Skammens kurv

Håndarbeid er noe jeg liker veldig godt – strikke, hekle og veve (det har dessverre ikke skjedd på mange år).

Starte nye ting. Finne på nye ting å lage. Gjøre selve jobben. Se fremgangen. Følge med på at garnhaugene i bokhyllen minsker fordi jeg lager ting av det. Stillheten ved å bare fokusere på det jeg lager (mens jeg drikker te…). Det er så mange ting jeg liker ved å gjøre håndarbeid.

Ofte har jeg flere prosjekter på gang samtidig fordi de fyller ulike behov. Noe jeg kan ta med som er lett å gjøre uten å måtte stirre på arbeidet og telle masse. Noe som krever mer tankevirksomhet (spesielt om jeg ikke har mønster). Noe som krever konsentrasjon for å være sikker på at det blir riktig (ting med mye mønster i ulike varianter).

Skammens kurv prøver jeg å ikke fylle på, men noen ganger tar det litt overhånd. Om du lurer på hva skammens kurv er: kurven jeg legger det jeg er nesten ferdig med. Det eneste som ikke er ferdig på det er å feste tråder.

Forresten ligger det noe ekstra nederst i skammens kurv som har ligget der i mange måneder nå. En halvferdig cardigan. Min første cardigan – jeg har nemlig slitt med å klare å plukke opp riktig antall masker på stolpene…

En eller annen gang må jeg ta hånd om det som ligger i skammens kurv – feste trådene på de ulike tingene og gjøre ferdig cardiganen. Når det skjer er jeg mer usikker på, men jeg håper det skjer snart?

Om du lurer på hva annet skammens kurv inneholder (enn bare cardiganen): et par leggvarmere, to par pulsvarmere, en vaskeklut og to løpere….

Regjeringen og pengebruk

Først: jeg innrømmer glatt at jeg ikke har fulgt mest med på revidert nasjonalbudsjett og alt som foregår med regjeringen og pengebruken deres.

Så: etter en kjapp titt på denne artikkelen hos Nettavisen ser det ut til at de bare bevilger seg mulighet til å bruke mer penger. På en måte så håper jeg kanskje at jeg har misforstått?

Om jeg mangler penger til noe kan jeg ikke bare si at jeg skal ha mer av kaken – jeg må faktisk foreta noen vurderinger: hvor skal jeg kutte og hvor kan jeg få mer inn?

Siden det ikke alltid er så enkelt å få inn mer penger i en rask håndvending, ville jeg måtte kuttet (noe jeg har startet med ved å begynne å bytte forsikringer). Hvor mye og i hvilke kategorier vil variere ut i fra både årstid (eks. dyr strøm om vinteren) og andre variabler. At jeg ikke bare kan begynne å trykke egne penger er det ingen tvil om at jeg ikke kan gjøre (ganske ulovlig…).

Jeg liker dessuten å se de lange linjene i økonomien og planlegge for fremtiden så den blir best mulig på alle måter. Noen ganger betyr det å spare mer på enkelte ting i nåtiden, så det vil bli lettere å gjennomføre ting i fremtiden.

Det er her jeg faller litt av når det er snakk om regjeringen og pengebruk – de ser ut til å ikke helt ha evne til å planlegge godt nok for fremtiden?

At det er mange variabler, lite stillstand, mye uro og mye uvisshet  er riktig – men å bare bruke mer og mer og ikke kutte noe særlig henger ikke helt på greip?

Esken med det håndlagde…

Håndarbeid er noe jeg koser meg mye med. Fordelen er at jeg også får laget ting av en liten bit av alt garnet jeg har (jeg har mye – bare sjekk ut når jeg veide noe av det).

Jeg har strikket og heklet mye – kanskje spesielt siden nyttår hvor jeg begynte å virkelig ta tak i slankeprosjektet mitt (av garn altså).

Mye har nå fått plass i en eske. Den er nå full. Så det er på tide å begynne å fylle en ny eske.

Eller, aller helst skulle jeg solgt alt sammen. En god stund nå har jeg hatt lyst til å finne et marked jeg kan sitte på og selge det jeg har laget. Jeg tror jeg muligens har funnet et som kan fungere, men så er det å ta mot til å seg…

Et annet aber er om jeg har nok til å selge på et marked. Riktignok aner jeg ikke hva som ville solgt og om jeg ville solgt noe for den saks skyld, men om jeg har et bord vil jeg at det i det minste skal se fullt ut i starten.

Så om det holder med esken med det håndlagde vet jeg ikke. Kanskje jeg må produsere en stund til og se hvordan ståa er?

Dagens skrekkopplevelse

Jeg var en tur i sentrum i dag for å møte en venninne til lunsj – det ble en hyggelig lunsj 🙂

Skrekkopplevelse skjedde rett før lunsjen. Jeg hadde et ærend – jeg skulle innom strikkebutikken og kjøpe meg en strikkefisk (jeg gleder meg til å strikke neste genser og ser nytten av å ha en strikkefisk).

