Kjersti Gulli

Noe jeg gjør forholdsvis lite av er shopping. Veldig bra på mange måter siden jeg da ikke bruker så mye penger. Likevel hender det at jeg kjøper med meg ting hjem: garn, notatbøker, bøker, klær, sko, masse godteri, smykker, husting og så videre.

Fremover kommer det til å bli mindre shopping enn før; det har å gjøre med økonomien min. Det burde ikke bli det største savnet for meg, men det er noe med følelsen av at jeg kan shoppe om jeg ønsker det. Å ha muligheten, men ikke gjøre det er faktisk helt greit. Det å ikke ha mulighet på samme måte og det er grunnen til å ikke gjøre det, det føles helt annerledes. Det gir meg faktisk lyst til å shoppe, til å bruke penger på ting jeg ikke egentlig trenger. Grunnen til det er sikkert en psykologisk en som jeg ikke kjenner til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett. Den siste tiden har jeg faktisk kvittet meg med flere ting fordi huset mitt er fullt. En skulle tro at jeg ikke skulle klare å fylle et hus alene, vel, en bruker den plassen en har. Det har jeg merket hver gang jeg har flyttet. På den annen side, det er utrolig hvor mye jeg faktisk klarte å dytte inn på en hybel på 12 kvadratmeter. Så jeg burde vite bedre enn å fylle et helt hus. En eller annen gang kommer jeg tross alt til å flytte igjen. Tenk det, hele 90 kvadratmeter – der kan en få plass til mye…

Så nå har jeg shoppet lite den siste tiden og heller fokusert på å faktisk kvitte meg med ting. Ikke fordi jeg har tenkt til å flytte den nærmeste tiden, men fordi når en først bestemmer seg for å flytte kan det ofte gå fort. Det har jeg nemlig gjort før og da blir det ikke tid til å rydde å kvitte seg med ting, men en bare pakker ned alt sammen (og da mener jeg virkelig alt – til og med ting som kanskje egentlig burde vært i søpledunken, men som aldri kom så langt). Så når jeg en gang i fremtiden flytter vil jeg helst unngå det.

Derfor har jeg roet ned shoppingen og heller bestemt meg for å kvitte meg med ting. Det er ikke så enkelt fordi jeg liker tingene mine, men jeg ser også at det faktisk ikke er verdt å ta vare på alt sammen. Så jeg har vurdert en regel for meg selv, men foreløpig har jeg ikke klart å gjennomføre den. For hver nye ting jeg bringer inn i huset, må jeg kvitte meg med noe tilsvarende. Noe jeg innser kommer til å være lettere sagt enn gjort. Bursdags-og julegaver kommer jeg til å holde utenfor fordi det har jeg ikke så mye kontroll over. Andre ting derimot…

Tross alt føler jeg at jeg har alt jeg trenger, så hvorfor skulle jeg ikke klare denne utfordringen? Så målet resten av året blir å kvitte seg med ting jeg ikke har behov for, og å ikke ta nye ting inn i huset med mindre jeg kvitter meg med noe tilsvarende. På den måten håper jeg også at jeg kommer til å bli mer bevist på hva jeg handler fordi det betyr at jeg må kvitte meg med noe tilsvarende.

Blir du med på utfordringen? Rydd huset/leiligheten din og ikke kjøp nye ting du ikke har et virkelig behov for uten å kvitte deg med noe tilsvarende. På den måten kan du spare penger og ikke fylle huset ditt for mye.

#mål #penger #shopping #økonomi #rydding #rydde

Hva gjør du om du får beskjed om at du må gå ned i stilling og dermed kommer til å få mindre i lønn?

Regner du med at alt kommer til å fikse seg så du ikke har behov for å tenke på det uansett? Får du panikk? Eller begynner du å planlegge?

Av disse spørsmålene vil jeg kanskje anbefale å fokusere på det siste: planlegging – og noe av den planleggingen burde gjøres før det i det hele tatt er et alternativ. Med det mener jeg at du burde planlegge noe av den økonomiske situasjonen din ved å passe på å ha en buffer av noe slag. Det gjelder for så vidt ikke bare ved jobb, men om noe annet skulle ryke (bil, oppvaskmaskin, vaskemaskin, kjøleskap osv.) – så er det lurt å ha noe i bakhånd så ikke panikken tar over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er nok ikke alle like glade i å planlegge som det jeg er, men ofte er det ikke så innmari mye planlegging som skal til. Bare det å ha tenkt gjennom en situasjon kan gjøre deg mer forberedt om noe skulle skje.

