Økonomi er et tema som burde oppta de fleste – selv om det ikke alltid er like hyggelig for alle. Mye har gått opp i pris i det siste: bensin, mat, strøm og renter på lån – det er vel de tingene som blir mest snakket om og som raskt påvirker oss alle.
Selv har jeg vært heldig frem til nå. Jeg har en jobb med en fast inntekt. Jeg jobber i offentlig sektor – en sektor de fleste tenker på som en “trygg” sektor når en først har fått fast jobb. Vanligvis stemmer det. Dessverre betyr ikke vanligvis det samme som for alltid. Min arbeidsgiver må spare penger og så vidt jeg vet er det flere som har mistet jobben på grunn av nedskjæringer det det siste året. Denne gangen er det min tur – så nå havner jeg snart i en situasjon jeg aldri før har vært i.
Min stilling kuttes desverre og fra mars vil jeg ikke lenger ha en jobb (med mindre noen gir meg en ny jobb?). At jeg må søke NAV om dagpenger vet jeg at jeg må gjøre, men foreløpig har jeg ikke kommet så langt. Dessuten – dagpenger er ikke mange penger. Den helt enkle kalkulatoren på NAV sine sider, om jeg forstår den riktig, forteller meg at det jeg vil få inn i måneden vil være omtrent det som går ut i fast utgifter for meg hver måned. Så hvordan jeg skal ha penger til mat, klær og bensin er jeg spent på. Enn så lenge har jeg nok klær (ønsker meg pysj til jul).
Heldigvis er jeg i en situasjon hvor jeg har spart penger fordi jeg ønsker å kunne pusse opp et hus når jeg får kjøpt det. Så jeg har litt penger i bakhånd – men de hadde jo det formålet om å kunne gi meg muligheter på et nytt bosted. Å bruke opp de pengene til å leve for var ikke planen. På den annen side, å få kjøpt hus når jeg ikke lenger har vanlig inntekt blir nok ikke så enkelt det heller… Dette vil med andre ord bli en stor overgang for meg – jeg er vant til at pengene som kommer inn hver måned rekker til det jeg har behov for – og fra mars skal jeg gå i minus hver måned?
Det blir spennende tider fremover – på flere enn en måte med andre ord….
Jeg var i ditt sted i fjor. Sluttet i stillingen jeg hadde hatt i det offentlige i tretti år. Hadde ikke helse til det yrket lenger, men er i følge NAV for ressurssterk til ikke å finne nytt arbeid.
Å gå fra Arbeid og grei lønn til arbeidsledighetstrygd var en overgang. Som deg hadde jeg oppsparte midler, så jeg merket det ikke så godt de første månedene (annet enn at sparekontoen minket)
For meg tok det noe tid å få innvilget arbeidsledighetstrygd. Det tok tid for arbeisgiver å hoste opp en attest på at jeg hadde arbeidet der i over tretti år. Arbeidskontrakten min, som jeg sendte inn var “for gammel” for NAV. De trengte en nyere, men jeg hadde jo ikke endret stilling så det var ikke så rart at jeg ikke hadde noe nyere enn den 32 år gamle arbeidsavtalen…
Så først må du registrere deg som arbeidssøker, og så kan du søke om arbeidsledighetstrygd. Mitt innstendige råd er å begynne papirmølla i god tid før du står uten inntekt, så slipper du å bruke så mye av sparepengene. (Ja, du får etterbetalt, men dog)
NAV har mange regler – ikke alle er like enkle å forstå etter min mening. En må ofte være frisk for å være syk – noe som kan falle litt uheldig ut…
Å jobbe samme sted i 32 år er imponerende, så det er synd du ikke kunne fortsette.
Må en sende inn arbeidskontrakten? Trodde poenget ville vært å sende inn oppsigelsen? Uansett, satser på at jeg finner ut av det når jeg kommer så langt. Heldigvis har jeg tid foreløpig – greit å ha noe å “kose” seg med å gjøre i romjulen? 😅
Romjula holder sikkert i massevis.
Jeg måtte sende inn arbeidskontrakt, ikke bare skriftlig oppsigelse.
Jeg har lest masse arbeidsrett, kan lovverket rimelig bra og liker å lese lover og regler. Har vært en del av livet mitt de siste tjue årene. Men NAV sitt regelverk, og fortolkning av det…. Vel, det var ikke lett å finne ut av alle irrgangene.
Lovverket kan virke komplisert, men ofte er det mer rett frem enn mange virker til å tro. NAV derimot – har så mange kriker og kroker at en noen ganger kan bli sprø av mindre… Så ønsker alle (inkludert meg selv) lykke til om en må finne ut av NAV sitt regelverk!