Siden jeg ble ferdig med nok en lue, med en teknikk som var ny for meg, måtte jeg finne på noe annet.
Å hele tiden ha prosjekter gående er noe jeg er avhengig av – og det er helt greit. Riktignok tar det noen ganger litt tid å finne ut av hva det neste prosjektet skal være, men jeg kommer alltid opp med noe.
Så det nystartede prosjektet er allerede på andre starten sin. Sånn går det nemlig når en har en ide til et mønster, men glemmer å ta med noen masker i prosessen fordi en ser seg blind på tall fra en bok og glemmer å tenke selv.
Heldigvis kom jeg ikke så langt før jeg innså problemet. Så da føltes det ikke så ille å rekke det opp for å tenke gjennom mønsteret en gang til, gjøre matten og så legge opp på nytt med noen flere masker.
Dermed kom jeg ikke så langt i går kveld. Tross alt må logikken stemme for at mønsteret skal kunne fungere.
Jeg startet å strikke på et pannebånd. Grunnen var fordi jeg hadde ikke mest garn igjen, og tenkte at det er garantert nok til et pannebånd i det minste.
Når jeg kom et stykke på vei, innså jeg at garnet nok ville rekke lenger enn jeg først trodde.
Dermed fortsatte jeg. Tenkte det kanskje kunne bli et litt bredt pannebånd…men siden jeg begynte å innse at jeg hadde nok garn så det kanskje kunne bli en lue..fortsatte jeg litt til.
Passet greit, for jeg fikk strikket det til en lue. Riktignok var det litt utfordrende på slutten fordi jeg ville fortsette stripene hele veien, men det gikk på et vis. Dermed ble pannebåndet til en lue istedefor.
Kan innrømme at om jeg hadde visst at det skulle bli en lue, så ville nok den ensfargede vrangborden vært et par flere runder. At jeg likevel nå sitter igjen med små rester, får heller bare være. Jeg fikk strikket et teknikk jeg ikke har testet før og som jeg ikke vet hva heter på norsk (om du vet, kan du gjerne fortelle det til meg) – på engelsk heter det i alle fall “helical knitting”.
I mange år nå har jeg brukt en liten bolle jeg arvet fra min farmor til å ha småsaker i når det kommer til håndarbeid. Den har vært for liten en stund nå, eller, egentlig i flere år… så jeg har vurdert å finne en erstatter.
Jeg kommer aldri til å kvitte meg med den lille bollen, men den får nok en endret bruk.
For i går fikk jeg årets bursdagsgave litt tidlig (har bursdag i påsken). En større bolle til strikketingene, så nå får jeg godt plass til alt i en bolle. Så praktisk når jeg tar den med fra rommet til stua og tilbake igjen. Mesteparten av tingene ble flyttet over til ny bolle, men noe er igjen i gammel bolle fordi det ikke brukes så mye.
Den nye bollen har min far lagd, og jeg er allerede veldig fornøyd med den 🥰
Krysser fingrene for at jeg snart finner hus å kjøpe, for jeg har fått et problem…
Nettopp blitt ferdig med to nye luer; strikket motsatt vei av hverandre fordi jeg ville teste (og få skrevet ned et enkelt mønster til de begge). Gøy å lage ting, bli ferdig med å lage ting, men så blir jo spørsmålet: hva nå?
Problemet er nemlig at jeg fremdeles har en god del garn, men mesteparten er pakket i esker og jeg vet ikke helt hvilke esker og hva som er hvor. Så nå har jeg begynt å slippe opp for “logisk” garn. Det vil si store nok mengder av likt garn til at jeg kan lage noe fornuftig av det.
Joda, jeg kunne sikkert enkelt løst problemet ved å bare kjøpe mer garn, men poenget er jo at jeg må jo ha penger, plass og mulighet til å flytte det med meg… Så hva gjør jeg med håndarbeid akkurat nå?
Det letteste ville vært å kjøpe garn, men det betyr jo at jeg får enda flere ting som må flyttes når jeg flytter. Dessuten, hvor lang tid skal det egentlig ta før jeg klarer å finne et hus jeg har råd til å kjøpe (og ikke penger til å fikse det med en gang for å si det sånn…)?
Uansett, i dag er det nydelig sol ute men foreløpig sitter jeg inne med vått, nyvasket hår – og jeg har ingen planer om å gå ut i kulda med vått hår…
Tester nye ting om dagen, og ikke alt går som jeg ser for meg. Er det noe nytt? Nope, men jeg trodde det ville gå bedre?
Når en legger luer på gulvet for å ta bildet av dem vil de alltid se pussige ut. Uansett. Lua til høyre i bildet er ferdig. Den strikket jeg ovenfra og ned og brukte to nøster. Lua til venstre strikker jeg nedenfra og opp; men det er ikke ferdig. Jeg hadde to nøster til lua til venstre også, og den eneste forskjellen er strikkeretningen – likevel blir det for lite med to nøster til den venstre lua.
Mysterium! Lik lue, likt garn, samme mønster – den ene klarte seg fint med to nøster, den andre blir det alt for lite garn til. Jeg skjønner det virkelig ikke! Tross alt er det eneste ulike strikkeretningen, men det burde ikke spille en rolle når alt annet er likt?