Mens damen i butikken og jeg stod og snakket om strikkefiskene hørte jeg plutselig trippende føtter på gulvet – de kom fort og jeg tenkte det var en liten hund. Siden lyden kom fort nærme så jeg meg raskt etter eieren – burde ikke være vanskelig å få øye på siden butikken er veldig liten.

Det var ingen eier fordi det var ingen hund. Det var en kråke! En kråke som var kommet så plutselig at den var rett ved føttene mine. Jeg hoppet et skritt bakover mens både den ansatte og jeg skvetter og kråka begynner å flakse.

Først rygget begge vi menneskene, men så ble vi fort enige om at den måtte ut for dette kunne gå skikkelig dårlig. Spesielt når vi så mot døra (som stod åpen) og at kråke nummer to også var på vei inn i butikken.

Bare tenk tanken på om de begge hadde begynt å fly rundt….

Heldigvis snudde kråke nummer to og kråke nummer en løp raskt ut igjen av butikken (men ikke før den hadde lagt fra seg en liten “gave” på gulvet…).

Innrømmer glatt at det var litt hjerte i halsen et lite øyeblikk der gitt! Heldigvis endte det godt for alle parter og jeg fikk kjøpt strikkefisken jeg ville ha.

Nett, nisje eller kjede?

Hvor foretrekker du å handle – eller kanskje du foretrekker å handle ulike steder for ulike ting?

Det kan være praktisk å ha tilgang til alle variantene: nettbutikk, nisjebutikker og kjedebutikker.

Selv bruker jeg alle til ulike ting. På den annen side – jeg handler ikke så veldig mye (innbiller jeg meg i alle fall). Mest matvarer egentlig – og det blir i kjedebutikker fordi det er lettest tilgjengelig for meg.

Er håpet dødt?

Lenge har jeg vært på utkikk etter hus å kjøpe (eller, aller helst vil jeg ha et lite småbruk med plass til stor kjøkkenhage og noen dyr). Å finne det jeg vil ha – som jeg også har råd til – er derimot ikke så enkelt.

Jeg har nevnt det flere ganger tidligere, og selv om jeg leter begynner jeg noen ganger å lure på om håpet om å finne noe er dødt.

Selv syns jeg ikke at jeg er kravstor, men noe av utfordringen er pris. Det handler om penger. Hvor mye jeg som enslig kan få i lån; hvor mye egenkapital jeg har i nåværende hus; og hvor mye fri kapital jeg har.

Å tenke at jeg fortjener at banken låner meg masse penger så jeg får det jeg vil ha er ikke realistisk – banker leker ikke butikk – de skal drifte på en måte som gjør at de har profitt. Dessuten har jeg ikke lyst til å ha masse lån (ei heller har jeg mulighet til det for øyeblikket).

Er drømmen død? Er håpet dødt? Jeg håper ikke det, men negativiteten siger noen ganger inn fordi det tar lang tid og jeg ikke trives best der jeg bor (en meg-greie – rekkehus passer ikke best for introverten meg som helst vil ha naboer langt nok unna til at jeg ikke engang kan rope til dem…).

En nydelig tur i blåsten

At sola skinner når jeg er ute og går tur er noe jeg setter pris på (ja, jeg husket solkrem).

At det blåser mye er jeg litt mindre glad i, men med passe klær så jeg ikke ble kald gikk det helt supert.

Fargene i skogkanten lyser om kapp med sola – og det er godt mulig at disse er like gule som sola, men jeg vet ikke hva de heter.

Lilla blomster var det mye mindre av, men det hjelper ikke på kunnskapen min – jeg vet ikke hva denne heter heller.

Løvetann derimot – den vet jeg hva heter. Tidligere har jeg jobbet hardt for å luke den vekk når jeg finner den i hagen. I år derimot, har jeg valgt en annen tilnærming – jeg ser nytten av løvetannen. De er høyt elsket av insekter, røtter jobber hardt for å løse opp jordlaget og klargjøre det for andre planter og den er spiselige så vidt jeg vet (men jeg har aldri testet – kanskje jeg burde finne ut av hvordan en tilbereder løvetann?).

Jeg spiste ikke noe av syren i dag, jeg tenkte den skulle få blomstre i fred. Ofte når jeg tusler ute i skogen hender det at jeg jafser i meg noen syreblader her og der – de er så herlig forfriskende.

Så det var dagens lille bildekavalkade fra gåturen jeg tok.

At vi trenger naturen mer enn naturen trenger oss håper jeg ikke det er noen tvil om, så ta vare på naturen rundt deg så godt du kan 🙂

Nok en god latter (og mer garn?)

I helgen som var besøkte jeg mine foreldre og på lørdagen endte vi opp med å dra for å se om vi kunne kjøpe et par klesplagg jeg har behov for. Det var i alle fall målet. Dessverre fant jeg ikke det jeg ville ha, så det ble ingen nye klær på meg.

For rett over en uke siden foretok jeg garnbyttet i bokhyllen fra å ha ullgarn til å ha bomullsgarn liggende fremme og klart til bruk. Det gav meg en god latter.

