Plutselig forelsket…

Noen ganger er det å falle for noen helt utenfor en persons kontroll. Både heldigvis og dessverre? Jeg mener, det er så mange varianter at å vite hvem du egentlig “burde” falle for kommer ann på så mange ting.

Min forelskelse i dag skjedde i lunsjen på jobben i dag. Det kom veldig brått og overraskende på, men det er jo veldig hyggelig når sånt skjer. Jeg mener, det er jo litt småflørting her og der noen ganger, men plutselig forelskelse skjer ikke så ofte.

Over en lenger periode på jobb har jeg ikke bare vært på biblioteket hvor jeg teknisk sett jobber, men jeg har jobbet litt på kontoret og det var derfor det hele kom i stand – helt uten min viten! I dag var nemlig siste dag jeg skulle jobbe på kontoret, så at kollegaene der var så herlig at de takket meg for jobben jeg har gjort med å gi meg en blomst. En Calla – på etiketten stod det Zantedeschia Paco – og fargen er en helt nydelig lillafarge på blomstene og bladene er kraftig grønn som for å vise seg fra sin mest livsterke side.

Løperen er forresten en jeg har vevd selv for mange år siden – jeg savner å ha tid til å veve (og å huske kunnskapen jeg en gang lærte…).

Sjekk den nydeligelige lillafargen på blomstene!

Ifølge informasjonen som kom med skal den ikke stå i sterk sol, men heller litt delvis sol. Den liker seg (tydeligvis) best mellom 8 og 22 grader og om den står inne (som min kommer til å gjøre) vil den ha vann en gang i uke og om du bosetter den ute (når det er varmt nok selvfølgelig) vil den ha vann 2-4 ganger per uke. Om jeg nå skulle miste informasjonen jeg har om den går det helt greit – for nå har jeg jo skrevet det ned her!

Jeg håper inderlig jeg klarer å holde den i live (grønne planter går stort sett veldig greit, men blomster har jeg alltid større utfordringer med) – så kryss fingrene og håp at dette er et forhold som varer 🙂

Følte meg litt som en ispinne…

Å vanligvis være kald på hender og føtter kan være irriterende til tider, men vanligvis er det det hele. I det siste har jeg brukt ullgenseren jeg har strikket fordi det er kaldt, men i dag på jobb hadde jeg en annen genser på meg – og den var ikke av ull… Så selv om jeg hadde på meg pulsvarmere jeg har strikket og et sjal jeg har heklet (det lilla) var det såpass kaldt på jobb i dag at jeg etterhvert følte meg litt som en ispinne – kan ikke anbefales…

Ulempen med ispinnefølelsen er at jeg stivner litt – både i hode og kropp. Alt går saktere og jeg bruker lang tid på å tine når jeg kommer til et varmt sted. Heldigvis har jeg en vedovn i huset jeg bor – og den gir god varme som varer lenge. Så nå er jeg heldigvis ferdig med å være ispinne for i dag.

Kveldens prosjekt er dermed kanskje ikke så vanskelig å gjette seg til – jeg strikker på min nye ullgenser for harde livet (bolen er omtrent klar, og jeg ble nettopp ferdig med den første armen og har lagt opp og startet vrangborden på den andre armen…). Om jeg blir ferdig til jul er jeg likevel litt usikker på – tross alt andre ting som også må gjøres. Satser på at jeg ikke blir ispinne på jobb i morgen!

Mon tro hva jeg skal gjøre?

I går nevnte jeg at stillingen min kuttes og at jeg fra mars vil være uten jobb. Det har selvfølgelig stor innvirkning på økonomien. Likevel er et større spørsmål jeg har om hva jeg nå skal gjøre. Joda, jeg kan prøve å få meg ny jobb som bibliotekar, men siden jeg har et hus jeg eier ville det å flytte til et annet sted være en utfordring på mange områder. Jeg har nemlig sett ledige bibliotekarstillinger utlyst andre steder i landet så muligheten er tilstede.

På den annen side – nå som universet har gitt meg et spart bak – kanskje jeg skal prøve noe nytt? Det er en tanke jeg har tenkt mange ganger de siste par årene, så er dette universets måte å få meg til å faktisk gjøre noe annet? Kanskje, kanskje ikke, men jeg må uansett ta noen valg. For å kunne ta et valg må jeg vite hva mulighetene er – og det er vel der jeg sliter litt. Joda, jeg har jobbet i ulike serviceyrker så føler jeg har greie på det, men det er jo så mye annet som også kunne vært spennende. Og hva med alt jeg ikke vet om som også kunne vært spennende å prøve om jeg bare hadde visst om det?

