Muligens det enkleste å få til å gå fra frø til noe spiselig. Jeg har valgt å bruke jord, men det fungerer på for eksempel bomull også. Det vet jeg at vi gjorde når jeg gikk i barnehagen og skulle lage noe til påske; ta et eggeglass, eller et halvt eggeskall, legg litt bomull i, fukt bomullen og slipp en del karsefrø på bomullen.
En av de store fordelene med karse etter min mening er at det gror fort.
Etter bare to dager er det mye på gang.
To dager gamle før ikke jeg at de er helt spiseklare enda da jeg liker dem litt høyere.
Om det er noen som lurer på hvor sola er, så er det bare å se hvilken retning karsen strekker seg…
Dag tre. Riktignok står det ti dager på pakken, men jeg har nå testet noen av dem. Kan fint spises allerede, men de står godt i mange dager så da er det bare å spise av dem akkurat når jeg føler for det.
Jeg kan godt innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å spise masse grønnsaker hver dag. Med karse i vinduskarmen tar jeg gjerne noen stilker her og der for å mumse i meg. De smaker godt og friskt og er dessuten fulle av C-vitamin. Andre folk bruker gjerne karsen i salater og så er de populære som pynt på smørbrød.
Salaten min dør og kålen min er spist opp – livet som hobbygartner er ikke lett!
Kålen har jeg ikke spist noe av selv, men det har andre gjort. Dermed ble det ikke kål på meg i denne omgangen. Så når det gjelder kål har jeg et stort forbedringspotensiale – kom gjerne med tips!
Jeg liker salat, men innså for sent hvor mye salat det faktisk blir av en plante – og jeg hadde 10… Så nå har salaten min stått for lenge og dør sakte og sikkert før jeg rakk å få spist opp alt. Noe som dessverre gjør at det ser udelikat og uspiselig ut. Så da har jeg lært det; ikke så så mye salat på en gang.
Har begynt å fundere på om jeg ville klart å gro salat inne; på kjøkkenet eller noe? Ville vært digg med egen salat om vinteren også. Kanskje jeg må ønske meg et lite vekstlys til jul så jeg kan ta en vintertest. Hva ville du testet under vekstlys?
Vil være smartere neste gang og gjøre meg nytte av kunnskapen jeg nå har fått meg; ikke så mer enn to salatfrø av gangen. Da ville jeg kanskje klart å spise det opp.
Etter min mening er det ingen grunn til å gro spiselige ting om planen ikke faktisk er å spise det opp (før det blir dårlig).
For meg er dette et stort mål av flere årsaker. Både fordi jeg har hatt lyst til det i mange år, og fordi jeg må være fysisk i stand til det.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke akkurat er den sprekeste personen, så jeg har litt å jobbe med før jeg får gått på en slik tur. Staheten ville nok klart seg greit, men den fysiske biten med nok styrke til å bære en stor sekk i mange dager og gå hele dagene ville nok få kjørt seg litt i overkant mye.
Trene. Jeg gjør noen styrkeøvelser en gang i blant – så her har jeg litt å jobbe med… Dessuten går jeg gjerne tur i skogen, men for øyeblikket er de ganske korte. Etterhvert håper jeg å få gått lengre turer, men ting tar tid.
Småbruk (er det noen som er overrasket?)
Dette er noe jeg har nevnt mange ganger før (og jeg kommer ikke til å slutte med det). Dette er nok det største målet jeg har; både fordi det er dyrt og fordi det blir mye jobb når jeg endelig har det.
Hvordan skal jeg klare å komme dit?
En av måtene jeg jobber med økonomisk nærmere er å betale ekstra på nåværende boliglån. Dette gjør jeg både for å frigjøre kapital, men også for at jo mindre lån jeg har, jo mindre renter betaler jeg. Hvor mye ekstra jeg betaler hver måned variere. For eksempel når bilen min måtte ha nye fjærer foran fordi en av dem knakk, ble det ikke akkurat så mye ekstra til lånet fordi å reparere bil er dyrt.
Jeg har mange ønsker for mitt fremtidige småbruk. Drivhus, frukttrær, grønnsaker og etterhvert dyr. Heldigvis må jeg ikke ha alt med en gang. Så jeg kommer nok til å starte frukttrær og grønnsaker først. Frukttrær fordi det tar noen år før de faktisk gir frukt, og grønnsaker fordi det må bare gro og så kan det spises.
Om du vil hjelpe meg med drømmen om småbruk, legger jeg noen ganger igjen reklamelinker nederst i noen av bloggpostene. Det koster ikke noe for deg å være nysgjerrig og klikke deg inn på dem, men det kan hjelpe meg.
Planter vokser og gror – med mindre de blir syke og dør selvfølgelig.
