Denne uka var skolestart og kollegaene mine og jeg har jobbet som helter.
Vi har merket, dirigert, veiledet, guidet, lagd digitale strekkoder og lånt ut bøker i hopetall.
Det er nemlig en logistikkøvelse når omtrent et par tusen elever skal ha skolebøker. Riktignok er vi ikke helt ferdig, men mye er blitt gjort denne uken.
Elevene går på mange ulike linjer med mange ulike kombinasjoner av hvilke fag de skal ha. Noen fag er felles. Noen fag er programfag (valgfag). Noen fag er språkfag. Noen fag er spesifikke for ulike studieretninger. Dette kan skape mye forvirrig for noen og enhver.
Hyllene begynner å tømmes, men det blir mer utdeling av skolebøker neste uke. Det er fremdeles klasser som ikke har rukket å hente bøker.
Innimellom kommer det også elever som glemte en bok, eller ved et uhell tok med seg feil bok. Alt dette skal selvfølgelig også ordnes.
Denne uken har jeg vært sliten hver dag etter jobb, men jeg har også kost meg. Derfor tar jeg meg helg med god samvittighet siden jeg vet jeg har jobbet godt første skoleuke med elever på jobb.
Hektisk dag på jobb. Hvor mange andre- og tredjeklassinger på vgs-skolen jeg jobber som var innom og lånte skolebøker i dag vet jeg ikke, men de stod tålmodige i kø og ventet til sin tur.
Å vite hvilke fag de har og så finne alle bøkene de skal ha med seg. Innse at til noen av fagene skal det være flere bøker. Huske å ha med elevkortet så de får lånt. Mens luften i rommet blir dårligere utover dagen fordi det er i kjelleren og det har vært mange elever innom.
Sliten, men fornøyd når jeg dro hjem fra jobb.
Likevel. Det er behov for litt mindfullness etter en dag hvor det er så mye å gjøre.
Bare sitte og se på videoer på YouTube mens jeg fargelegger og lar tankene fly akkurat dit de føler for.
Funderer på om det blir like lange køer i morgen og tenker at det er ikke noe jeg trenger å tenke på før jeg er tilbake på jobb.
Det er mange av oss som drømmer om penger; gjerne det å vinne i lotto. En fantastisk drøm, men den gjelder dessverre de færreste av oss. Spesielt de av oss som ikke engang spiller lotto…
En av grunnen til at jeg drømmer om penger er fordi jeg ønsker meg småbruk. Jeg vil ha stor plass til å dyrke egne grønnsaker og om jeg er heldig kan jeg kanskje ha noen dyr. For å komme dit er det et visst behov for penger for å si det sånn.
Penger er noe de fleste av oss får inn på konto en gang i måneden – også kjent som inntekt. En sum med penger vi får for å bytte bort tiden vår på å gjøre noe fornuftig for andre. Dette har jeg også, men jeg har innsett at det ikke helt når opp til målet mitt med småbruk.
Heldigvis har jeg hørt at alle monner drar, så jeg satser på et vis på det.
Noen ganger får jeg penger til jul og bursdag. Selv om jeg ikke sparer dette til drømmen min, så prøver jeg å være fornuftig med dem; klær, sko, sminke (det er mange ulike definisjoner av fornuftig).
Pante flasker er både bra for naturen og kan gi noen kroner ekstra til lommebokan, men det monner ikke så mye dessverre.
Noe annet jeg har testet er ulike nettsider hvor en svarer på meningsundersøkelser. Der er det variabelt hva en blir tilbydt som betaling; noen steder er det små ting, andre steder er det gavekort ulike steder og ett sted kunne en også velge penger. Jeg har testet tre ulike, men den ene er det så lenge siden jeg har brukt at jeg ikke husker hva den heter. Jeg brukte også Toluna.com og Meningstorget. Meningstorget er den jeg har brukt mest, for selv om det ikke gir mye penger i kassa så tror jeg det er den eneste jeg har funnet som gir cash (via PayPal).
Det finnes flere måter å få penger inn på; akkurat nå kommer jeg på to til: selge ting en skal kvitte seg med uansett og selge hjemmelagde håndarbeider. Ingen av delene har jeg gjort noe særlig av.
