Det føles nemlig litt som å tape; det å innrømme at jeg ikke har overskudd til å gjøre noe jeg har lyst til; til å innrømme at jeg for tiden ikke er i stand til ting jeg vanligvis ikke har problemer med. Å innrømme at livet går opp og ned burde ikke være noe problem; det skjer for de fleste i løpet av livet. For mange skjer det flere ganger i løpet av livet. Det er tross alt sånn livet er; litt som en berg- og dal-bane – det er til å bli svimmel av noen ganger, mens andre ganger kiler det i magen fordi det er spennende og gøy og alt det bra.
Jeg liker ikke å tape, ei heller å gi meg. Jeg er ganske sta. Jeg er vant til å klare meg selv. Det siste året har jeg likevel lært (til en viss grad) at det er styrke i å spørre om hjelp; at å ta imot hjelp er vanskelig, men utrolig fornuftig; og mennesker ikke er lagd for å klare alt helt selv. Jeg er tross alt del av et samfunn med alt det innebærer; det er fordi ingen kan klare seg helt alene.
Så jeg har ikke tapt; jeg er i læremodus med å finne andre løsninger og vinne på nye måter. Livet endrer seg og kursen som i utgangspunktet var staket ut kan vise seg å være et fantastisk utgangspunkt, men ikke nødvendigvis den riktige for resten av livet. Livet er litt som et budsjett på den måten. Du starter med et utgangspunkt som (forhåpentligvis) ser lovende ut, men ofte må du gjøre justeringer i løpet av perioden for at ting skal passe.
Noen ganger lurer jeg litt; er en avgjørelse tatt før en egentlig vet om det? Hender det at underbevisstheten tar en avgjørelse før jeg er bevisst på hva jeg gjør?
Visste hjernen min om at jeg kom til å spise Grandiosa til middag fremfor å lage kyllingen jeg hadde i kjøleskapet før jeg selv egentlig var helt klar over det?
Er det mulig for meg å fortelle den bevisste delen av hjernen min hva jeg ønsker å oppnå og så kan underbevisstheten ta seg av det så det faktisk skjer fordi den har kommet opp med gode ideer? Noen ganger kan det virke sånn. Jeg tenker på et problem jeg har som jeg må løse; spesielt om jeg tenker på det før jeg sovner – flere ganger har det skjedd at når jeg ikke lenger tenker på det dukker en løsning opp. Det er ikke alltid det beste løsningen, men ofte er det en type løsning som gjør at det letner og jeg finner en enda bedre løsning – magiske startkabler?
En av youtuber’ne jeg følger, Erin Henry, la ut en video om hvordan visualisere:
Det er litt som det jeg har hørt om visualisering før; se for deg en løsning du liker og så kan det være at hvordan det skal gjøres kommer til deg? (eller så kan det være jeg som har lettere misforstått dette visualiserings-greiene; har tross alt ikke satt meg så mye inn i det)
Bare så synd det ikke fungerer på snømåking; jeg tenker før jeg legger meg at det burde måkes snø i innkjørselen, men snøen er ikke borte om morningen likevel. Jaja, det må vel noe faktisk arbeid til for at det skal skje…
Jeg har et rom jeg kaller for “pikerommet” på grunn av tapeten. Ikke akkurat den mest tidsriktige tapeten kanskje, men jeg syns den er utrolig søt! Uheldigvis er tapeten ødelagt både rundt vinduet og noen andre steder på veggene. Dette var fra før jeg flyttet inn, så det er på tide å få gjort noe med det. Heldigvis er det ikke et rom jeg bruker mye, så jeg har ikke blitt frustrert over det.
Noe av grunnen til at jeg ikke har brukt rommet særlig er fordi møbleringen ikke har vært funksjonell. Så nå gleder jeg meg til jeg får det sånn jeg ønsker. Å vite hvordan jeg ønsket å ha det har tatt tid, men gode ting tar noen ganger litt tid. Det er en fordel jeg har hatt; jeg har ikke vært nødt til å stresse med det.
Det er dessuten teppe på gulvet der, så det gleder jeg meg til å få bort. Da kommer det til å bli klikklaminat på det gulvet også. (jeg tror i alle fall at det er det det heter) Nå har jeg jo lagt klikk-gulv i gangen, og det gikk bra – med litt hjelp fra min far vel å merke. Så regner med at jeg kommer til å være enda flinkere denne gangen.
Fordelen med dette rommet er at det bare er en dør; ikke fire som det var i gangen, og ingen trapp. Det er et par andre utfordringer, men jeg er heldig og kommer nok en gang til å få hjelp av mine foreldre.
