det ikke bare fortsetter å være liggende, men faktisk blir fullført?
God morgen alle sammen. Det er fredag og starten på helgen nærmer seg. For helgen starter vel ikke før arbeidsdagen på fredag er over? Det er i alle fall sånn jeg ser på det.
Ennå er det mørkt ute, men siden det har snødd litt i natt er ikke mørket så mørkt som det har vært de siste dagene. Det er så stille at jeg trodde det var tidligere på morgenen enn det tydeligvis er (jeg skal ikke på jobb i dag, så det var greit å stå opp litt senere). Jeg skal nok måke litt, men det er ikke mye snø som har kommet – bare et tynt dekke.
Om morgenen, mens det fremdeles er mørkt ute, kan jeg gjerne starte dagen og gjøre ting. Når ettermiddagen kommer med mørket igjen derimot, da er det som om kroppen går inn i en liten dvale og det blir vanskelig å få gjort nesten noe som helst. Heldigvis går vi mot lysere tider, og jeg uansett alltid håndarbeid som kan holde meg opptatt så jeg i det minste gjør noe på kvelden når mørket har senket seg.
Nå vet ikke jeg hvordan din økonomi og dine forventninger er, men jeg ble overrasket når strømregningen for november kom (og jeg tror ikke denne kommer til å være mindre…). Det var kaldere i desember enn i november og jeg vet jeg brukte mer strøm (til tross for at jeg var hos mindre foreldre i jula). Hva strømregningen for desember vil komme på vet jeg foreløpig ikke, men det er garantert ikke billig.
Med tanke på at vi bor i Norge, det er vinter og ingen ønsker å fryse ihjel – må vi bruke en god del strøm. Det er ikke luksusforbruk – det er overlevelse! Så vidt jeg forstår er strøm billigst midt på natten, men det er jo når vi er våkne vi har behov for et varmt hus, mulighet til å bruke vaskemaskinen på en trygg måte og å lage mat. De fleste har en jobb, noen har barn, så det å snu døgnet er ikke et alternativ – da ville vi dessuten mistet det viktige dagslyset.
En ting som er for sent nå, men som kan være et lurt tips til senere er å forberede seg. Finn ut hvor mye du har betalt for strømmen det siste året og del tallet på tolv. Da får du gjennomsnittet for hvor mye penger du har brukt på strøm i løpet av hele året. Legg til litt ekstra på den summen og sett det av hver måned – inkludert i sommermånedene. Ikke bruk de pengene til andre ting, men la de stå på kontoen. På den måten får du et overskudd i løpet av sommerhalvåret – som “selvfølgelig” blir spist opp i vinterhalvåret, men da blir ikke de høye regningene så like ødeleggende for vinterøkonomien.
Hva vi kan gjøre med selve systemet for å få billigere strøm er jeg ikke sikker på, men jeg har stor tro på at det har noe med politikk å gjøre…. Så spørsmålet blir da: hvem har ansvaret og kan gjøre noe med? Hvordan kan vi påvirket systemet så det ikke blir så ekstreme priser det har vært i vinter?
Jeg har lyst til å kjøpe alle frøene og gro alt mulig forskjellig, men det er dessverre ikke mulig – jeg har rett og slett ikke plass. Det jeg har mulighet til er å planlegge for hva jeg kan få til og hva jeg har plass til. Hvor jeg skal så ting så jeg forhåpentligvis kan utnytte plassen best mulig og få mest mulig ut av det jeg sår – både grønnsaker og blomster. Riktignok har jeg en del fra tidligere år, men det er alltid gøy med noe nytt. Hvert år lærer jeg mer og noen av frøene jeg har (eks. kålrot og hvitkål) tar mer plass enn jeg har mulighet til å gi det i denne omgangen.
Noe jeg vet jeg vil ha er nye gulrotfrø – jeg er veldig glad i gulrøtter og de tar ikke størst plass. Noe annet jeg har fått smaken på er basilikum, så jeg får lage plass nok til å teste ut det også i år. Andre ting jeg vil gro av det jeg allerede har frø til er blant annet margerter, rødbeter, bladsalat, ringblomst, blomkarse, solsikker og sinnia. Jeg har også samlet noen frø (løvemunn og stemorsblomst) som jeg ikke har noen instruksjoner for så det blir spennende forsøk – må bare finne ut av når de frøene skal startes…