Har du andre måter å få inn litt ekstra penger på? Kom gjerne med tips i kommentarfeltet! 🙂
Bil er dyrt – det er det ingen tvil om. Det er dyrt å kjøpe, å vedlikeholde/reparere og bensin er heller ikke alltid billig. I tillegg er det selvfølgelig forsikring og generelt verditap. Forurenser gjør den jo også. Sånn sett kan en si at det er mye negativt med bil.
For min del har jeg en del positive tanker om bil også. Joda, alt over stemmer, men jeg liker friheten når jeg har bil. Jeg er ikke avhengig av kortere avstander som jeg ville vært om jeg skulle sykle eller gå. Jeg er ikke avhengig av kollektivtrafikken. Jeg har mulighet til å kjøre dit jeg ønsker når det passer meg.
Så lenge bilen har bensin og ikke står på verkstedet selvfølgelig…
Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i kollektivtrafikk, men mange ganger er den ikke et reelt alternativ. For eksempel: om jeg vil besøke mine foreldre i en helg og skal spise søndagsmiddag ville jeg ikke rukket jobben på mandag morgen… det ville jo vært litt upraktisk.
Andre ganger kan kollektivtrafikk være helt supert. For eksempel: jeg skulle på kurs og visste at bussen gikk rett ved og var virkelig ikke sikker på hvor jeg kunne parkert; så da ble det buss. Eller i forrige uke når bilden måtte på verkstedet og den måtte repareres litt mer enn forventet så jeg ikke fikk den tilbake før neste dag; da ble det buss hjem fra jobb og til jobb neste dag.
Verkstedregningen forrige uke er grunnen til denne posten. Bilen hadde knirket bak en stund og jeg ville først og fremst ha vekk den lyden, men hadde også en følelse av at bilen trang omsorg og bestilte dermed en time til service. Selv om det ble dyrt var det et godt valg. Verkstedet fant et par ting som måtte fikses som var lurt å få gjort så raskt som mulig. De gav meg et prisoverslag og fikk bilen inn en dag til så det kunnen bli fikset. Det var da de fant ut at det var en del til som måtte byttes, noe som gjorde at totalen for alt ble en del penger for å si det sånn.
Verkstedregningen ble totalt kr 12.280 og så måtte jeg jo betale to bussbilletter (som virket som småpenger med sine totalt kr 71).
Så det er absolutt noen ganger jeg tenker at å kvitte seg med bilen kanskje ville vært en god ide.
Hvilke transportmåte bruker du mest; og har du bil?
Nå er det riktignok nesten en måned siden jeg sluttet på jobben, men sånn er det å slutte midt i ferien. Avskjeden blir ikke akkurat når det faktisk skjer. Så lørdagen som var hadde vi avskjedsfest for både min sjef og meg. Det føltes litt merkelig, kanskje spesielt siden vi begge går fra samme sted til et nytt sted – hvor hun fortsetter som sjefen min. Jeg har aldri vært i den situasjonen før.
Det var både hyggelig og vemodig – jeg har tross alt vært der i nesten 7 år (manglet bare en måned..). Fikk en nydelig blomsterbukett som nå står midt på studebordet mitt og lyser opp stua. Fikk også et gavekort som jeg (foreløpig) ikke aner hva jeg vil bruke på.
Fredag 10. august var introduksjonsdag for nyansatte på den nye jobben min. Mandag 13. august var første “ordentlige” dag på jobb, men det var også en dag med mye informasjon.
En ting jeg syns ble veldig hyggelig første ordentlige dagen var at de spanderte lunsj på alle sammen. Det var hamburger og pølser som var en helt fantastisk greie; spesielt siden jeg var veldig sulten når det endelig var på tide med lunsj. Været var varmt med masse sol. Siden det ikke var nok benkeplass til alle ble det til at en del av oss satte oss på det brunsvidde gresset. Noe som igjen gjorde at jeg ble sittende med noen jeg visste hvem var og andre jeg aldri hadde møtt før.
Noe av det jeg syns er litt skummelt med ny jobb er alt det sosiale; mest fordi jeg foreløpig ikke akkurat er best på small-talk. Hva spør du folk om? Hva snakker du med de om når du ikke vet noen ting om dem bortsett fra at dere skal jobbe i de samme bygningene fremover? Hm, kanskje jeg skal se om det finnes en bok “smalltalk for dummies”?
