I fire måneder nå har jeg hatt et slankeprosjekt med ullgarn på gang. Det startet faktisk 1. januar så det er på med et skift for jeg er lei av å se på det samme garnet i bokhyllen min.
Noe jeg ikke tenkte på når jeg startet var at når en har et slankekprosjekt kan det være greit å vite startvekten…så 25. februar skjedde første innveiing. Hvor mye garn jeg faktisk brukte mellom de to datoene vet jeg ikke.
Heldigvis lærer jeg, så 1. april hadde jeg andre innveiing av ullgarnet mitt.
Dagens innveiing har ikke skjedd foreløpig, men det kommer. Grunnen er enkel – dagens innveiing er en dobbel veiing: ullgarnet skal veies ut av bokhyllen og bomullsgarnet skal veies inn.
Når jeg så tilbake på bildet av hvor mye garn det var 1. januar må jeg si meg godt fornøyd for nå er det mye mindre i hyllen…
I dag er siste dagen i april. Den siste dagen hvor jeg jobber med slankeprosjekt av ullgarnet mitt. Så det er siste innspurten og jeg har mye å gjøre ferdig.
Sånn sett er det flaks at det er søndag og ingen planer (bortsett fra litt hagearbeid – stille variant).
Først en liten oppdatering på hvor mye jeg gjorde i går: jeg strikket opp 19 gram på et par blå pulsvarmere.
Det jeg må gjøre ferdig i dag blir dermed å feste tråder på tre ting jeg har strikket ferdig, strikke ferdig og feste tråder på de blå pulsvarmerne og strikke ferdig og feste tråder på det hvite pannebåndet (ja, det skal bli ferdig i dag – det er tross alt ullgarn).
Nå som våren er kommet blir det et skifte når det gjelder garn og slankeprosjekt – jeg begynner nemlig å bli temmelig lei å stirre på ullgarnet – det har jeg gjort siden nyttår…
April måned nærmer seg slutten (i morgen for å være helt presis). Jeg jobber fremdeles med slankekprosjekt av ullgarn.
I går ble jeg nesten ferdig med nok en par korte pulsvarmere. Rosa. Et garn som heter Fin som består av babyalpakka og silke. Supermykt, litt glatt og en minitendens til pusete, men ikke mye.
At de ikke er helt ferdig er rett og slett fordi jeg ikke har festet tråder – ingenting er ferdig før trådene er festet (så nå har jeg et par sokker og to par pulsvarmere som er nesten ferdig…).
Hadde det vært lurt å nå endelig få ferdig det hvite pannebåndet? Ja, men jeg valgte å heller starte på enda et nytt par med pulsvarmere. Samme garnet (Fin), men i blått. Dessuten var utgangspunktet mer garn enn det rosa.
Jeg strikket dermed opp de siste 10 grammene av det rosa garnet i går og kom et greit stykke med de blå: 8 gram ble det av de.
De rosa har et litt annet hullmønster enn jeg lager på de blå, men bortsett fra det er de like.
Når en ikke har mønster for det en lager er det ikke alltid like enkelt å få frem bildet en har i hodet.
Sånn blir det med noen prosjekter, så prosjektet jeg holder på med for øyeblikket er jeg sånn 93% fornøyd med – kanskje? (det er vanskelige å være supernøyaktig med prosentene…)
Fargen, garnet og ideen er jeg fornøyd med, men jeg ser forbedringsmuligheter – så de får heller komme på neste prosjekt. Det er en av mange fordeler med strikking (håndarbeid generelt egentlig) – en utvikler seg, lærer nye ting, kan slumpe til å møte nye mennesker og om en skal lage mønster til strikking: matematikk!
Det med matematikken hadde jeg ikke tenkt over, men det er overraskende (for meg i alle fall) mye matematikk i strikking. Nesten så jeg får lyst til å ta et matematikk-kurs for å bli bedre på strikking og mønster. Hm, kanskje det kunne vært et spennende studie?
Til strikkingen jeg gjorde i går: jeg startet med å rekke opp det jeg gjorde dagen før for det var jeg ikke fornøyd med. Så de eventuelle grammen jeg strikket i forigårs telte ikke. I går derimot strikket jeg 12 gram – noe som gjør at jeg er over halvvveis for utgangspunktet 22 gram. Sånn blir det når det ikke er et fullt garnnøste igjen. Det er også grunnen til at jeg strikker fra begge ender av garnet – det blir enklere å få de helt like lange på den måten.
Jeg startet hagesesongen onsdag 19. april i år – da sådde jeg diverse frø i blomsterkassen min som jeg har stående på verandaen.