Å velge hva en skal gjøre er ikke enkelt!

Er det mulig å finne noe jeg liker å gjøre som totalt sett kan utgjøre nok til å få en levelig inntekt? “Mange bekker små gjør en stor å” er det noe som heter – selv om det kan føles skummelt, føles det også som kanskje en god ide? Tross alt har jeg hatt fast jobb med en fast inntekt – noe som føltes trygt – helt frem til det ikke var det lenger…Når den ene grenen jeg har blir kuttet over vil jeg treffe bakken hardt og brutalt. Om jeg hadde hatt flere små grener som kunne dempet fallet, eller kanskje til og med gjort at jeg ikke traff bakken fordi det var mange nok eller de få som var var totalt sett var sterke nok til å holde meg oppe… Skjønner du hvor jeg vil?

Så hvordan setter jeg sammen, og tjener nok penger, på ting jeg trives med – også for å kunne teste ulike ting og prøve noe nytt? Hvordan lager jeg eventult en egen jobb hvor jeg kan sette sammen mange ulike ting jeg liker å gjøre? Med tanke på at de ulike tingene er blant annet: legge puslespill, strikke, hekle, hogge ved, gro grønnsaker og blomster, gå tur i skogen, skrive, ta bilder, filme, snakke og lære nye ting fordi jeg er nysgjerrig…

Om noen har noen gode ideer mottas de med STOR TAKK! (for jeg trenger tydeligvis litt hjelp til det her…)

Når pengene ikke strekker til…

Økonomi er et tema som burde oppta de fleste – selv om det ikke alltid er like hyggelig for alle. Mye har gått opp i pris i det siste: bensin, mat, strøm og renter på lån – det er vel de tingene som blir mest snakket om og som raskt påvirker oss alle.

Selv har jeg vært heldig frem til nå. Jeg har en jobb med en fast inntekt. Jeg jobber i offentlig sektor – en sektor de fleste tenker på som en “trygg” sektor når en først har fått fast jobb. Vanligvis stemmer det. Dessverre betyr ikke vanligvis det samme som for alltid. Min arbeidsgiver må spare penger og så vidt jeg vet er det flere som har mistet jobben på grunn av nedskjæringer det det siste året. Denne gangen er det min tur – så nå havner jeg snart i en situasjon jeg aldri før har vært i.

Min stilling kuttes desverre og fra mars vil jeg ikke lenger ha en jobb (med mindre noen gir meg en ny jobb?). At jeg må søke NAV om dagpenger vet jeg at jeg må gjøre, men foreløpig har jeg ikke kommet så langt. Dessuten – dagpenger er ikke mange penger. Den helt enkle kalkulatoren på NAV sine sider, om jeg forstår den riktig, forteller meg at det jeg vil få inn i måneden vil være omtrent det som går ut i fast utgifter for meg hver måned. Så hvordan jeg skal ha penger til mat, klær og bensin er jeg spent på. Enn så lenge har jeg nok klær (ønsker meg pysj til jul).

Heldigvis er jeg i en situasjon hvor jeg har spart penger fordi jeg ønsker å kunne pusse opp et hus når jeg får kjøpt det. Så jeg har litt penger i bakhånd – men de hadde jo det formålet om å kunne gi meg muligheter på et nytt bosted. Å bruke opp de pengene til å leve for var ikke planen. På den annen side, å få kjøpt hus når jeg ikke lenger har vanlig inntekt blir nok ikke så enkelt det heller… Dette vil med andre ord bli en stor overgang for meg – jeg er vant til at pengene som kommer inn hver måned rekker til det jeg har behov for – og fra mars skal jeg gå i minus hver måned?

Det blir spennende tider fremover – på flere enn en måte med andre ord….

Er du eller gjør du?

Jeg leste nettopp et blogginnlegg hos Frodith hvor hus skriver om forskjellen av å gjøre og det å være. Det er noe jeg har tenkt på mange ganger. Joda, jeg er utdannet bibliotekar, men det betyr ikke at det er det eneste jeg er. Det er heller ikke den eneste utdannelsen jeg har. Når jeg er på jobb er jeg bibliotekar naturlig nok – det er den jobben jeg har. Til en viss grad defineres vi av jobbene (og utdanningene vi har). Hvorfor gjør vi det når det er så mye mer ved oss alle?