Det første jeg vil anbefale er å alltid ha en buffer på en sparekonto. Hvor mye du har behov for blir litt opp til deg fordi det varierer fra person til person. Ditt behov kan raskt vise seg å være ulikt mitt behov. Minimum burde være å ha en månedslønn på sparekonto fordi om noe skulle skje med lønnsutbetalingene er dette det mest nærliggende å tenke på. Ha nok til å betale eventuelle regninger som kommer inn neste måned. Etterhvert kan du selvfølgelig bygge deg opp en litt større buffer avhenging av hva du føler deg komfortabel med.

Så var det det med å skrelle utgiftene. Hva er ditt absolutt minimum av penger du må ha for å få det til å gå rundt hver måned? Regn kun med helt livsnødvendige ting: strøm, husleie, forsikringer, mat. For min del inkluderer jeg også linser, mobilabonnement, bensin, bompenger, lån.

Ting som ikke regnes som livsnødvendige, som å gå på kino, spise ut, bestille take away, drinker på by’n og Netflix, sånt teller ikke med. Dette er ekstra ting du kan unne deg når du vet du har råd til det.

Dette er en øvelse jeg vil anbefale og som jeg holder på med selv i disse dager. Jeg har mange faste regninger som kommer inn, og må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye over dem. De kommer, det er penger nok på konto og jeg betaler dem. Derfor går jeg nå gjennom alle faste regninger og ser etter muligheter til å minske dem. For eksempel sjekket jeg litt priser på forsikringer og kommer nå til å betale omtrent kr 240 mindre hver måned (!) fordi jeg byttet. Det tilsvarer kr 2.880 i året – noe som er omtrent det samme jeg bruker for å pusse opp et helt rom i påsken.

Har du tenkt over mye du kunne skrellet utgiftene dine med om du virkelig var nødt?

#økonomi #penger #privatøkonomi #personligøkonomi #utgifter #inntekter #spare #sparing #regninger #fasteutgifter #huslån #lønn

Jeg har snart bursdag og har dermed fått et par spørsmål om hva jeg ønsker meg. Dette har i flere år vært vanskelig å svare på og det blir bare vanskeligere og vanskeligere.

Kristin som blogger på Sparing har en facebookgruppe hvor hun i mange dager nå har spurt ulike spørsmål og kommet med inspirasjon om penger og sparing. Den ene dagen skrev hun om å lage seg en ønskeliste med ting en ønsker hvor summene er stigende. Dette for å holde motivasjonen oppe. En supergod ide, men jeg ble sittende lenge og gruble på det likevel.

Hvorfor ble jeg sittende og gruble? Fordi jeg har det meste av det jeg ønsker meg. Helt fra jeg var ungdom og fikk egne penger har jeg vært lært opp til å aldri bruke opp alle pengene. Lærdom som for meg har vært gull verdt! Det har også gjort at når det er noe jeg har hatt lyst på, har jeg stort sett hatt penger nok til overs til å kunne kjøpe meg det. En annen fordel er at jeg ikke er så veldig shopping-menneske heller, det hjelper veldig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hadde samlet meg opp nok penger til å kjøpe laminat, tapet og maling til rommet jeg skal pusse opp. Sommerdekk som bilen min kommer til å ha behov for når våren kommer har jeg også samlet opp nok penger til. Så spørsmålet jeg ble sittende med var: hva ønsker jeg meg egentlig? (at min søster lurte på hva de skulle gi meg som bursdagsgave var også en grunn til at jeg ble sittende og lure på dette).

Så listen min for ting jeg ønsker meg som koster penger kommer her:

• 100-150 kr – hårfarge (første gang jeg farget håret rødt var jeg veldig nervøs, men nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til naturlig hårfarge – så dette er et absolutt must for min del). Jeg kjøper den stort sett hos Vita *(reklamelink), men har også funnet den hos Cubus og H&M når de har vært utsolgt hos Vita.
• 2-300 kr – mascara – går ikke på jobb eller særlig andre steder uten. Ja, jeg er litt forfengelig og det er helt greit 🙂
• ca 2.000? ny varmeovn på badet. Den som er det fungerer bare på to; en og tre på instillingene fungerer ikke lenger, så ønsker meg en ovn som jeg kan stille for ulike varme når det trengs…
• ca 25.500 for å fylle opp sparekontoene dit jeg ønsker at de skal være.
• ca 100.000 for å betale tilbake resten av privatlånet fra mine foreldre (de var ekstremt generøse og lånte meg penger for at jeg skulle få kjøpt egen bolig)
• ca 150.000 + for å betale tilbake resten av studielånet.
• ca 950.000 for å betale tilbake resten av huslånet.
• ?? småbruk – fordi jeg har lyst til å ha en liten frukthage, et drivhus, en liten åkerlapp hvor jeg kan dyrke poteter og grønnsaker og et fjøs hvor jeg kan ha noen dyr. Dette kan se ut til å ligge langt frem i tid for å si det sånn…

