Jeg er (tydeligvis) ikke en av de. Jeg dro i tråden, kunne føle at undertøyet jeg stod med i den andre hånden flyttet på seg så tråden var helt klart i forbindelse med noe. Burde jeg stoppet noe tidligere? Helt sikkert, men det gjorde jeg ikke.
Så nå blir neste mål å finne en nål så jeg kan sy fast tråden igjen (den ble veldig fort mye lenger enn det den var i utgangspunktet – sånn er det ofte når ting rakner).
Tross alt er den ganske så ny og ikke slitt i det hele tatt, ja, bortsett fra den tråden som rakner litt da…heldigvis er det mulig å fikse det. Det er fordelen med at tråden fremdeles sitter fast og det faktum at jeg både har nål jeg kan bruke og at jeg har sydd sammen småting før.
Noen ganger har jeg et behov for å gjøre ting, men også å ikke tenke samtidig. Gjerne kan det også være noe nyttig. Sammen er ikke det nødvendigvis den enkleste kombinasjonen, rett og slett fordi de fleste ting fordrer at en tenker noe.
Heldigvis for meg er jeg ganske god på å strikke rettmasker – om garnet er greit nok (det vil si at det ikke lett deler seg) – trenger jeg ikke engang se særlig på strikketøyet. Jeg kan bare la hendene holde på mens jeg ser tomt ut i hagen (på snøen) og lar tankene fly akkurat dit de ønsker.
For øyeblikket betyr det at jeg strikker et babyteppe i rillestrikk. Garnet er Trysil Babygarn i 100% merinoull. Enn så lenge er det bare i mørkeblått, men det vil bli innslag av to ulike gråfarger. Her snakker vi kosestrikk etter min mening!
Jeg nærmer meg slutten på nøste to. Siden jeg også strikker på andre ting, vil det ta noe tid før jeg er ferdig. Flaks for meg at det ikke er noen tidsfrist! 25. oktober er dagen jeg startet teppet.
Forresten, jeg bruker rundpinne med tykkelse 3 mm og startet å strikke onsdag 25. oktober – så jeg blir absolutt ferdig før nyttår!
Å kjøpe noe i butikken er forholdsvis enkelt – de fleste ting kommer med en pris. Den prisen er vanligvis ganske fast (den hender jo at det er salg innimellom), men det finnes selvfølgelig variasjoner. Når det for eksempel gjelder ulike klesplagg har det innimellom å gjøre med butikken en handler i, om det er et kjent merke, kvalitet (noen ganger henger det sammen med pris – andre ganger ikke så mye…).
Greit nok. I de tilfellene vet en hva en har å forholde seg til, og det er sjeldent folk pruter eller diskuterer på pris.
For de privatpersonene som for eksempel strikker og ønsker å selge det de har strikket – da blir det plutselig værre. For det første er de mange vant til lave priser. Mange vet heller ikke hvor mye garn koster, ei heller hvor mange timers arbeid det faktisk er å strikke ulike ting.
Selv har jeg ikke solgt så mye av det jeg har strikket (men jeg håper å starte med det snart), men jeg syns at prissetting virket utfordrende så jeg ble med i en facebook-gruppe hvor det diskuteres hvilke priser som kan settes på ulike gjenstander. Der foreslås det mildt sagt varierende priser.
Enn så lenge har jeg ikke postet noe i gruppen for å spørre om pris, men det er interessant å se hvor ulike forslagene er. Nettopp nå så jeg en som spurte om hjelp til prissetting på noen luer – prisforslagene varierte fra kr 200 til kr 400 – altså det dobbelte.
Hvordan skal strikkere (og heklere og vevere og syersker for den saks skyld) klare å holde seg på et godt prisnivå? Dessuten, noen selger til gi-bort priser hvor de knapt dekker utgiftene til garn (eller de selger med tap), mens andre tar seg godt betalt (men de vil kanskje slite med å få solgt til prisen de ønsker?).
Mitt poeng med å selge håndlagde sokker, pulsvarmere og lignende vil ikke være å tjene en fulltidsinntekt – det tar tross alt alt for lang tid å strikke til at det ville vært mulig, men å få noe igjen for jobben en har gjort? Det syns jeg bare ville vært realt.
Strikking er fremdeles en artig greie (i alle fall i min mening). Garn har jeg (fremdeles) en god del av selv om mye for tiden er pakket vekk så jeg ikke helt vet hva jeg har.
Det nyeste tilskuddet jeg er ferdig med er jeg veldig fornøyd med (kanskje noen andre også vil bli så fornøyd at de kjøper de til og med?). Mellomlange pulsvarmere – 14 cm for å være ganske nøyaktig. Garnet er Fin og består av 50% babyalpakka og 50% silke så her snakker vi en herlig mykhet og selv om de kanskje ikke er de helt varmeste, har jeg tro for at de likevel ville varmet nok for de fleste?
For meg er det viktig at et par er like og dermed ble det noen gram igjen av garnet (akkurat hvor mange er jeg usikker på for jeg har ikke veid, men kanskje 2-3 gram eller noe?). Utfordringen her blir de ekstra grammene – hva gjør jeg når det er såpass lite at jeg ikke kan få brukt det til noe fornuftig (eller kanskje noen har noen gode ideer jeg kan teste ut?)?