Likevel er det det som fokuseres på – men hva om en endrer retning i livet og slutter å være den ene tingen en er “kjent” for? Det skjer for de fleste av oss flere ganger i løpet av livet. Noen overganger er lettere enn andre. Jeg har vært elev, student, skodama (jobbet i skobutikk), butikkdama (bokhandel) og bibliotekar (i flere ulike bibliotek). Hva med alle de andre tingene? Strikkedame, blogger, YouTuber, hageentusiast, leser, researcher, pusler, listeperson – jeg kan fortsette lenge. Hvorfor er det bare den jobben en har som hovedsakelig definerer oss? Er det for lettere å putte oss alle i bokser (den er veldig forståelig selv om den kan være irriterende).

Hva med de som mister jobben av ulike grunner? Hva med de som faktisk liker å jobbe via vikarbyråer så de kan prøve ut ulike ting? Hva med de som kun går på jobb for å få en lønn så de kan leve et liv de ønsker utenfor jobb? Hva med de som ikke har mulighet til å jobbe med det de aller helst vil fordi kroppen deres ikke fungerer optimalt? Hva med de som alltid har slitt med å stå i en jobb og dermed endre opp med å jobbe mange ulike jobber? Hva med de som har jobber andre ser ned på (og hvorfor ser vi egentlig ned på noen jobber mens vi beundrer andre?)?

Utdanningen jeg har som bibliotekar vil jeg alltid ha, selv når jeg blir gammel og pensjonerer meg – så hvorfor vil jeg da gå fra å karakteriseres som bibliotekar til å karakteriseres som pensjonist? Bare fordi jeg på det punktet slutter å jobbe betyr ikke det at den delen av meg plutselig blir borte – jeg vil fremdeles være den samme personen…

Sånn blir det noen lørdager – mange tanker, men få svar. Nei, jeg får vel være kokk en liten stund så jeg får lagd meg middag…

En annerledes jobbdag

Vanligvis drar jeg på jobb – fysisk, men i dag blir det jobb hjemmefra – noe jeg ikke er så vant til. På den annen side er det veldig praktisk å ha den muligheten. Å ikke måtte kjøre på jobb, men kunne ha kontordag hjemme. Eneste “ulempen” var at en del av dagens plan var å handle på vei hjem. Vel, jeg får vel gå meg en tur senere i dag (har heldigvis en butikk nær nok til det).

Starte med nye studier?

For mange år siden, når jeg startet denne bloggen var det fordi jeg ville dokumentere min reise som fulltidsansatt og deltidsstudent.

Det varte ikke så lenge, men jeg kom meg gjennom tre av åtte fag på studiet i bedriftsøkonomi før jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg likte det studiet veldig godt, selv om det var krevende (fikk gode karakterer på det jeg gjennomførte).

Selv om det nå er flere år siden, og kombinasjonene som gjorde at det på mange måter var 150% med jobbing, har jeg fremdeles lyst til å studere. Bare på en litt mer gjennomførbar måte…

Jeg liker å lære, og å lære på jobb er noe annet enn å lære via studier. Siden jeg jobber på en skole blir jeg minnet på ting jeg liker ved å studere (og noen ting jeg ikke er så glad i, men la oss fokusere på de hyggelig tingene).

Nå skal ikke jeg påstå at jeg liker alt ved et studie (det er ikke pent å juge – og ingen ville trodd på det uansett), men å løse oppgaver og det å skrive oppgaver har alltid vært noe jeg har likt. Så lenge det har vært noe som interesserer meg i alle fall. Riktignok er ikke alle oppgaver like gøy å skrive, og noe research er mer utfordrende enn annen, men totalen om en velger riktig fagfelt burde være positiv.

Sånn livet er akkurat nå, er jeg ikke klar for noen nye studier, men en eller annen gang i fremtiden vil jeg gjerne studere litt igjen. Sitte på skolebenken (enten fysisk eller digitalt) og ta inn informasjon som jeg så kan grave meg enda lenger inn i når jeg skal skrive og/eller løse oppgaver. Bare fordi det er interessant.