Det er lite av dette som fungerer å gi meg som bursdagsgave – så ønskelisten som søsteren min vil at jeg skal skrive er definitivt mer utfordrende.

Hva er dine ønsker om du setter dem i stigende rekkefølge av pengeverdi?

#økonomi #personligøkonomi #privatøkonomi #huslån #boliglån #ønskeliste #liste #penger

Å ha en stor formue – det hadde vært noe, en ønskedrøm eller en plan som kan skje i fremtiden?

Er det det store spørsmålet?

Som vanlig kan den typen ting regnes ut på flere måter; litt som statistikk – det kan vries slik at du ofte får svarene du vil høre. Det betyr ikke alltid at det nødvendigvis er det mest riktige. Tall kan manipuleres på ulike måter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min formue kan jeg regne meg fram til på ulike måter; den ene måten ville gjort meg til millionær, mens den andre gjør at jeg kun har gjeld. Hovedforskjellen på de to ulike utregningene er huset – om jeg tar det med i regnestykket eller ikke. Jeg velger å ikke gjøre det for jeg må jo uansett ha et sted å bo.

På mange måter er det lett å regne sammen hva formuen din er: du tar alle eiendelene dine minus all gjeld du har. Med eiendeler regnes ofte hus, bil, hytte, båt, bankinnskudd, fond og andre lignende verdier. Gjelden er nettopp det den sier; gjeld – huslån, studielån, privatlån, billån, forbrukslån og kredittkortgjeld.

Jeg har ikke alle disse tingene, og jeg velger å ikke ta med hus og bil blant eiendelene mine for det er ting jeg uansett må ha. Dette gjør at min finansformue er stor og rød. Et negativt tall. Det føles litt skummelt, men jeg vet også at huset kan selges og at jeg dermed ville blitt kvitt røde tall. På den annen side, de røde tallene bekymrer meg ikke så mye nettopp fordi jeg har huset mitt.

– 807.804 – dette er mitt røde tall.

Det føles veldig stort. Derfor er det godt å vite at det har blitt mye mindre bare siden oktober 2017 (da var mitt røde tall nemlig hele – 870.166) Det er STOR forskjell. En forskjell som føles god fordi jeg vet jeg har jobbet hardt for å få det til.

Å se at et slik tall stadig blir bedre (kalles det større eller mindre i dette tilfellet? tallet i seg selv er jo blitt mindre, men formuen min har teknisk sett økt…). Dette gjør at jeg tror jeg vil ta det med i den månedlige oppdateringen min; bare så jeg kan se utviklingen min.

Vet du hva din finansformue er? Er du i det røde som meg, eller er du på pluss-siden? (hvordan har du i så fall kommet deg til pluss-siden?)

#penger #lån #finansformue #privatøkonomi #personligøkonomi #økonomi

TL;DR: Smil som en baby som tar sine første skritt!

Ofte er det ting jeg har hatt lyst til å gjøre, men frykt har av ulike grunner stoppet meg.

Unnskyldningene for ikke å gjøre ting kan være mange:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– har ikke tid

– har ikke kunnskap

– har ikke nettverket

– har ikke økonomien

– har ikke plassen

– har ikke kreativiteten

Mange av disse “grunnene” til å ikke gjøre ting er ofte bare unnskyldninger på grunn av frykt. Det er frykten som gjør at jeg finner frem alle disse unnskyldningene; det er frykten som stopper meg fra å gjøre ting. Jeg vil lære meg å ikke la frykten vinne. Jeg vil lære meg å motsi meg selv når jeg kommer med disse unnskyldningene. For det er ikke det at jeg ikke ønsker å gjøre ting, men frykten stopper meg. Med tanken på at frykten min er en del av den jeg er, så er det faktisk jeg selv som stopper meg – noe som jeg har innsett absolutt ikke er så smart.