Heldigvis er de fleste av mine planter ganske hardføre. De som ikke er hardføre, de dør. Jeg kan glemme å vanne dem, og så vanne jeg dem plutselig litt i overkant mye. Eller så burde de vært pottet om, men det tar noen ganger lang tid før jeg får suset meg til det.
Å bare gi noen av plantene større potter er en ting, men noen ganger så formerer plantene seg og da blir det flere av dem. Noe som kan være en utfordring da jeg allerede har så mange at jeg ikke egentlig helt har plass til dem alle.
Denne gangen var det en renner (striperenner) som lagde nye planter med røtter i plantene, og noen aloe vera som lå litt i overkant flatt i potten sin. Dermed ble det litt endringer (og jeg fikk enda et par nye potteplanter som jeg ikke helt har plass til).
Om du lurer på hvordan jeg gjør det når jeg potter om planter (renner og aloe vera), kan du se videoen over her. Har du andre tips og triks, legg de gjerne i kommentarfeltet.
Jeg regnet ikke med å få akkurat det jeg ønsket meg og det gjorde jeg heller ikke. Heldigvis har jeg hovedsaklig vært fornøyd med rekkehuset jeg kjøpte.
Listen jeg skrev kom jeg over igjen for noen år siden og har siden innrømt både for meg selv og andre det jeg ikke torde innrømme når jeg skrev listen: jeg ønsker meg småbruk. (med tanke på hvor mye som stod på den listen, ville det ikke vært plass i en liten enebolig på en liten tomt)
Småbruket jeg ønsker meg er det fremdeles mange som er tvilende til, men når jeg fikk boken “Drømmen om småbruk” som bursdagsgave tidligere i år fra mine foreldre ble jeg veldig fornøyd. Både fordi jeg hadde sett på boken og ønsket meg den, men også fordi jeg følte at de tror på drømmen min.
En stor drøm jeg jobber med at skal bli et reelt mål.
Følg meg gjerne både her på bloggen og på YouTubekanalen min Kjersti Gulli om du vil følge min vei mot den store drømmen.
Kanskje du blir inspirert til å følge din egen drøm; ikke fordi alt kommer til å være enkelt, men fordi det er fantastisk å heie på hverandre og hjelpe hverandre fremover. Del derfor gjerne DIN drøm i kommentarfeltet 🥰
Vel, jeg har alltid vært en av dem som sier NEI høyt og tydelig om jeg får det spørsmålet.
Nå har jeg likevel begynt å lure på om det kanskje ikke er så rett frem som et ja/nei-spørsmål.
Kanskje kan det bli litt i overkant mange planter.
Misforstå meg rett, jeg elsker planter og vil gjerne ha noen på bordet fordi jeg syns de pynter opp. Likevel, når de er i ferd med å ta over stuebordet mitt så det ville vært vanskelig å ha folk over på middag begynner det kanskje å bli nok?
Noe av det jeg liker med å teste ut ting er (selvfølgelig) å se utviklingen.
For omtrent en måned siden hadde jeg en liten oppdatering her på bloggen om noe av det jeg har sådd (du kan lese om det her), så nå tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering.
Jeg vet ikke helt hva melonen holder på med, men den er blitt lang? Dessverre har den ikke fått flere blomster etter at jeg måtte flytte den ut, så det blir nok ingen frukt for å si det sånn. Har dessuten lest at den bruke knipes så den ikke blir så lang og det gir den bedre sjanser. Så her er det et forbedringspotensiale (og tips tas imot med stor TAKK!)
“Juletreet” mitt er nå en ett-åring! Så å kalle det juletre er kanskje litt i tidligste laget, men det er viktig å ha store mål.
Den lysegrønne salaten spiser jeg av hver dag, men den gror fortere enn jeg spiser. Ingen fare for at jeg skal slippe opp for salat med det første…
De to som står nærmest skal bli kål av noe slag, og de som er lengst vekk fra kameraet er rødbeter. Jeg tok opp en rødbete for jeg visste ikke hvor lenge de må gro, men den var veldig liten (smakte godt da!). Ifølge min mor burde rødbetene stå til høsten, så da skal de få lov til det.
Paprikaene mine er ikke blitt så store og det bruker mye lenger enn jeg trodde på å bli røde, men nå ser det i alle fall ut som de nærmer seg spiseklare.
Mandarinene er et annet langtidsprosjekt jeg har, men de ser i det minste ut til å trives. Selv om det tar lang tid liker jeg å følge med på når det kommer nye, bittesmå grønne tutter ut for de blir jo til blader.
Karse er et innslag jeg har noen ganger, for på den måten er jeg sikker på at jeg spiser noe grønt hver dag. Jeg har nemlig hørt at det er viktig å starte i det små, og karsen er definitivt liten.
Om du lurer på de to søte små kattepusene jeg også har i vinduskarmen, så er de laget av min søster med en teknikk som heter hakking.