Hvor mye dette kommer til å koste er jeg litt usikker på. Nytt gulv, gulvlister, ferdigmalte taklister (ja, det er dyrere, men en sparer mye tid og energi og slipper å male….) og tapet = en god slump med penger. Det kan sikkert gjøres ganske billig, men kan også gjøres dyrt. Jeg satser på god kvalitet, men ikke for dyrt. Derfor må jeg undersøke litt og regne sammen for å finne ut av hvor mye penger jeg kommer til å trenge. Siden planen er å bruke påsken, er dette noe jeg burde sjekke veldig snart da tiden ofte virker til å gå raskere enn en ofte legger merke til.
Har du pusset opp noe i det siste, eller skal du pusse opp noe snart? Regnet du på hvor mye det kunne komme til å koste og satte av penger før du startet?
Et sted jeg bodde for flere år siden lå like ved en skøytebane hvor jeg en gang i blant gikk til for å teste balansen på skøytene mine. Det var ikke ofte jeg gjorde det, og heller ikke mye. Etter at jeg flyttet dit jeg bor når er det ikke noen skøytebane i gåavstand. Det er et par vann som jeg kunne kjørt til for der pleier det å være god skøyteis om vinteren.
Siden jeg vet med meg selv at jeg bare går sånn ti minutter eller noe av gangen på skøyter fordi jeg blir så fort sliten i føttene. Føttene mine er ikke vant til hverken skøyter eller balansen som må til for ikke å tryne. Derfor gidder jeg rett og slett ikke kjøre et stykke for å kunne gjøre dette.
En ting jeg har vært mye av livet, er løsningsorientert. Så når jeg her om dagen gikk tur på glatta, så jeg et jorde hvor det så ut til å være is. Dagen etter stappet jeg skøytene i sekken og gikk fordi det tok meg bare ti minutter å gå til det jordet.
Det var et par steder jeg måtte unngå fordi der var isen litt tynn, men bortsett fra det var isen helt perfekt. Jeg flakset masse med armene og var nok et skue der jeg gikk, men jeg trynet ikke! Jeg hadde helt rett i at jeg også bare holdt ut i omtrent ti minutter, men jeg koste meg og skal så gjøre det igjen!
Januar har vært en litt rar lesemåned for meg. Eller, ikke så veldig ulike de forrige månedene, heller ulike sånn jeg var for noen år tilbake. Noe som jeg tenker er helt naturlig. De fleste av oss endrer oss jo litt etter litt, ofte så lite av gangen at vi ikke engang legger merke til det selv. Andre ganger er endringene litt mer drastiske.
Det siste året har jeg sett stadig mer på YouTube og ulike folk jeg følger der. Jeg har også lest mer blogger de siste årene enn jeg sikkert nesten har gjort resten av livet til sammen. Ganske naturlig; jeg vokste tross alt opp uten internett når jeg var liten. Noe som er en rar tanke nå siden jeg føler jeg er avhenging av internett og alt en kan finne der. Føler du også at du er avhengig av internett til tider?
Bøker, og da spesielt romaner, har jeg lest masse av hele livet. Det er noe jeg fremdeles gjør, men i mye mindre grad det siste året enn hva jeg har gjort før. På den annen side leser jeg nå stadig mer faglitteratur på ulike områder – og det er så mye spennende og interessant som finnes!
Jeg tenkte jeg skulle begynne tidlig med å sette mål for 2018, og det gjorde jeg.
Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.
Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. Vanligvis betaler jeg kr 1.147 per måned, så dette blir en økning på kr 53. Om det har en betydning og det vanlige månedsbeløpet går ned ville det vært fantastisk. Om renten går opp, går selvfølgelig den ekstra nedbetalingen ned.
Totalen på sparemålene mine er hele kr 94.000! Jeg syns det er et veldig ambisiøst mål, så jeg er veldig spent på om jeg kommer til å nå det.
Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.
Det er flest hverdager i livet, men det er viktig med helgekos også. Virkelig nyte dagene til det fulle når en har fri. Eller bare nyte en kveld med gode venner, god mat og feiring av en bursdag – som var det jeg gjorde i går kveld.
En herlig sammenkomst med latter, smil og varme. God mat var det også.
Dette var bare et veldig lite utvalg av mulighetene, men jeg er ikke så glad i å blande masse forskjellig på en tallerken. Fordelen med tapas-inspirert mat er at en kan forsyne seg mange ganger for å få smakt på alle de ulike rettene. Så dette var forretten min. Det var ingen tvil om at maten var god, og at jeg ble mett.