Når det er noe du har lyst til å gjøre, men unnskyldningene jeg har ramset opp over kommer dettende ned i hjernen din er det viktig at du kan motsi dem. At det er du som styrer, ikke frykten og dermed unnskyldningene.

Når frykten din sier “har ikke tid” – planlegg! Sett av tid til å få gjort det du ønsker å gjøre (eller må gjøre). Du kan alltids slå av TV’en et kvarter før du vanligvis ville gjort det. Du kan la være å se den ekstra episoden på Netflix. Du kan la være å skrolle gjennom facebook, instagram, twitter, se på snapchat mange ganger om dagen; og ofte lenge av gangen. Bestem deg for å faktisk gjøre den ene tingen du sier du ikke har tid til, men du må planlegge og legge til rette for at det faktisk skal skje.

Når frykten din sier “har ikke kunnskap”. Det er godt mulig det stemmer i starten, men det er aldri for sent å lære seg nye ting. Sett av tiden i forrige poeng til å lære deg det du ikke har kunnskap om. Du trenger ikke ta et kurs på et år og bruke femten timer i uka. Du kan begynne smått. Du kan lære nye ting på femten minutter om du går inn for det.

Når frykten din sier “har ikke nettverk”. Snakk med folk – noe som kan være både online og offline. Dette er et punkt jeg selv sliter med. Jeg er ikke god på å snakke med fremmede; jeg har foreløpig ikke klart å knekke koden med “small-talk” og jeg har et stort forbedringspotensiale på dette området. Alle forslag på hvordan vi kan bli bedre på dette punktet mottaes med stor takk!

Dessuten; spør deg selv om du må ha et stort nettverk for å starte med det du ønsker. Jeg har ikke noe nettverk på YouTube, men likevel har jeg startet en kanal fordi jeg ville ha et sted hvor jeg kunne snakke om bøker. Dette punktet bindes sammen med forrige for min del; jeg hadde ikke kunnskapen til å redigere (mangler fremdeles det meste der…), ei heller nettverket til å få mange abonnenter. Selv om en ikke har nettverket er det ikke noe i veien for å startet – et eller annet sted må en jo det.

Når frykten din sier “har ikke økonomien”. Skaff deg en ekstra jobb. Eller ta småjobber rundt omkring der du kan. Eller bli bedre med den økonomien du har; lær å budsjetter. Jeg skriver stadig litt om økonomi her, men kanskje ikke alltid like sammenhengende fordi jeg skriver også om alt mulig annet. Så om du vil bli bedre med din egen økonomi vil jeg anbefale å lese bloggen til Ingrid på Voksen, til slutt – hun skriver om personlig økonomi på en lettfattlig og informativ måte som kan være oppklarende for de fleste.

Når frykten din sier “har ikke plassen”. Finn ut hvor mye plass du egentlig trenger til det du ønsker. Må du ha et eget sted, eller kan du dele med andre? Kan du leie plassen du trenger? Kan du bruke steder som allerede finnes? Det spørs selvfølgelig hva føler du mangler plass til; jeg kan ikke anlegge frukthage der jeg bor, men jeg kunne for eksempel brukt mitt lokale bibliotek som hjemmekontor.

Når frykten din sier “har ikke kreativiteten”. For noen kan det godt være at kreativitet bare kommer uten at de må gjøre særlig for det. For de fleste av oss andre så er kreativitet hard jobbing. Det er ikke noe som kommer av seg selv, men det må jobbes frem. Jeg har vært litt opp og ned med blogging; de tidene jeg tenker at jeg bare skal skrive noe når jeg “føler for det” skjer det veldig sporadisk; når jeg derimot bestemmer meg for å publisere to ganger i uke og setter meg målet med å være kreativ nok til det, så får jeg det faktisk stort sett til.

Det er viktig å sette seg mål. Det er viktig å ta kontroll over livet sitt. Det er viktig å ha motsvar når frykten truer med å ta overhånd.

Det er mye som kan være enkelt å si og skrive, men som kan være vanskelig (og noen ganger føles umulig) å gjennomføre. Da er det viktig å huske at suksess ikke kommer over natten. I sånne tilfeller pleier jeg å minne meg selv på babyer som lærer seg å gå. De faller ned utallige ganger, men nekter å gi seg før de klarer det. Gliset til en baby som klarer å reise seg opp, bli stående og så gå et par skritt – det er gliset av suksess.