At jeg ikke hadde noen plan er ekstremt tydelig for det er mange ulike frø og de ble sådd hulter til bulter. I ettertid var nok ikke det den beste ideen, men jeg hadde det veldig gøy mens jeg holdt på!
Siden det er en uke og en dag siden var jeg i ferd med å bli noe utålmodig – jeg tenkte at noe – ett eller annet burde dukke opp snart. På den annen side så har ikke akkurat nettene vært varmest…
Hvilket frø som har spirt og dermed har bursdag i dag er jeg dermed litt usikker på, men det kan være at det er en reddik?
Uansett, det er den første spiren for sesongen i min hage av frø jeg har sådd ute. Forresten er dette året første året på mange år at jeg ikke har forkultivert frø, så alle sesonger er ulike…
Slankeprosjektet for ullgarn fortsetter, men tydeligvis ikke med stor styrke og iver i går.
Har jeg nådd et platå og flater ut litt i slankingen? Jeg tror jeg har hørt at det er en greie med slankekurer – at kroppen jobber for å tilpasse seg sitt nye miljø; tilpasse seg et platå før det fortsetter.
Det betyr ikke at jeg ikke strikket i går, men det lille jeg strikket kommer jeg til å rekke opp igjen for det ble ikke som jeg ønsket. Så jeg syns dermed ikke helt at det teller – jeg må jo strikke det på nytt.
Totalen for strikking i går ble noe, men jeg veide ikke siden det ikke teller og dermed står vekten stille: gårsdagens gram strikket teller som 0!
Lenge siden forrige gang det skjedde for å si det sånn, men det er greit. Ideen var god, men det ble ikke som tenkt, så nå får jeg teste ut en lignende ide og satse på at den blir mer som jeg liker.
Overalt finnes det fristelser – hva du og jeg ser på som fristelser kan godt være ulike ting: godteri, fine klær, garn, puslespill, mat, notatbøker, planter, frø, elektroniske dingser – du skjønner hva jeg mener. Vi er ulike, men vi blir alle fristet av ulike ting til ulike tider på ulike måter. Fristelsen derimot – den har vi alle i oss.
Hva vi gjør når vi blir fristet derimot – det vil jeg tro er ulikt.
Noen faller for alle fristelser, noen faller for noen fristelser og så har du sikkert noen mennesker som aldri faller for fristelser (litt usikker på om den varianter av mennesker egentlig finnes…).
Min selvdisiplin når det gjelder å motstå fristelser er varierende – for å si det pent.
At det noen ganger er enklere for meg å motstå fristelser har å gjøre med mentale forberedelser – noen ganger i alle fall.
Ta i dag som et eksempel. Jeg har laget mye av ullgarn jeg har (har absolutt en god del ullgarn igjen – og annet garn, men et fokus av gangen), og føler meg kjempeflink.
Har jeg lyst til å kjøpe nytt garn? JA! Er det fristende? Absolutt. Fristelsen er både på nett og i fysiske butikker. Som i dag når jeg måtte til sentrum for å bytte batteri i klokken min. Fristelsen jeg ikke klarte å motstå var å se på garnet som den ene garnbutikken i by’n har på utsiden av butikken. Jeg visste det ville skje, så jeg hadde forberedt meg: tenkt gjennom hva jeg faktisk kunne tenke meg å kjøpe (garn til ny ullgenser, garn til t-skjorte, garn til å strikke ullpledd og garn til å hekle bomullspledd til sommeren). Jeg hadde også sjekket noen priser på nett og sett litt på hvilke garn jeg eventuelt kan tenke meg (sliter med å bestemme meg).
Så når jeg så garn på salg og ble veldig fristet – så klarte jeg å motstå fristelsen! Jeg så kun på garnet som var på utsiden, og kun det som var på salg. Ingen av fargene var helt det jeg så for meg. Dessuten, jeg visste om garn i lignende kvaliteter som var billigere på nett. Disse mentale forberedelsene jeg hadde gjort medførte dermed at jeg klarte å motstå fristelsen!
Heldigvis for meg er ikke jeg den som handler mest på nettet, så den klarer jeg stort sett å motstå. Riktignok blir det stadig vanskeligere, men når det gjelder garn så har jeg en plan.
Å motstå fristelser generelt er ikke enkelt, men jeg har tro på at det er lettere med litt forberedelser.
Nok en oppdatering på slankeprosjektet – akkurat den biten blir jeg nok ikke lei (heldigvis). Selve slankeprosjektet derimot – det begynner faktisk å tære litt på.