Jeg er spent på å ta fatt på oppgavene mine, må bare få litt mer informasjon om hva som blir mine hovedoppgaver. Uansett så blir det å låne ut skolebøker en stor ting i starten så vidt jeg kan forstå. Dessuten må jeg lære meg et datasystem som er helt nytt for meg, så det blir en interessant utfordring. Spesielt med tanke på at det systemet jeg har jobbet med til nå er det eneste biblioteksystemet jeg noen gang har jobbet med. Etter omtrent ti år med ett system lære seg et nytt system helst i løpet av den første uken kan bli en spennende opplevelse. Heldigvis er jeg ikke så bekymret for å teste ut nye ting (stort sett kan noen andre mer enn meg og kan dermed fikse det om jeg gjør noe galt).
For meg er det nok en fordel med den nye jobben, det er gratis parkering (så lenge jeg kommer tidlig nok). Innser at det nok ikke er en ting de fleste tenker på, men jeg ser på det som en ekstra bonus. Ekstra bonus føler jeg også det er at nå har jeg en egen jobb-PC. På den måten slipper jeg å risikere å måtte ta med min egen PC når jeg skal på kurs. For mange kan det være at det er en selvfølge, men noen ganger har det bare vært luksus på min gamle jobb. Skjønt, det er ikke noe som har plaget meg nevneverdig da jeg ofte liker å ta notater for hånd.
Totalt sett tror jeg at dette blir en utviklende ny jobb hvor jeg for øyeblikket er mest spent på å ta fatt på alle oppgaver som kommer mot meg.
I går var første dagen på ny jobb. Sånt er alltid litt nervepirrende og spennende – spesielt siden det er en stund siden forrige gang jeg begynte i en ny jobb.
Jeg følte det gikk ganske greit. Generelt ble jeg stående i kassa, men jeg gjorde bare en litt større bommert. Heldigvis var kollegaen min klar til å rydde opp og jeg kunne “skylde på” at jeg var ny.
Boktips var det ikke mye av, men jeg fikk i alle fall gitt noen anbefalinger. Hovedsakelig følte jeg at jeg ble kjent med kassa – det tok litt tid siden det var lenge siden forrige gang jeg har jobbet med ordentlig kasse.
Jeg skal tilbake igjen i dag og jobbe et par timer. Det var ikke planen, men jeg er glad for at det skjer siden torsdag er Handelens dag i Sandefjord og det er en veldig hektisk dag stort sett. En dag med masse tilbud og mye som skjer.
Var ikke så mye annet å melde bortsett fra at om en vet en får bra kollegaer er det ikke egentlig noe poeng å bli nervøs for første dag på jobb. Det er i alle fall noe jeg kan ta med meg til neste nye jobb jeg skal starte på i år.
Har du startet noen ny jobb i det siste? Hvordan følte du at første dagen din gikk? Ble du godt tatt imot?
Dagen i dag er litt vemodig samtidig som jeg ser fremover til nye eventyr. I dag er nemlig siste arbeidsdagen min på Sandefjord bibliotek.
Jeg begynte i den jobben høsten 2011 og føler jeg har lært mye der. Dessuten har jeg stadig utfordret meg selv ved å gjøre ting jeg ikke kan – heldigvis har det i de aller fleste tilfellene gått veldig bra. Overraskende bra vil jeg kanskje si i enkelte tilfeller – i alle fall etter min mening. En del andre virker til å ha ment at en del av de tingene selvfølgelig har gått bra, og at jeg er den eneste som var overrasket over at det gikk bra. Så det er alltid hyggelig at andre tenker jeg vet hva jeg holder på med og gjør en god jobb! (kanskje jeg burde bli flinkere til å skryte av meg selv?)
Det har vært oppturer og nedturer og bortoverturer. Det har vært mange kollegaer; noen har kommet og gått som vikarer, noen har funnet andre jobber, noen har pensjonert seg, og mange har fortsatt. Det har vært organisasjonsendringer og kommunesammenslåing. Det har vært forvirring og kommunikasjon. Det har vært frustrasjon og glede. Best oppsummert: det har med mennesker å gjøre på alle mulige måter.
Det er mange jeg kommer til å savne, men siden jeg fortsetter å bo i samme by er det ikke så vanskelig å dra innom å si hei!
Nok et kapittel i min bok er avsluttet, men nye kapitler skal skrives.