Så vær som en baby – ikke gi deg før gliset av suksess brer seg i ansiktet ditt!

#tanker #frykt #suksess #unnskyldninger

Når jeg kjører frem og tilbake på jobb sitter jeg stort sett og tenker på alt og ingenting. Med tanke på at det tar meg omtrent en halv time hver vei er det lett å forstå at det blir mange tanker.

Ofte tenker jeg over ting jeg har lyst til å skrive om her på bloggen, men jeg kjører jo så jeg kan ikke bare stoppe midt i veien for å skrive ned hva jeg tenker på. Det kunne være uheldig for meg selv og andre trafikanter. Det ville også vært upraktisk med tanke på å faktisk komme på jobb i tide – det kunne fort blitt til at jeg måtte bare få tankene ut og noen ganger tar det mer enn to minutter for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På jobb kunne jeg kanskje sneket til meg ett minutt eller to idet jeg kommer for å skrive ned noen stikkord. Jeg kunne jo utbrodert litt mer i matpausen min; eller når jeg er ferdig på jobb og har kommet meg hjem. Absolutt en mulighet kan en jo si; det er bare en utfordring: idet jeg går inn døra på jobb har hjernen min fjernet de fleste av tankene som ikke har med jobb å gjøre. Alle tankene og ideene jeg hadde til bloggen er som blåst bort. Hadde disse tankene bare dukket opp igjen når jeg kom hjem fra jobb ville det vært vel og bra, men det gjør de (selvfølgelig) ikke.

Filosofiske tanker, tanker rundt egen økonomi, tanker rundt økonomi generelt og hvordan enkelte jeg vet om håndterer (eller, ikke håndterer) økonomien sin, tanker om nyheter og ting som foregår i verden, tanker om jobb, tanker om mental helse, tanker om selvutvikling, tanker om stort og smått.

Små historier jeg finner på mens jeg sitter og kjører, men som jeg sjelden husker senere. Kanskje i bruddstykker. Kanskje iblant nye historier jeg lager meg.

Tankene og meningene er jo der hele tiden, men det er det å få de ned på papiret når de føles riktig. Når de kommer ut akkurat sånn en skulle ønske; nesten helt perfekt.

#tanker

Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.

Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. I januar 2018 var månedsbeløpet jeg skulle betale kr 1.147.

Sparing og ekstra nedbetaling på lån startet ekstremt bra i januar, så jeg var veldig spent på om jeg kom til å klare å følge det opp i februar. Det fortsatte bra, men jeg er nødt til å være litt mer varsom fordi jeg er i en overgangsperiode når det gjelder økonomi for øyeblikket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

Denne måneden ble det ikke så mye ekstra på boliglånet og det er helt greit. Jeg kom tross alt under kr 100.000! Her snakker vi skikkelig godfølelse!

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

Noen ganger blir det litt for mye faste regler og litt for lite menneskelig skjønn. Misforstå meg rett; regler er viktig; jeg liker regler som er like for alle – stort sett. Tenker jeg nå at det burde utvises skjønn fordi det er jeg som forsvinner mellom alle stoler av muligheter? Godt mulig; på mange måter er jeg meg selv nærmest.

Jeg er sykmeldt. Det er ikke noe jeg liker, men livet er som en berg-og-dalbane jeg ikke alltid har helt kontroll på. Derfor er jeg nå i en situasjon jeg må ærlig innrømme at jeg aldri trodde jeg kom til å være i. Jeg har snart vært sykmeldt et år, noe som kommer til å gjøre livet enda mer komplisert fremover.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I utgangspunktet har jeg en 100% jobb. En liten stund var jeg helt sykmeldt, men nå er jeg (endelig) kommet til punktet hvor jeg jobber 60% og det går greit nok. Jeg jobbet hardt for at den lille perioden i januar hvor jeg forsøkte å jobbe 80% skulle fungere, men alt går ikke alltid som jeg vil (fryktelig irriterende til tider…). Reglene til NAV og lovverket sier at om en er 50% sykmeldt kan en søke om AAP (arbeidsavklaringspenger) når sykepengeperioden er over (den gjelder kun ett år). Utfordringen er jo at jeg har klart å jobbe meg opp til 60% – så jeg kan ikke søke om den ordningen. Jeg har lett og også snakket med flere som jobber på NAV for å finne ut av om det er noen gode alternativer for meg. Kort fortalt er svaret nei, dessverre.

