Kjersti Gulli

Dørstokkmila – den lengste mila jeg vet om. Det føles som om den bare brer om seg noen ganger. Naturligvis gjelder det trening, eller, for meg er det å gå tur – jeg elsker å gå tur, men dørstokkmila kan likevel virke milelang noen ganger.

Noe jeg ikke har tenkt over før i det siste er at dørstokkmila ikke bare gjelder trening, den kan også gjelde for andre ting i livet: rydding, vasking, sosialisering og studier. Enkelte av tingene liker jeg, mens andre er jeg ikke så glad i. Så hvordan skal jeg håndtere og komme meg forbi dørstokkmila?

Etter å ha vært sykemeldt en stund nå har jeg i det minste fått igjen litt energi, så jeg orker å gjøre noe. Har jeg begynt å bli mer kjent med meg selv? Det føles sånn, for jeg har tenkt mye. Det høres kanskje litt klisje ut, men det er en grunn til at vi vender tilbake til klisjeene; de fungerer. Hvis det er for mye for meg får jeg ikke gjort noe som helt, jeg blir rett og slett helt overveldet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så det jeg har begynt med nå er å ta alt i mindre bolker. Når jeg rydder så rydder jeg kanskje bare i ti minutter, men på den måten har jeg fått gjort noe; det samme med vasking. Når det gjelder sosialisering, så vil jeg gjerne så mye, men foreløpig er det lurest for meg å holde meg til to-tre sosiale ting i uka (selv om jeg har lyst til mer).

Målet er å studere og gå tur hver dag; jeg liker begge delene veldig godt, og spesielt gåturene er veldig sunne for meg. Siden dørstokkmila er som den er, er det foreløpige målet å gjøre de to tingene omtrent fire ganger i uka. Jeg tror nemlig det er viktig å sette mål som er oppnåelig, men som en likevel må strekke seg etter. Jeg har også bestemt meg for at gåturene må være på minst 20 minutter for å telle, og jeg har funnet den perfekte løypa!

Grunnen til at jeg har valgt ti minutter for andre ting er at det er så kort at en alltid kan få tid til det. Noe som har gjort at jeg faktisk har fått ryddet en del i det siste, så nå skal jeg bare overføre den tanken til vasking også, så blir det mye bedre 🙂

Har du områder i livet hvor dørstokkmila virker helt uoverkommelig?

Mennesker fascinerer meg. Når ting fascinerer meg vil jeg gjerne vite mer om det, sånn har jeg vært hele livet, stadig like nysgjerrig. Jeg tror nysgjerrighet er en god egenskap så lenge det ikke plager andre på noen måte. En lærer mye på den måten, for jeg stiller jo også stadig nye spørsmål (både til meg selv og andre).

Når jeg sier at jeg er en kikker mener jeg at jeg leser blogger hvor folk skriver om livene sine, jeg ser på youtube-kanaler hvor folk filmer livene sine, og jeg ser på folk rundt meg der jeg er. Mennesker fascinerer meg fordi det er så mange av dem som prøver å være like hverandre, ikke skille seg ut, men likevel ønsker de å være spesielle og unike. En herlig miks som ikke alltid er mulig å få til. Det er mange en kan prøve å definere som normale, men de fleste har også noe ved seg som gjør at de skiller seg ut. Det trenger ikke være store ting, det kan være små. Jeg tror de fleste av oss ser på de rundt oss og har en sterk formening om hvem de er og hvordan de er. I noen tilfeller stemmer det, mens i andre tilfeller er det riv ruskende galt.

Vi har en tendens til å putte folk i båser, vi vil kategorisere dem fordi det gjør det lettere for oss å forstå og det gir inntrykk av at enklere verdensbilde. Det føles logisk. Utfordringen er jo at veldig mange ikke liker å bli puttet i en bås, spesielt ikke av andre. Vi vil være lik alle andre, men også unike. Vi kan godt putte oss selv i en bås, men nåde dem som prøver å putte andre i en bås. Det vil vi stort sett ha oss frabedt. Vi vil bestemme over oss selv.

Ved å se på folk gjør jeg meg opp en mening om dem; og i de fleste av tilfellene vet de ikke om det, de kjenner meg ikke og jeg kjenner ikke dem. Likevel dømmer jeg dem og setter dem i båser jeg føler er riktig. Er det en del av å være menneske? Det kan godt være; jeg har aldri studert psykologi så jeg kan ikke mye om den menneskelige sinn og hvordan det fungerer. For å være ærlig så vet jeg ikke alltid helt hvordan mitt eget sinn fungerer heller.

Skriving er å tenke på papiret.