Å si opp en 100% fast jobb uten å ha en ny jobb tror jeg er noe av det skumleste jeg har gjort mot meg selv noen gang.
Om du har tenkt tanken noen gang håper jeg virkelig du tar alle mulige alternativer med i betrakning fordi det er skummelt og kan fort gå galt.
Heldigvis er jeg min egen lille suksesshistorie for øyeblikket føler jeg. Etter å ha sagt opp jobben snakket jeg med daglig leder i en bokhandel hvor ei venninne av meg jobber. Hun kunne ikke gi meg mye jobb, men mulighet for noen lørdager og kanskje et par timer her og der om andre ble syke eller ønsket ferie. Yes, tenkte jeg, da er jeg på vei – jeg har en start.
Omtrent samtidig som jeg sa opp jobben ble det også utlyst en stilling et sted hvor jeg kjenner et par av de som jobber der. Siden jeg visste at det var et bra sted å jobbe, så søkte jeg. Riktignok var det på en 80% stilling, men allerede da hadde jeg blitt forespeilet å kunne jobbe noe i bokhandelen så det tenkte jeg ville gå greit.
Foreløpig er jeg ikke akkurat verdensmester på å skrive jobbsøknader – jeg syns det er vanskelig å skulle selge seg selv på en god måte uten å sette nesa i været og bli høy på seg selv. Heldigvis fungerte jobbsøknaden jeg sendte godt nok til at jeg ble innkalt til intervju. Alltid litt nervepirrende syns jeg. Følte jeg hadde gode sjanser da jeg fikk vite at de bare hadde innkalt to stykker; rett og slett litt priviligert. Ble ganske optimistisk av både den opplysningen, og at det var et sted jeg visste jeg ville passe inn.
Gleden da jeg fikk en mail med jobbtilbud var ganske stor for å si det sånn. Det helt utrolige (etter min mening) er at den jobben starter litt over en uke etter at oppsigelsen min er ferdig. Overgangen der kunne nesten ikke vært mer perfekt.
Så å gå uten jobb, måtte finne god økonomiske løsninger, søke jobber og bli bekymret var tydeligvis ikke i kortene for meg denne gangen. Noe jeg selvfølgelig er utrolig glad for. Jeg kunne ikke hatt mer flaks – rett person til rett tid med rett kompetanse – så ikke egentlig bare flaks, men også mye hard jobbing. Kompetanse er tross alt noe jeg har opparbeidet meg over mange år i arbeidslivet.
Så det jeg trodde ville bli en serie med bloggposter om hvordan livet mitt som arbeidssøker mellom jobber ville være, ble til to bloggposter om hva som kan skje om en snakker med venner, har gode kontakter, har jobbet hardt og har en kompetanse det er bruk for. En liten selvtillitsboost for meg ble det også når det ordnet seg så effektivt på begge stedene jeg nå skal jobbe.
Det siste året har jeg vekslet mellom tankene om at ingenting fungerer og alt er dritt, til at alt ordner ser til slutt. De to tankene har byttet plass utallige ganger av ulike grunner og livet har derfor føltes som en berg-og dalbane i lang tid.
For over ett år siden kulminerte det og jeg ble sykmeldt. Etter det har det vært mye opp og ned. Jeg hadde et halvt år hvor jeg jobbet på et annet fysisk sted enn hva jeg var vant med, noe som var positivt for meg. Jeg søkte meg også et par jobber. Fikk et intervju på en av dem, men fikk dessverre ikke den jobben. En god stund vurderte jeg å si opp jobben, men siden jeg ikke hadde noen ny jobb å gå til føltes det alt for skummelt. Så jeg ble.
Etter et halvt år på et annet sted var jeg tilbake der jeg pleide og jeg merket at det ikke var stedet for meg lenger. Jeg ble fremdeles påvirket negativt – noe hadde bare satt seg i kroppen og nektet å slippe taket. Så jeg fortsatte en god stund å vurdere frem og tilbake. Skulle jeg virkelig tørre å si opp jobben uten at jeg hadde noen ny jobb?
Skummelt som det var følte jeg likevel at det var det beste valget for meg. Heldigvis er jeg forholdsvis økonomisk av meg, så det var en ting jeg ikke var så bekymret for. Jeg har en del sparepenger, så det gjorde at den biten av det hele virket mindre skummel. Så jeg sa opp.