Fremdeles har jeg ikke festet tråder, men jeg ble ferdig med en par korte rosa pulsvarmere. Hvorfor de ble så korte? Enkelt – det var ikke mer garn. Siden jeg ble ferdig med dem betyr at jeg strikket opp de siste 16 grammene av det garnet i går. Pulsvarmerne veier 18 gram (jeg hadde startet dagen før).
Lengden ble ikke mer enn 8,5 cm, men noen ganger trenger en bare litt ekstra varme – ikke mye, så jeg tenker det blir sikkert bra. Garnet er Dale Baby Ull som er et 100% merinoull superwash – mykt som…vel, jeg vet ikke hva – et dagsgammelt lam kanskje? Uansett mykt nok til at om jeg hadde hatt en genser eller noe i dette garnet hadde jeg nok ikke gjort noe annet enn å kose meg selv.
At jeg har strikket opp mye av ullgarnet er det ingen tvil om, men jeg har mye igjen – og jeg har mye annet garn, men det får ikke lufte seg enda (men 1. mai med bomullsgarn nærmer seg fort). Så fornøyd jeg er med utviklingen med at det blir mindre tilfeldig garn igjen, finner jeg at jeg også får mer og mer lyst til å kjøpe garn (har flere planer om hva jeg ønsker å lage av større ting og de er jeg nødt til å kjøpe garn til…).
Enn så lenge har jeg klart å holde meg unna å kjøpe mer garn, men det føles stadig vanskeligere – mon tro om jeg er i ferd med å gå på en skikkelig smell i slankekuren min??
I april betalt jeg litt ekstra på studielånet og følte meg fornøyd med at terminbeløpet mitt skulle bli 8 kroner mindre i måneden. Jeg visste at rentene var på vei opp – fra 3.338% til 3.532% fra 1. mai. Så langt, så greit.
Jeg sjekker alltid sidene til Lånekassen hver måned – og kanskje spesielt de gangene jeg betaler ekstra fordi jeg liker å se at terminbeløpet blir mindre.
At rentene skulle opp fra mai visste jeg, men jeg regnet jo med at det var regnet inn i betalingsplanen hos Lånekassen når de hadde registrert inn betalingen for april. Det var tydeligvis feil? For regningen jeg fikk for mai var ikke på kr 645, nei, den var på kr 649.
Er det store forskjellen? Selvfølgelig ikke, jeg klarer de fire kronene jeg ikke var forberedt på, men jeg føler meg likevel litt lurt fordi jeg forventer at betalingsplanen er oppdatert siden de har klart å få med seg at april-betalingen er kommet inn.
Siden rentene fortsetter opp ser det ut til at terminbeløpet (enn så lenge i alle fall) blir kr 650 for juni – og jeg som var så fornøyd med at terminbeløpet endelig var kommet under den runde summen…
Vel, jeg får prøve å selge noe så jeg kan legge den summen jeg selger noe for til det jeg betaler på studielånet.
Dagpenger jeg får fra NAV er nemlig ikke noe å skryte av – jeg går i minus hver måned – så her er det om å gjøre å få ned alle utgifter – inkludert terminbeløpet hos Lånekassen…
Ny dag, ny oppdatering på slankeprosjektet for ullgarn. Det er ikke lenge til dette delprosjektet avsluttes.
Jeg strikket ferdig sokkene i går og startet på nok et par med korte pulsvarmere. Hvor mange par med pulsvarmere jeg har strikket nå vet jeg faktisk ikke, men det begynner å bli en del.
Pulsvarmere er heldigvis ikke et problem – jeg satser på at jeg får solgt de på et eller annet vis. Problemet som er tilbake er å feste tråder. Det tar ikke så lang tid, men jeg foretrekker selve strikkingen. Så nå har jeg to par sokker som er nesten ferdige – må bare feste trådene. Det hvite pannebåndet i babyull er heller ikke gjort ferdig, men nå blir det rosa korte pulsvarmere – og i baby ull (men i annet garn enn pannebåndet).
Sokkene brukte jeg 15 gram til på i går, men jeg rakk bare å bruke 2 gram av det rosa garnet foreløpig. Hva jeg skal gjøre med de resterende 31 gram av sokkegarnet vet jeg foreløpig ikke, men de 16 grammene av det rosa garnet skal bli helt brukt opp i alle fall.
Kanskje jeg skal gjøre de rosa pulsvarmerne og det hvite pannebåndet ferdig og så feste alt av tråder i en jafs? Uansett så skal det være ferdig senest 30. april for garnbyttet skjer 1. mai 🙂