Uansett hvor jeg er ser jeg på folk. Uansett hvor jeg er prøver jeg å sette andre i bås, og misliker hvordan andre prøver å sette meg i bås. Dobbeltmoralskt? Uten tvil, men så er jeg nok ikke alene om det (det er i alle fall det jeg trøster meg med).

Da er dommen kommet; jeg visste at jeg ikke hadde forstått nok, så svaret var ikke akkurat overraskende. Jeg er i det minste ikke alene om det, det var flere som ikke kom gjennom nåløyet som eksamen var. Så bruke sommerferien på å forstå ting kan være en god ide. Noen ting er nemlig vanskeligere å forstå enn andre, det syns i alle fall jeg. Spesielt når det gjelder hvordan en skal regne ut regnskapsmessig og skattemessig verdi av ting, det forvirrer meg.

Dette burde dermed bli kjent posisjon for meg; bøker, oppgaver og studier. Kommer nok innimellom til å ta med meg boken ut for å lese litt i solen også (må bare huske å smøre meg med solkrem).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har studert litt forskjellig med ulike mellomrom og lengder, men en ting jeg fremdeles aldri har klart er å rekke å lese ferdig alt pensum. Vanligvis er jeg en forholdsvis rask leser, men med en gang stoffet blir tyngre bruker jeg lang tid på å lese fordi jeg ønsker å få med meg mest mulig. Jeg skulle ønske jeg hadde en superløsning på den utfordringen, men jeg er dessverre ikke magisk. Dermed vil jeg nå ta sommeren til hjelp, lese litt pensum hver dag, og selvfølgelig jobbe litt med oppgaver også (noe annet ville vært rart). I sommer skal jeg dessuten også jobbe meg gjennom et matematikk-kurs som er forberedelse til det ene faget jeg skal ha til høsten. Med tanke på at det er over 15 år siden forrige gang jeg hadde matematikk på skolen kan det blir interessant (les: yikes, hvordan i all verden skal jeg få til det???)

#studier #student #studentliv #pensum

Teknisk sett er det ikke sommer enda, men det føltes som en nesten perfekt sommerdag på lørdagen som var. Med tanke på at jeg tilbrakte halve dagen i bunad, føltes det som om jeg smeltet. Heldigvis kunne jeg bytte til en lettere sommerkjole etter middagen. Bunaden hadde jeg på fordi tantebarnet mitt stod til konfirmasjon, så nå er hun også voksen. Heldigvis for min søster fikk hun god hjelp av min mor til mat-greier og rydding og sånt som hører med. Mitt bidrag var å legge muffins på et fat:

De bor dessuten på et veldig fint sted, så før konfirmasjonen på lørdagen gikk jeg tur, og så et hus jeg tror er gammelt, men jeg likte fargen og stilen på det så utrolig godt. Jeg gikk ikke bort til hagen, men den så en smule overgrodd ut. Tenk så spennende det hadde vært å finne et sånt hus og så fikse hele hagen så den var akkurat som jeg ønsket meg, det hadde vært noe det!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er lov å drømme seg bort, og det er lov å ønske at en kan få til det en drømmer om en vakker dag. Sånn sett kunne det skjedd i dag; sol, varmt, noen vindpust og bare lette skyer – rett og slett en vakker dag.

For en stund tilbake var jeg på besøk hos en venninne og fikk servert pai til middag. Den var så god at jeg fikk lyst til å lage pai selv også til middag. Heldigvis fikk jeg en paiform til bursdagen min, så det var helt perfekt til å teste ut. Så litt i noen kokebøker og litt rundt på internett, det er så mange ulike varianter av paibunner og innhold. Så gjorde det enkelt, tok bilde av oppskriften som venninnen min brukte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde loff med smør på ved siden av, og husket faktisk å blåse på den varme paien så jeg slapp å brenne meg på tungen (like ubehagelig hver gang jeg gjør det). Glemte helt at det ville vært godt med en liten salat ved siden av, så det får jeg prøve å huske på neste gang.

Hva slags type pai pleier du å spise?

Dagens eksamen var en styrkeprøve i stressmestring, frustrasjon og jernteppe – det var i alle fall sånn det føltes. Må forresten ikke glemme tålmodighetsprøvene mellom hver av delene.