Uansett; jeg brukte fem dager og tenker at en grei pris ville vært kr 250 for paret – hva tenker du om den prisen? (jeg er usikker på hva garnet kostet når jeg kjøpte det, men flettene er litt kålete å strikke så det er litt jobb)
For meg er strikking en del av et godt liv. Annet håndarbeid også for så vidt, men jeg rekker ikke gjøre alt på en gang.
Høsten er kommet – det er tross alt oktober nå. Vinteren kommer etterhvert, men først er det en snikende kulde som kommer – med varmende sol om dagene (om den titter frem i alle fall). På hustrige dager er det kjekt å ha noe som kan hjelpe med varmen, og da er pulsvarmere et godt tilskudd til garderoben.
Da jeg var liten lærte jeg en sommer hvor det var veldig varmt at det å ha isende kaldt vann på håndleddene var gull for å kjøle seg ned. Den lærdommen har jeg tatt med meg videre i livet og innsett at det burde gjelde andre veien også. Om det er kjølig og en trenger litt ekstra varme, så er det viktig å holde håndleddene varme – altså er strikkede pulsvarmere (gjerne i noe ullgarn) en genial oppfinnelse. De kan dessuten strikkes på så mange ulike vis i så mange ulike garn (også i bomullsgarn om en syns ull klør, selv om bomull ikke blir like varmt).
En annen artig ting med pulsvarmere er at du ikke trenger mer enn et nøste, men det kommer noen ganger litt ann på hvilket garn du bruker og hvor mye mønster og hvor lange du strikker dem.
Pulsvarmerne i dette innlegget er strikket i løpet av den siste måneden, så det tar ikke så lang tid å strikke de heller.
Jeg håper å få solgt noen av pulsvarmerne (og andre ting jeg har strikket – og heklet) etterhvert; kanskje noen vil kjøpe for å ha selv eller gi bort som julegaver kanskje?
Endelig har jeg strikket noe praktisk for meg selv: rumpevarmer!
Å bli kald på rumpa – spesielt om vinteren – bare fordi jeg innimellom liker å gå med skjørt, er fryktelig irriterende. Dermed har jeg fundert en stund på hvordan jeg kunne hjelpe meg selv. Nå har jeg kanskje funnet løsningen.
Rumpevarmer er mitt navn på det; mønsteret jeg har brukt heter Winter Warmer og kaller det for ullshorts (eller, de kaller det tydeligvis for tights). Uansett, jeg kjøpte garn og var spent på hvordan det ville gå.
Når den ligger på gulvet ser den litt pussig ut, men den er ganske fin på 😊
Svaret er at det gikk kjempefint, men jeg har noen ideer til små endringer jeg vil gjøre om jeg strikker en til.
For eksempel må jeg finne en måte å gjøre linningen med like mange masker, men likevel ha litt mer hold i den. Beina kunne kanskje vært et par masker videre og istedefor å sy sammen kilen (jeg klarer ikke å sy så det blir helt flatt) må jeg lære meg å strikke den sammen.
Når jeg felte av nederst på beina (som slutter litt over knærne mine) brukte jeg en felling som er litt mer elastisk enn den fellingen jeg vanligvis bruker.
Så jeg håper at denne vil gjøre susen til vinteren. Den var både artig å strikke og det gikk fort, så jeg håper det er noe jeg vil bruke mye for jeg har lyst til å strikke en til!
Å strikke sokker, spesielt nå som jeg strikker de fra tå-opp, er alltid en glede. Så egentlig burde jeg passe på å alltid ha passende garn til å strikke sokker av. Det kan være litt utfordrende siden jeg for tiden har gitt meg selv forbud mot å kjøpe garn (jeg har garn i haugevis – riktignok er mesteparten pakket bort i esker for øyeblikket).
På den annen siden jeg har strikket ferdig et par sokker (og jeg har startet på nok et nytt par).
Garnet disse sokkene er strikket i, er det samme garnet jeg brukte til å strikke et ullpledd (som også er pakket ned for tiden).
Det ser kanskje ikke ut som bonanza-stemning siden jeg bare viser frem ett par sokker, men jeg har omtrent fem-seks-syv par eller noe pakket ned som egentlig er klare for salg (men de er som det meste annet: pakket ned i en eske…). Kanskje jeg kan lage en samlepost (om jeg finner esken med ferdige arbeider) hvor jeg kanskje kan få solgt noe av det? Mye av det ville passet perfekt som julegaver!!
Om du driver med håndarbeid – hvilke typer håndarbeid? Selger du noe av det (i så fall hvor og hvordan)? og hvordan i svarte svingende klarer du å finne ut hvilke priser du burde legge deg på?
Nå som jeg midlertidig bor hos mine foreldre (leter desperat etter hus…), er egentid blitt enda viktigere enn det var før. Som den introverten jeg er som trives godt alene, har overgangen til å bo med andre mennesker vært slitsom.