Målet er fremdeles å bruke garn og ikke kjøpe mer før jeg har brukt mye av det. På den annen side er det ting jeg ønsker å lage som jeg ikke har garn til: ullgenser (jeg har bare to og trenger en til), t-skjorte (har aldri prøvd så det blir å lære noe nytt), ullshorts (til kalde dager for jeg fryser så lett på rumpa og lårene), rillestrikket ullpledd og heklet pledd i bestemorstriper.

Det rillestrikkede ullpleddet jeg har i tankene vil være i jordfarger – brunt, ulike grønnfarger og kanskje en mellomgrå farge. I utgangspunktet tenkte jeg at det skulle bli brede striper, men jeg er ikke så innmari glad i striper så jeg var litt usikker.

Min mor visste om alle ønskene mine og vi gikk innom garnbutikken som hadde alt på salg fordi de skal stenge. At garnbutikken skal stenge ned er veldig trist, men lyspunktet ble jo at det ble muligheter for billigere garn.

Jeg endte opp med fire nøster med sokkegarn, så nå kan jeg strikke to par sokker. Noe skuffet var jeg fordi jeg ikke hadde funnet garn til tingene jeg tenkte jeg ville ha garn til (noen av tingene rett og slett fordi jeg ikke visste hvor mye garn jeg hadde behov for).

Når vi kom hjem igjen til mine foreldre og min mor tok en ekstra titt på garnfargene jeg hadde fått tak i – sa hun om det ene at “dette kunne jeg jo strikke pledd av” – og jeg bare begynte å le. Ingen av oss hadde tenkt at jeg kunne strikke ullpledd av det grønn-brune flerfargede sokkegarnet…med tanke på at det var akkurat de fargene jeg hadde tenkt på og snakket om… Vi snakket faktisk om ullpleddet jeg ønsket å strikke og fargene jeg ønsket mens vi var i garnbutikken, men ingen av oss koblet at jeg kunne strikket pledd av garnet jeg da bare tok med to nøster av for å strikke sokker…

Riktignok er jeg ikke sikker på om de hadde hatt nok nøster av garnet til et helt pledd, men likevel – ingen kobling hos noen av oss…

På den lyse siden: nå vet jeg hvilket garn jeg skal strikke ullpledd av – jeg må bare kjøpe inn nok nøster…

Stadig vekk noen som har bursdag!

For en liten stund siden sådde jeg en god del frø hulter til bulter i plantekassen min, og etter en stund dukket den første spiren opp.

Akkurat hva jeg sådde hvor husker jeg ikke – jeg var bare overlykkelig for at jeg endelig kunne putte frø i jorda ute…Jeg vet ca hva jeg sådde, men aner ikke hvor. Med tanke på at jeg ikke er best på å kjenne igjen spirer, så er det foreløpig mye gjetninger for å si det sånn.

Det jeg vet er at reddikene har spirt – mange av dem faktisk.

Av de andre tingene jeg er sikker på som har spirt er spinat, ringblomst og rødbeter. Det er noen andre småtasser som også har hatt bursdag (= dagen frøene spirer), men de er jeg ikke sikker på hva er. Mulighetene er flere: bindsalat, gulrøtter, kålrot, nepe og bladsalat. Jeg vet det ikke er persille for det sådde jeg i en egen potte, men ingen er kommet opp av dem dessverre.

Jeg er påpasselige med å vanne så jorden holder seg fuktig. I fjor var jeg nemlig ikke like flink til det hele tiden og det ble dårlig avling av en god del ting, så i år er målet å jobbe hardt for å holde jorda fuktig.

Forsikringer og regninger…

Er det noe jeg har tenkt på lenge er det å sjekke forsikringene mine. Nytten av å ha forsikringer håper jeg aldri kommer – det betyr jo at noe har gått galt ett eller annet sted på ett eller annet vis. Så jeg vil gjerne aldri måtte benytte meg av forsikringene mine…

Likevel ser jeg fornuften i å ha forsikringer (og når en har bil er det ikke noe valg i forhold til den i alle fall). Jeg føler at det å ha forsikringer er å betale for en trygghet jeg håper jeg aldri trenger som sagt.

På den annen side – jeg ser ingen grunn til å betale mer enn jeg må i forsikringer. Å sjekke forsikringene og se hvor mye jeg får for det jeg betaler er noe jeg har tenkt på lenge – et par år eller noe om jeg ikke husker feil…

Kan vel si at det var på tide at jeg faktisk gjorde noe. Så nå er det gjort. Jeg har sjekket forsikringene mine og resultatet var at jeg bytter forsikringsselskap. Heldigvis er det en forholdsvis enkel ting å gjøre, men det er å starte som har vært utfordringen.

Nå er det altså gjort og de nye forsikringene blir satt igang med sine regninger. Skulle gjerne hatt færre regninger totalt sett, men å betale forsikringer vil jeg alltid gjøre.

Jeg håper du har de forsikringene som er lurt for deg å ha – og så håper jeg du aldri behøver å bruke de!