Eksamen var tredelt og første delen var en praktisk oppgave på excel; jeg vet jeg har noen bommerter, men jeg rakk å fylle inn alle cellene – nesten et mirakel. Var så stresset på slutten at jeg skalv. Andre delen var en vurderingsoppgave, de har jeg fremdeles ikke fått helt til, så den delen blir nok ikke mye å skryte av for å si det sånn. Siste delen var multiple choice – 50 spørsmål på 25 minutter – les raskt og svar riktig er greia. Jeg er god på å lese raskt i alle fall (takket være alle bøkene jeg har konsumert i løpet av livet – lurer på hvor mange det er totalt sett?).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Totalen blir nok ikke best, men jeg er evig optimist og lever i håpet. Kanskje gikk det ikke så dårlig som jeg tror? (eller så gikk det akkurat så dårlig som jeg frykter, og da må jeg ta den opp igjen)

Nå skal jeg slappe av resten av dagen, jeg føler at jeg fortjener det nå.

Jeg løpte mye som barn, men i voksen alder – nei. Hvorfor ikke, når vi mennesker er som skapet for løping? Jeg har nettopp lest ut en bok og føler meg inspirert. Boken jeg leste var Født til å løpe* av Christopher McDougall. Jeg mener ikke at jeg går ut med en gang å løper, til det er jeg for komfortabel i sofaen (og dessuten regner det).

Man slutter ikke å løpe fordi man blir gammel.

Man blir gammel fordi man slutter å løpe.

Dette er ikke første boken jeg leser om løping og selv om jeg ikke har gjort mye av det selv, har jeg en følelse av at det ikke blir siste boken jeg leser om det temaet.

Løping er egentlig bare en raskere versjon av noe jeg allerede elsker å gjøre: gå tur. Når jeg får riktig rytme på gåturene mine kunne jeg gått i timesvis uten et eneste stopp, bortsett fra å spise og drikke litt om det var nødvendig. Så vidt jeg forstår har de som løper maraton og lignende lange løp litt samme følelsen, bortsett fra at de løper istedefor å gå.

Det var noe med boken som ressonerte veldig godt med meg uten at jeg kan sette fingeren på en spesifikk ting. Mest sannsynlig var det hele boken og alle de ulike historiene i den. Det er spenning, det er faktaopplysninger, det er menneskets evolusjon, det er ulike mennesker og det er kjærlighet til løping fordi det gir noe helt spesielt. Måten løping skrives om gjør at jeg får lyst til å kjenne på den følelsen selv. Jeg kommer aldri til å løpe så langt, men det er heller ikke poenget, poenget er å kjenne på følelsen av at alt er riktig mens du flyter over stiene og veiene du løper og at det er det eneste som betyr noe.

Jeg har hatt denne boken stående i bokhyllen min i flere år og innser at jeg burde lest den for flere år siden. Da kunne jeg allrede nå ha rukket å kose meg med boken flere ganger allerede (ja, jeg kommer til å lese denne boken på nytt, det er det ingen tvil om). Noen bøker gjør noe med meg, og denne var av den inspirerende varianten.

For noen år siden ønsket jeg meg bedre kondis (det gjør jeg fremdeles), noe som gjorde at jeg prøvde meg forsiktig med litt jogging. Det var ikke så ofte det skjedde, men en gang i blant bare klaffet alt uten at jeg følte jeg døde av å ikke fikk puste. Det er følelsen jeg har lyst til å få igjen, den følelsen av at alt bare klaffer – for det er en helt fantastisk følelse. Det er også en følelse jeg ikke har tenkt på på lenge, så det var godt å lese en bok som minte meg på den følelsen igjen.

//reklamelink

Av alle bøkene jeg har i bokhyllene mine, har jeg flere uleste bøker enn leste bøker.

Ett av målene i år er dermed å lese bøker fra bokhyllen, noe som er et veldig bra mål etter min mening. Utfordringen er jo hvilke bøker jeg skal velge når jeg har så mange av dem. For øyeblikket har jeg 252 (!) uleste bøker. Av disse er det 20 av dem som hører til serier som jeg ønsker å lese i riktig rekkefølge.

Så langt i år har jeg lest 20 bøker. Siden jeg leser ganske raskt er dette et lavt tall til meg å være, men siden jeg studerer deltid ved siden av full jobb, er det et veldig bra tall. Av disse 20 bøkene jeg har lest så langt i år hele 9 stykker vært fra bokhyllen min. Så denne prosenten er veldig mye høyere i år enn den har vært i tidligere år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et langsiktig mål er jo å få lest alle bøkene jeg har i bokhyllen min, men som dere skjønner kommer det til å ta litt tid (rettere sagt: mange år). Valgmulighetene er mange, og jeg blir noen ganger stående lenge, veldig lenge, foran bokhyllene for å prøve å velge en bok jeg ønsker å lese.

Hjelp meg å velge en bok å lese ved å skrive et tall mellom 1 og 252 i kommentarfeltet (og var tallet du valgte helt tilfeldig eller er det et lykketall for deg?)