Egentiden jeg fikk halve dagen på torsdag og hele fredagen – spesielt det å være alene når jeg stod opp i går – var fantastisk! Alt jeg gjorde var kanskje ikke det mest nyttige i det store bildet, men det var viktig for meg – dermed var det nyttig.
Strikke gjør jeg uansett, men å strikke mens jeg ser på YouTube er det blitt lite av de siste ukene. Så i går benyttet jeg sjansen. Noe annet jeg gjorde startet jeg med på torsdag og avsluttet i går og er utrolig overrasket over hvor fort jeg klarte å gjøre det.
Tross alt er dette et puslespill med 1.500 brikker! Dette har jeg kunnet bruke et par uker på tidligere, men har nå erfart at om jeg ikke gjør så mye annet så kan jeg gjøre det på bare to dager?
Hva andre gjør med sin egentid spiller ingen rolle for min del, men pusling, strikking og YouTube-titting var det jeg hadde behov for. For det er en greie – vet du hva du selv behøver eller er du så opptatt med andre hele tiden at du glemmer å tenke over hva du selv har behov for?
Strikking og hekling er greit nok i seg selv. Å gjøre det basert på et mønster kan være tidvis utfordrende – spesielt om en ikke er vant til å lese mønster. Dermed går jeg noen ganger for å kjøre mitt eget løp.
Det er artig å ha en ide, kanskje finne inspirasjon ulike steder og så sette seg ned å lage noe som ligner på det en har tenkt i hodet. Sånn har jeg gjort mange ganger. Noen ganger slår det til, mens andre ganger har jeg ikke helt nok kunnskap til å vite hvordan jeg skal klare å få til det jeg ønsker.
Riktignok kunne jeg sikkert lett etter et mønster på nett (for mine mønster-ting er pakket ned – i en eske – som jeg ikke helt vet hvor er…), men jeg vet jo akkurat hva jeg ønsker – jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Derfor er jeg spent på om noen kan hjelpe meg.
Jeg skal hekle et sjal og jeg har et utgangspunkt, men det har ikke helt formen jeg ønsker meg. Det er for spist og ikke bredt nok.
Å tegne i Canva er ikke min sterke side, men jeg har gjort et forsøk:
Jeg ønsker det bredt nok til å enkelt knyte rundt meg, men ikke så langt at det rekker ned til knea… “Mønsteret” jeg har brukt så langt var å starte med 8 luftmasker og ta det sammen med en dobbeltstav i første luftmaske. Så har jeg startet hver omgang med 8 luftmasker og resten av raden har vært 1 dobbeltstav i raden nedfor og 4 luftmasker (er denne forklaringen egentlig forståelig for noen andre enn meg?). Dette har gjort at hver rad øker med en firkant. Jeg burde øke hver rad med to firkanter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til å se pent ut…
Så om du har noen gode ideer – eller tips, kan du gjerne skrive det i kommentarfeltet 😇
Noen ganger lurer jeg på hva verdien av ting er. Enkelte ting er forholdsvis enkelt å gjette seg frem til – ting en kjøper i vanlige butikker hvor de fleste (eller alle?) ting har prislapper på (men en gang i blant er det faktisk mulig å prute – selv her i Norge).
Andre ting er vanskeligere å vite verdien av. Møbler en selger som privatperson på nett for eksempel. Eller hus. Eller egenprodusert håndarbeid…. Akkurat nå er det vel kanskje den siste (håndlagde ting) jeg er mest nysgjerrig på. Riktignok har jeg vært nysgjerrig på det en stund, men foreløpig har jeg ikke testet ut priser for å si det sånn…
For håndarbeid kan det være utfordrende å vite verdien. Garn koster en del. Produksjonstiden på for eksempel et par pulsvarmere (eller andre ting for den saks skyld) kan variere stort. Et par helt enkle og korte pulsvarmere vil være mye raskere å strikke enn et par lengre med mer mønster.
Nå har riktignok ikke de jeg nettopp har strikket mye vanskelig mønster, men jeg har jo også andre ting jeg gjør i løpet av en dag. Kanskje jeg en gang burde regne på antall timer jeg bruker? Jeg vet i alle fall at disse startet jeg på tirsdag 29. august og avsluttet på søndag 3. september (men jeg festet trådene mandag 4. september – så jeg burde kanskje regne med den dagen også?). En ting er sikkert – jeg brukte ikke hele dagen alle de dagene (6 dager) – tross alt måtte jeg bli ferdig med å tømme og vaske huset og overlevere nøkler fordi salget var i boks og overtakelsen var 1. september. Likevel vil jeg tro jeg strikket et par timer hver dag, noe som gir meg omtrent 6 dager gange 2 timer per dag = 12 timers arbeid. Garnprisen på dette garnet (“Fin” med 50% babyalpakka og 50% silke) ser ut til å ha vært kr 89,- for ett nøste (nå kr 53,- på salg).
Sannsynligheten for å få god timebetaling er forsvinnende liten med håndarbeid, men hva ville du tenkt at prisen på et sånt par med pulsvarmere burde være? (Husket du å ta med garnprisen?) (og alle arbeidstimene?)
Det viktigste spørsmålet: Hva ville du vært villig til å betale?