Jeg skulle så gjerne vært tilbake i en form som gjør at jeg klarer å jobbe 100%; det ville gjort livet enklere på alle måter. NAV kan (tydeligvis) ikke gjøre mer for meg; så jeg er utrolig glad for at jeg har vært smart og bygget meg opp en ganske god sparekonto. Den gjør at jeg ikke får helt panikk når jeg tenker på økonomien min fremover. Den gjør at jeg likevel kommer til å klare meg på 60% lønn en stund – for det er det som kommer til å være resultatet så vidt jeg forstår. Riktignok kommer det ikke til å bli betalt ekstra på lånet; ei heller penger til å gjøre så mye sprell, og sparekontoene kommer heller ikke til å vokse mer – som planen var, MEN jeg har den bufferen som gjør at jeg ikke trenger å bli desperat på en god stund enda. DERFOR er det viktig å ha en sparekonto – det kan redde deg fra økonomiske bekymringer i tilfeller som mitt.

HA PENGER NOK PÅ SPAREKONTOEN DIN er dermed dagens råd.

Har du en sparekonto du kan bruke litt av om det absolutt skulle være behov for det?

#NAV #sparing #sparekonto #budsjett #personligøkonomi #privatøkonomi #sykmeldt #jobb

Jeg har delt boliglånet mitt i to; en del med fast rente og en del med flytende rente. Dette var noe jeg gjorde når jeg tok lånet fordi jeg ville ha stabiliteten det gav meg å ha fastrente, men jeg ville også ha muligheten til å kunne nedbetale ekstra om jeg hadde økonomien til det.

Noe av grunnen til jeg gjorde det var fordi jeg alene var ansvarlig for boliglånet og det føltes skummelt å ta på seg et så stort ansvar. Jeg regnet med at jeg kom til å klare det bra, men det var den lille tvilen som ofte dukker opp som gjorde meg nervøs.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det gått snart fem år siden jeg kjøpte hus og begynte å betale ned. Jeg husker ikke helt hvor stor summen var på den lille delen, men den er definitivt blitt mindre – spesielt de siste årene.

Delen med fastrente var i starten 80% av lånet, nå er den totalt sett mer fordi “lilledelen” av lånet som jeg pleier å kalle det er absolutt mindre enn den var.

Denne måneden, februar 2018, var måneden lillelånet endelig kom under kr 100.000! Følelsen å se tallet: 99.930 på den delen gav meg en følelse av å ha fått det til. Jeg har klart å nedbetale en god sum ekstra. Det gir meg litt ekstra blod på tann når jeg ser at lånet minker.

Betaler du inn ekstra på noe lån du har?

#privatøkonomi #personligøkonomi #økonomi #penger #huslån #boliglån #nedbetaling

Eller bare funnet en annen løsning på situasjonen?

Jeg liker å studere, jeg liker å skrive oppgaver, jeg elsker å lære nye ting – så hvorfor stopper jeg midlertidig studiene?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det føles nemlig litt som å tape; det å innrømme at jeg ikke har overskudd til å gjøre noe jeg har lyst til; til å innrømme at jeg for tiden ikke er i stand til ting jeg vanligvis ikke har problemer med. Å innrømme at livet går opp og ned burde ikke være noe problem; det skjer for de fleste i løpet av livet. For mange skjer det flere ganger i løpet av livet. Det er tross alt sånn livet er; litt som en berg- og dal-bane – det er til å bli svimmel av noen ganger, mens andre ganger kiler det i magen fordi det er spennende og gøy og alt det bra.

Jeg liker ikke å tape, ei heller å gi meg. Jeg er ganske sta. Jeg er vant til å klare meg selv. Det siste året har jeg likevel lært (til en viss grad) at det er styrke i å spørre om hjelp; at å ta imot hjelp er vanskelig, men utrolig fornuftig; og mennesker ikke er lagd for å klare alt helt selv. Jeg er tross alt del av et samfunn med alt det innebærer; det er fordi ingen kan klare seg helt alene.

Så jeg har ikke tapt; jeg er i læremodus med å finne andre løsninger og vinne på nye måter. Livet endrer seg og kursen som i utgangspunktet var staket ut kan vise seg å være et fantastisk utgangspunkt, men ikke nødvendigvis den riktige for resten av livet. Livet er litt som et budsjett på den måten. Du starter med et utgangspunkt som (forhåpentligvis) ser lovende ut, men ofte må du gjøre justeringer i løpet av perioden for at ting skal passe.

“Tanker på en søndag kveld”