17. mai. Grunnlovsdagen. Bunader. Is, pølser og sukkerspinn. Flagg. Barnetog, russetog, borgertog. Kjentfolk. Alt det kjente og kjære som denne dagen er hvert år. Med tanke på hvor mye det har regnet den siste uken, er det tydelig at værgudene er på vår side i dag der jeg bor. Ja, det er overskyet, men ikke regn.

For akkurat fire år siden feiret jeg ikke 17.mai noe særlig, jeg pakket ut. 16.mai for akkurat fire år siden flyttet jeg nemlig inn i huset der jeg bor. Heldigvis fikk jeg masse hjelp av mine foreldre og jeg jobbet fra klokken 7 om morgenen og til over midnatt før jeg fikk lagt meg den 16.mai. Så jeg var ganske sliten 17.mai, men jeg pakket ut hele dagen. Hele stuen var full av esker, og jeg brukte hele dagen på å pakke ut så mange som jeg kunne.

Det er viktig å huske på å ta pauser for å slappe av og spise litt på sånne dager. Problemet var bare at når jeg hadde begynt å lage middag innså jeg at jeg manglet egg. Jeg var totalt utslitt og temmelig desperat og tenkte at kanskje det var en bensinstasjon som var åpen og hadde egg? All logikk var forsvunnet ut av hodet, så jeg tenkte jeg fikk kjøre rundt for å se om jeg kunne finne et sted hvor jeg kunne kjøpe egg. Heldigvis for meg var naboen (som jeg aldri hadde møtt før) på vei ut til 17.mai-feiring i finstasen. Det er mulig jeg så litt desperat og gal ut, men de hadde egg. Tror jeg aldri har vært så glad for et egg før.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikk lagd middag og desperasjonen forsvant. Fortsatte å pakke ut resten av dagen, men tok det litt roligere. Heldigvis trodde ikke naboen jeg var gal, men de skjønte at flytting var slitsomt. Takk og pris for gode naboer sier jeg bare!

Det blir lenge til jeg skal flytte igjen, men da tror jeg at jeg skal merke eskene litt bedre med hva som er hvor…

Håper alle har en strålende 17.mai og koser seg masse denne dagen.

Heldigvis hadde jeg ikke dårlig tid når jeg skulle ut og kjøre. Bilen startet nemlig ikke og jeg tror jeg vet hvorfor. Faren min hjalp meg med å skifte fra vinterdekk til sommerdekk på lørdag. Som vanlig var det litt lite luft i dekkene når de ble satt på. Heldigvis har jeg en liten kompressor som jeg kan koble til bilen. Da slipper vi å kjøre til nærmeste bensinstasjon for å fylle luft i dekkene der.

Dermed var den eneste kjøringen jeg gjorde med bilen etter dekkskiftet å kjøre bilen inn i garasjen igjen. Jeg tror jeg burde kjørt en lenger tur. Pappa mener at bilen ikke skal ha noe problemer med batteriet etter å bare ha brukt kompressoren for å fylle luft i dekkene, men jeg tror han tar feil. Bilen har nemlig hatt problemer med å starte en gang før, også den gangen etter at vi skiftet dekk og brukte kompressoren

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke akkurat en nyvasket bil, men det er fordelen med en grå bil, det er vanskelig å se hvor møkkete bilen faktisk er.

Når bilen bare gikk på startern uten å starte ordentlig ble jeg litt frustrert. Jeg skulle tross alt ut å kjøre. “Heldigvis” er ikke bilen min helt ny, og den går på bensin (jeg vet ikke om det har noe med saken å gjøre), så jeg vet et triks for å få startet den likevel. Nei, det er ikke startkabler – det har jeg aldri prøvd. Jeg har en mye mer primitiv metode: sette bilen i tredje gir, rugge på bilen en god stund (ekstremt god trening – en bil er tung å rugge på!), og så rugge fire ganger så lenge som jeg egentlig orker, prøve å starte bilen. De første gangene gikk det ikke i dag, jeg rugget for kort, men når jeg tilslutt hadde rugget nok, så startet bilen igjen! Jeg kan ikke så mye om bil at jeg forstår hvorfor, men så lenge det fungerer er jeg fornøyd.

En veldig sliten, men likevel fornøyd meg kunne da sette seg i bilen og kjøre avgårde. Jeg passet på å kjøre litt ekstra bare sånn i tilfelle batteriet trengte litt ekstra (jeg vet jo ikke om det er problemet). Så nå satser jeg på at bilen starter som vanlig neste gang jeg skal ut å kjøre. *krysse fingrene*

Har du noen gang hatt problemer med å starte bilen din?