De kveldene vi samles på den måten; spiser god mat, drikker litt vin, synger bursdagssangen og gir en gave – de skjer ikke så ofte, men de er så utrolig hyggelig. Det er en egen stemning over de kveldene.
Selv når vi måtte ut for å strø i regnet fordi hun ene skulle avgårde på jobb og utkjørselen var så speilblank som den kan få blitt. Det ble nesten et eget fellesskap og samhold når vi tuslet ute i regnet for å prøve å hjelpe til med å få bilen avgårde på glatta. Det gikk tilslutt med litt ekstra hjelp, og hun som dro kom seg trygt til jobb.
På en måte føles det for tidlig å tenke på pensjon – det er tross alt veldig lenge til. På den annen side betyr jo det at en har med tid å spare opp på jo tidligere en starter. Her om dagen var jeg innom banken og snakket med en finansrådgiver for å få litt mer informasjon, så da tenkte jeg å dele litt informasjon her også.
Når dagen kommer da jeg blir pensjonist kan det være at reglene har endret seg flere ganger. Skjønt, så vidt jeg har fortstått er ikke det de reglene som blir endret oftest. Med tanke på hvor innviklede de virker til å være er nok det en grei ide.
Sånn det ser ut nå kommer min pensjon til å bestå av tre ting: folketrygden, innskudd fra arbeidsgiver og egen sparing.
Folketrygden er noe alle får; så vidt jeg forstår er det staten som står for denne delen. Ulempen er at mens det for en del år siden var mange som jobbet og færre som fikk folketrygd ble det mer på dem fordi det var færre folk å dele det på. Når jeg blir så gammel at jeg skal ta ut pensjonen kommer det til å være en mye større andel som skal ha pensjonsutbetalinger samtidig som meg enn det kommer til å være folk som jobber og dermed betaler inn til folketrygden. Dette igjen betyr jo at denne delen blir mindre på hver person.
Innskudd fra arbeidsgiver er ofte det som står i utlysningstekster og som du ser på lønnsslippen; at det er trukket en viss prosent av lønnen din som innbetaling til pensjonsinnskudd. Det kommer litt ann på hvor en jobber, men enkelte steder kan det være at arbeidsgiver legger til ekstra prosenter så potten totalt sett blir større. En ting å merke seg med dette er at om du har jobbet hos en arbeidsgiver i mindre enn 12 måneder får du ikke innskuddet fra denne arbeidsgiveren; det går tilbake til arbeidsgiveren. Så lenge du har jobbet hos en arbeidsgiver i mer enn 12 måneder får du med deg pensjonsinnskuddet derfra selv om du bytter jobb. Det kommer da i form av pensjonskapitalbevis. Disse kan samles om du ønsker det.
Egen sparing til pensjon er noe veldig mange ikke tenker over. Fram til nesten nå har jeg vært en av de mange. Jeg vil ikke risikere å tilbringe min pensjonstilværelse på et veldig stramt budsjett, så jeg vil spare penger til dette så jeg har mulighet til å kose meg og gjøre ting jeg ønsker. Selv om jeg bare sparer kr 1.000,- i måneden for øyeblikket kan dette, med en avkasting på rundt 7%, ha blitt til ca 1,3 millioner når jeg skal gå av med pensjon. Ingen kan garantere aksjemarkedet, men det er alltid lov å krysse fingrene for at det går bra.
Så nå har jeg lært litt mer om pensjon og innsett noe jeg har visst en stund: jo tidligere du begynner å spare, jo mindre trenger du å spare av gangen fordi du har lenger tid å spare over.
Det er flere steder du kan sjekke hvordan pensjonen din blir: Norsk Pensjon, Nav og Min Pensjon. Jeg har DNB som bank og kan også sjekke det der, så regner med at andre banker også har den muligheten. Sjekk med banken din, snakk med en finansrådgiver og planlegg fremtiden – jeg satser i alle fall på å kunne ha nok penger til å kunne kose meg både nå og når jeg blir pensjonist.
Har du tenkt på pensjonssparing? Sparer du selv også eller regner du med at folketrygden og innskudd fra arbeidsgiver dekker det du har behov for?
Ofte har jeg mange planer, noe som ikke er så rart siden jeg elsker å planlegge og lage lister.