Det er uendelige mange valgmuligheter, men økonomi er fascinerende fordi det har så mange fasetter en kan benytte seg av. Så temaet økonomi ville nok vært hovedvalget mitt; kanskje med spesialisering i personlig økonomi. Jeg liker tall og systemer, men at det også noen ganger er litt slingringsmonn fordi vi er alle forskjellige. Så derfor tenker jeg at personlig økonomi er et emne som kan passe for meg; både å studere og kanskje jobbe med.

Så velger jeg en gang i fremtiden å studere noe mer, er det emnet personlig økonomi som for tiden står høyest på lista.

Hva ville du studert om du kunne velge helt fritt?

Studere igjen?

Jeg startet denne bloggen fordi jeg ville skrive om det å være student ved siden av full jobb – bare for å være sikker på å ikke ha for lite å gjøre… Det er flere år siden og mye har skjedd siden den gang.

Fremdeles har jeg lyst til å studere, men mindre lyst til å legge et slikt press på meg selv. Defor følger jeg ikke studier nå. Om jeg skal studere mer i fremtiden, vil det med stor sannsynlighet ha noe med økonomi å gjøre (startet tross alt på bedriftsøkonomi forrige gang).

Jeg sluttet av flere grunner, men en av dem var fordi jeg ikke hadde nok kunnskap i matematikk. Derfor prøver jeg nå å lære meg selv.

For tiden jobber jeg på en videregående skole, og siden ikke alle 1T mattebøkene var utlånt, har jeg nå en hjemme. Det er vanskelig og frustrerende for å si det mildt. Tross alt er det omtrent 20 (!) år siden jeg lærte matematikk på videregående.

Heldigvis har jeg en smart niese som går på videregående. Hun er ferdig med 1T og supersnill som har sagt ja til å gi meg tips når jeg står fast og er desperat…

Fordelen med å gjøre dette på måten jeg har valgt er at jeg ikke har noe tidspress på det og kan jobbe med det når jeg har overskudd.

Ulempen er at jeg ikke har noen lærer til å forklare meg ting jeg ikke forstår; på den annen side har jeg niesen min, så ulempen min er ikke egentlig så stor.

Dessuten liker jeg å bruke og utfordre hjernen litt; jeg tenker at den er litt som resten av kroppen – den må brukes for å holde seg bra. Så jeg driver med hjernetrim en gang i blant.

Har du noe du har lyst til å lære som du kan starte med å lære deg selv?

Helt forferdelig!

Biblioteket i Larvik har brent!

(Fotokreditering: Joachim Hellenes. Bildet er hentet fra Østlandsposten/Sandefjords blad)

Jeg sjekker ikke nyhetene ofte i helgene fordi da liker jeg å slappe av. Dermed fikk jeg et ganske stort sjokk når jeg bare skulle kjapt innom nyhetsoverskriftene i lokalavisen i dag.

Larvik bibliotek har brent.

Som bibliotekar som jobber i det lille fylket Vestfold er det naturlig at jeg har møtt mange av de ansatte på bibliotek rundt om i vårt lille fylke. Jeg har besøkt Larvik bibliotek mange ganger og jobbet også noen timer der for flere år siden.

En brann i et bibliotek gjør mitt bibliotekar- og lesehjerte vondt.

Dette er dermed en veldig trist dag for mange: de ansatte, alle de som pleier å bruke biblioteket i Larvik og alle som har et forhold til bibliotek – tankene mine går til alle de berørte. Jeg håper de tar godt vare på hverandre.

Nakenbilder på avveie?

Noen temaer er ikke hyggelig, eller enkle å ta opp, eller noe de fleste omtrent engang snakker om.

Noen ting er så ubehagelig å til og med tenke på at en ofte helst vil ignorere det og tenke at det aldri kommer til å skje deg eller noen som står deg nær.

Nakenbilder har stor spredningsfare; akkurat som en skogbrann. Alle hører om det, men håper at det aldri skjer i nærheten.

Heldigvis har noe sånt ikke skjedd med meg, men det skjer med mange.

Grunnen til at jeg nevner det her er fordi jeg nettopp har hørt et foredrag med Mia Landsem hvor hun tar opp dette viktige temaet. Et tankevekkende foredrag fra en ung kvinne, en kvinne som burde sluppet å gjøre jobben hun gjør. Et tema vi må alle bli mer beviste på, lære om, ta tak i, og ikke minst, hjelpe om noen vi kjenner blir utsatt for det.

Hjelp til selvhjelp er alltid lurt og på nettsiden til Landsem har hun mange gode tips. Ta en titt her.