Å vanligvis være kald på hender og føtter kan være irriterende til tider, men vanligvis er det det hele. I det siste har jeg brukt ullgenseren jeg har strikket fordi det er kaldt, men i dag på jobb hadde jeg en annen genser på meg – og den var ikke av ull… Så selv om jeg hadde på meg pulsvarmere jeg har strikket og et sjal jeg har heklet (det lilla) var det såpass kaldt på jobb i dag at jeg etterhvert følte meg litt som en ispinne – kan ikke anbefales…
Ulempen med ispinnefølelsen er at jeg stivner litt – både i hode og kropp. Alt går saktere og jeg bruker lang tid på å tine når jeg kommer til et varmt sted. Heldigvis har jeg en vedovn i huset jeg bor – og den gir god varme som varer lenge. Så nå er jeg heldigvis ferdig med å være ispinne for i dag.
Kveldens prosjekt er dermed kanskje ikke så vanskelig å gjette seg til – jeg strikker på min nye ullgenser for harde livet (bolen er omtrent klar, og jeg ble nettopp ferdig med den første armen og har lagt opp og startet vrangborden på den andre armen…). Om jeg blir ferdig til jul er jeg likevel litt usikker på – tross alt andre ting som også må gjøres. Satser på at jeg ikke blir ispinne på jobb i morgen!