Ruccolaen gikk i stokk og blomst og smakte dermed ikke så godt lenger, så den klipte jeg ned. Den var søt så lenge den stod der, men det var ikke akkurat sånn jeg tenkte det skulle være.
Tross alt er det en greie når en tester ut ting, alt blir ikke som en tenker – i alle fall ikke i min verden…
Så sånn er ståa med hovedsaklig spiselig ting jeg gror om dagen.
Håper du har en fin dag med været du liker.
Her har det nemlig regnet nesten helt frem til nå, så er glad for at solen er i ferd med å titte frem.
Nå skal jeg straks sette brødene i ovnen, så jeg kan spise ferskt brød til kvelds.
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men jeg elsker planter. Jeg har haugevis av grønne planter – og en fredslilje (alle andre blomster dør av en eller annen grunn). Selv planter som noen ganger kommer med blomster, blomstrer ikke hos meg. Selv om de ikke blomstrer, ser de likevel ut til å trives godt med tanke på at de alle vokser og gror.
Jeg så det bildet med scrunchies og forsvant rett ned i minner over hvor mange forskjellige jeg hadde når jeg vokste opp. Så det er litt rart å se at de nå dukker opp igjen her og der (eller har de gjort det en stund uten at jeg har klart å få det med meg?).
Symaskin har jeg aldri hatt; når min søster fikk det så fikk jeg et keyboard jeg ønsket meg. Supert den gangen, men nå ville jeg nok heller valgt en symaskin (om jeg hadde hatt et sted å ha den og noen kunne lært meg å bruke den…).
Livet og verden utvikler seg enten vi vil eller ikke, og når det kommer til planter er jeg veldig glad for at det vokser og gror.
Om du vil se utviklingen av planteprosjektene mine, så har jeg to andre bloggposter om det. Den første er Plantelykke og den andre er Det spirer og gror.
Foreløpig er salaten ganske liten, men den vokser! Dessuten er det tydelig at det er salat (jeg har smakstestet – den er godkjent).
Joda, ugress kommer opp overalt og det er noen ganger helt greit. Grantreet mitt ville jo blitt veldig ensomt om det stod helt alene i potten. Det er vanskelig å få det frem på et bilde, men treet er nå over ett år og ser ut til å trives. Så om ti år kan jeg kanskje virkelig ha eget juletre i stua.
Hva melonen holder på med er jeg litt usikker på, men den blir i alle fall lang. Den har hatt noen blomster, men de virker til å komme til ulike tider og kan dermed ikke være til hjelp for hverandre. Nå får den i alle fall frisk luft siden jeg har flyttet den ut (det var ikke lenger plass i vinduskarmen).
Mandarinene er fremdeles litt utrolig at klarer seg så bra syns jeg, og jeg skjønner at disse to er langtidsprosjekter for å si det sånn.
For paprikaen sin del venter jeg bare på at den skal få nok lys så den blir rød og jeg kan spise den. Det er noe eget med å spise egengrodd paprika. Jeg har gjort det før og den har alltid mer farge (kjipt for matboksen) og er enda mer sprø og skikkelig saftig.
Jeg har lenge ønsket meg småbruk, men selv om jeg ikke har det foreløpig (jobber med saken…) betyr ikke det at jeg ikke kan gjøre noe. Derfor tester jeg ut ting i plantekasser for øyeblikket og det har begynt å spire.
Så var det det store spørsmålet – hva er det egentlig jeg har plantet hvor?
Det husker jeg jo ikke, men når alt vokser til enda litt mer skal jeg sammenligne det som vokser med bildene på frøpakkene.
Forhåpentligvis vil jeg da vite sikkert hva som er hvor.
En ting er sikkert; på bildet over er det karse! Jeg putter stadig nye frø i den lille potten fordi de gror så fort – og jeg spiser litt av den hver dag 🙂
Disse plantene tør jeg ikke ta ut av vinduet for å ta bedre bilder til dere. Rett og slett fordi jeg er redd det skal gå galt og at noe vil knekke av.
Fra venstre er rekkefølgen: paprika, cantaloupemelon, paprika og mandarin. Cantaloupemelonen er første gang jeg prøver og selv om jeg ikke forventer noe frukt har det vært gøy å se de søte, gule blomstene som har dukket opp. Jeg har ikke gjort annet enn å putte frø i jorda, men har innsett at dette nok er en plante som ønsker å vandre langs bakken og det har jeg ikke mulighet til der den er.
Mandarinen får for øyeblikket litt mindre lys enn den ønsker fordi melonbladene er så store at de skygger for sola.
Selv om disse paprikaene ikke er så store, er det gøy å vite at når de har stått lenge nok vil de bli røde og at jeg da kan spise dem. Hadde jeg vært flinkere til å gjødsle dem hadde de blitt større, men siden jeg stort sett bare gir de vann forblir de små.