Jeg planla å studere på deltid ved siden av jobb fordi jeg liker å studere og elsker å lære nye ting. Det gikk fint i starten, men så skjedde noe som ofte skjer. Livet. Når livet skjer endres planer. Noe som er helt vanlig og ikke noe å stresse med, men jeg stresser ofte med det likevel. Livet og planer må ofte tilpasses hverandre, og ofte blir ting bedre når en knar litt på det sånn at det blir bedre.
Før ville jeg tenkt at det var irriterende og prøvd å ignorere det, men jeg lærer stadig nye ting – og det inkluderer ting om meg selv. I fjor vår tok jeg litt pause fra studiene, og høst tok jeg helt pause. Nå merker jeg at jeg savner det, det å lære noe jeg ikke har vært borti før eller å lære mer om ting jeg har fått noe kunnskap om.
Utfordringen nå er at selv om jeg syns det er interessant, spennende og utfordrende, sliter jeg med faktisk å sette meg ned med pensum og oppaver. Kanskje jeg fremdeles ikke er helt på riktig sted i hodet til å starte opp igjen? Eller kan det være jeg driver med selvsabotasje?
Er jeg så redd for å feile at jeg på en måte “forsikrer meg” om at det skal gå dårlig før jeg har begynt? Er jeg redd for å føle meg dum om jeg prøver alt jeg kan og det likevel ikke går så bra? Jeg har nemlig innsett at det er en ting jeg har gjort tidligere. Å ikke gjøre en innsats for å kunne ha noe å skylde på når det går dårlig. Problemet med det er jo selvfølgelig at den eneste det går ut over i dette tilfelle er meg selv; eller kanskje det er bra? Det kunne jo gått ut over andre også, men det gjør det heldigvis ikke i dette tilfellet. En kan jo spørre seg om jeg virkelig vil meg selv så vondt. På den annen side virker det til å være noe jeg ikke er alene om; det å sabotere meg selv for å kunne ha noe å skylde på når det ikke går som bra som jeg skulle ønske.
Jeg vil veldig gjerne gjøre det bra når jeg studerer, så nå må jeg finne en måte som gjør at jeg slutter å sabotere meg selv. Har du tips mottaes de med en veldg stor takk!!
Siden jeg er nysgjerrig og liker å være med på ting, har jeg en tendens til å si ja til ting. Det at jeg også innimellom har lyst til å være med å bestemme litt og definitivt har et lite kontrollbehov til tider, er også en medvirkende årsak. Når jeg blir spurt om å ha verv, har jeg fått en vane for å si “ja, det høres spennede ut”.
Derfor har jeg vært innom diverse styrer. Like før jul kunne jeg legge til nok et styre på den listen. Nemlig Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet. Bibliotekarforbundet er en fagforening for bibliotekarer. Forbundsstyret er de som er med å styre denne fagforeningen. Jeg sitter ikke helt i selve styret, jeg er “bare” 3. vara, men jeg får likevel være med på ting.
De to siste dagene har jeg for eksempel fått være med på styreseminar på Kringler gjestegård hvor mye interessant har vært snakket om. Eller, jeg syns det har vært interessant. Å lære mer om styrearbeid, om økonomi, om målprogrammet til Bibliotekarforbundet og pensjon – og dette var bare første dagen!
Den blå timen på Kringler gjestegård – det så mer hvitt ut i virkeligheten, men bildet fikk naturlig blåskjær. Helt magisk lys! (jeg har ikke redigert en ting på det bildet…!)
Andre dagen var det Bibliotekarforbundet som fagforening som stod i forsetet. Det var historie, kommunikasjon, informasjon om alle tingene forbundet gjør for medlemmer og tillitsvalgte og tilslutt en kort styremøte. Jeg visste jo at Bibliotekarforbundet gjorde mye, men må innrømme at jeg ikke visste hvor omfattende det var. Det er ikke det største forbundet, men jeg føler det har stor betydning. Jeg har nå fått hilst på alle i sekretariatet, og både de og alle i Forbundsstyret er lette å prate med noe som gjør meg tryggere på å stille spørsmål. (ofte må jeg bli litt kjent med folk før jeg begynner å buse ut med spørsmål og ideer og kommentarer og alt mulig annet som faller meg inn) Det er ofte bedre å stille et spørsmål for mye enn ett for lite.
Å ta et fint bilde i mørket mens det snør, vel, da blir det med at det snør… 🙂
Når det gjelder stedet vi hadde styreseminar, Kringler gjestegård, var det et veldig bra sted. Hyggelig betjening, bra rom og fantastisk mat. Et nydelig sted, så jeg angrer på at jeg ikke rakk å ta noe særlig med bilder. Det var idyllisk med masse snø; rene “winter wonderland”.