Vel, da er det ikke noe annet å gjøre enn å rekke opp lua til venstre, lage vrangborden litt kortere og så blir de nesten like. Skal ikke være bare enkelt med å strikke en enkel lue tydeligvis.
Meningen er å brette opp vrangborden – da blir det to lag over ørene som i alle fall er der jeg har mest behov for ekstra lag 😇
Når det gjelder håndarbeid, har jeg innsett at jeg får dilla på ting. I høst var det for eksempel pulsvarmere – det ble mange av dem (og et gratis mønster).
Her om dagen prøvde jeg noe jeg ikke hadde gjort før (ja, jeg har nok litt av Pippi i meg?) og det gikk ganske bra. Jeg strikket nemlig min første lue. Så ble det to til i rask rekkefølge, så da var de tre.
For øyeblikket jobber jeg med lue nummer fire, men den er litt vanskeligere for der har jeg ikke noe mønster å ta utgangspunkt i.
Hvorfor har jeg lue-dilla for øyeblikket? Vel, det har med garnlageret å gjøre. Eller, mer riktig så har det med hvilket garn jeg har tilgjengelig å gjøre. Tross alt bor jeg fremdeles på pikerommet hos mine foreldre og det meste av tingene mine er pakket i esker jeg ikke helt har tilgang til om dagen. Så da blir det å finne løsninger med det garnet jeg faktisk har tilgjengelig – og siden det begynner å minske så er det om å gjøre å finne mindre prosjekter å lage.
Det blir nok snart noen flere pulsvarmere også, fordi luene bruker omtrent to nøster med garn. Pulsvarmerne trenger sjeldent mer enn ett nøste.
Leter stadig etter hus å kjøpe, for når jeg flytter vil jeg i det minste finne igjen noe av garnet som er pakket bort…
Det er viktig med variasjon – det er i alle fall det jeg har hørt?
På den annen side er det noen ganger greit å velge. Utfordringen er når jeg vil strikke noe, men ikke har mønster og kunnskapen heller ikke er helt tilstrekkelig. Derfor blir det å prøve seg fram. Prøve, feile, og prøve igjen. Repetere prosessen til det blir slik en ønsker.
For øyeblikket tester jeg ut luer. Eller, jeg tester ut å lage min egen lue. Den første ble ikke helt som tenkt for å si det sånn, dermed begynte jeg på den andre.
Pussige tutter opp der jeg har lagt ut masker var ikke helt min greie – jeg syns rett og slett ikke det var så fint.
Dermed testet jeg andre maskeantall og tror jeg nå blir mye mer fornøyd. Satser i alle fall på at det blir resultatet.
Riktignok har jeg hverken fått jobb eller funnet hus, men jeg har likevel hatt en god start på dagen i dag.
Jeg festet nemlig alle trådene både på ullshortsen, og på lua jeg strikket ferdig allerede i går. Min første lue faktisk.
Selvfølgelig ser jeg noen ting jeg kan forbedre, men det er jo noe av utviklingen med håndarbeid. Å lage noe og være fornøyd med det en har lagd, men også kunne se ting en kan forbedre. På den måten blir jeg litt bedre for hver gang (kanskje).
Med tanke på at det tar tid å feste tråder, kanskje spesielt i mørkt garn (?), er det nå blitt et godt stykke ut på dagen føler jeg. Tross alt var jeg oppe før syv, så jeg har også rukket å spise frokost.
Været er kjølig i dag, men fint (sola tittet frem mens jeg festet tråder) så det blir nok en gåtur ute i dag – og jeg satser på at jeg ikke er like uheldig som jeg var på gårsdagens gåtur.
Riktignok startet jeg på nytt prosjekt i går (ikke i dag), men det er likevel store muligheter for nye ting i dag også.
Jeg har ikke blitt ferdig med å feste trådene på ullshortsen, for trådfesting har jeg en stygg tendens til å utsette… Så i går startet jeg på noe jeg aldri har gjort før: jeg startet å strikke på en lue.
Tross alt har jeg begrensede mengder med likt garn igjen, så her er det om å gjøre å benytte garnet jeg har til mindre ting. På den måten får jeg både lagd ting og brukt opp noe mer av garnet jeg for tiden har tilgang til. (du kan tro jeg gleder meg som en liten unge til når jeg endelig vil ha tilgang til alle tingene mine igjen).
Mønsteret var et av de enkleste mønsterene jeg kunne finne som brukte garn jeg hadde; Eiken fra Drops design. Garnet er Karisma fra Drops som jeg brukte til genseren min jeg nettopp ble ferdig med, men foreløpig ikke har rukket å bruke enda (dessuten er det blitt varmere…).
I går ble jeg ferdig med delen jeg liker best: selve strikkingen. Så nå er det bare å feste alle trådene.
Trådfesting er delen jeg liker minst og som jeg alltid føler tar lengst tid i forhold til hva som er mulig å se av fremgang. På den annen side – det må gjøres.
Så i dag blir det å feste tråder på ullshortsen (jeg håper jeg blir ferdig i dag, men det er noe jeg bruker lang tid på). I tillegg til alle andre ting jeg ønsker å få gjort selvfølgelig… Tross alt er det søndag og da må det bli litt kos. For eksempel startet jeg dagen med en kopp te, så var det å lage eggerøre til frokost, og nå er jeg her 😊
